– Dette er den groveste kirkeasylsaken jeg har sett. Det handler særlig om hvordan politiet behandlet familien da de i februar gikk inn i kirkeasylet på Fitjar, sier forsker Elise Kipperberg ved Universitetet i Stavanger til Vårt Land.
Mente bedehus ikke regnes som kirke
23. februar ble en afghansk familie på to voksne og tre barn hentet ut av et bedehus på Fitjar i Sunnhordland.
Familien påberopte seg kirkeasyl, men politiet mente bedehuset ikke var å regne som en kirke, og brøt seg inn i bygningen. Aksjonen utløste en voldsom debatt.
Familiens advokat har levert to omgjøringsbegjæringer for at de skal få bli i Norge. I mars søkte familien på nytt kirkeasyl i Hønefoss kirke. Her er familien fremdeles i påvente av at ankesaken skal opp for Borgarting lagmannsrett i juni neste år.
I oktober anmeldte Frank Håvik, pastor for menigheten Nytt Liv, Politiets utlendingsenhet (PU) for å ha aksjonert mot bedehuset han er forstander for.
«Politiet [ ...] tok heller ingen hensyn til at de ville måtte håndtere tre mindreårige barn i kampaksjonen», het det i anmeldelsen.
Bekymret for seksåringen
I forbindelse med den siste omgjøringsbegjæringen, slår en barnepsykiatrisk utredning fast at de tre barna på ett, tre og seks år ble påført store skader som følge av aksjonene til PU.
Særlig er man bekymret for den psykiske helsen til seksåringen.
«Barnet vurderes påført skade gjennom politiets håndtering av familien under pågripelsen mars 2017 og februar 2018», heter det i utredningen, ifølge Vårt Land.
De to psykologspesialistene bak utredningen slår fast at gutten har fått posttraumatisk stressforstyrrelse og mener han trenger å leve i trygge rammer i påvente av en konklusjon i familiens ankesak.
UNE: – Forsvarlig vurdering
Pastor Håvik og familiens øvrige støttespillere har bedt om at familien får bli i Norge frem til ankesaken skal opp for lagmannsretten til sommeren.
Men Utlendingsnemnda (UNE) sier opplysningene som nå kommer frem ikke tilsier at familien skal få lov å bli i landet inntil videre.
– Vi har vurdert helseopplysningene i saken, og mener vår konklusjon og vurdering av barnas situasjon er forsvarlig, sier seksjonssjef i UNE, Ingun Halle, til Vårt Land.
Selve omgjøringsbegjæringen vil først bli behandlet etter lagmannsretten har behandlet saken.