For selv om både kulturminister , landbruksminister og helseminister forsikrer at dette er de mot, så stemmer de for. Så det er ikke barnemat, men det er det det er.
Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet har sterkt frarådet å tilsette barnematen flere vitaminer, mineraler og aminosyrer, og Forbrukerådet er bekymret for norske barns helse. Men hva hjelper vel det, når EU har talt. For selv om flertallet av det norske folk sist de fikk sjansen til det, stemte mot EU fordi det var viktigere å opprettholde vår medbestemmelsesrett, så er det ikke det norske folks mening som teller.
Byråkraten i direktoratet som skal passe på barnas helse sier at når vi ikke får lov til gi barna den maten vi mener er riktig, så må vi skjerpe kontrollen og passe på at barna våre ikke blir syke av den maten vi altså blir nødt til å gi dem.
Helseministeren sier at det er viktig at Norge er med når matvaretryggheten skal bestemmes, og derfor gir vi slipp på den tryggheten han selv mener at vi hadde. Partiet han kommer fra er jo også offisielt mot EU.
Så vi må tenke alternativt, det har vi jo for så vidt vært vant til når vi skal forholde oss til det myndighetene våre bestemmer, men nå blir det også sagt på forholdsvis høyt og ansvarlig nivå. Vi må finne alternativer til den maten politikerne godkjenner.
Lag barnematen selv, sier Forbrukerrådet, men det avhenger jo av at vi kan skaffe oss råvarer som myndighetene og EU ikke har tuklet med. Men i alle fall må vi ikke tro på markedsføringen som sier at vi er nødt til å ha spesialberiket spaghetti. Og hva med genmodifisert mais for eksempel.
Nå vil de berolige oss med at de setter av 16 millioner kroner til å kontrollere barnematen for å påse at den ikke inneholder for mye av det de har vedtatt at den kan inneholde. Ekspertene sier at det er snakk om helseskadelig overforbruk av både vitaminer, mineraler og aminosyrer. Så uttrykket om at et eller annet bare er barnemat, har fått en helt ny betydning, det kan simpelthen være farlig, i hvertfall hvis det blir for mye barnemat.
Dette rådet for ernæring og aktivitet sier forresten noe annet også, de sier at barn tar for mye etter oss voksne. Niåringer for eksempel har de siste 25 årene lagt på seg gjennomsnittlig 3 kilo, samtidig som de nesten ikke beveger seg, og tar opp 25 % mindre oksygen.
Derfor kan våre barn utvikle diabetes, kreft, muskel- og skjelettplager og hjerte- og karsykdommer, og når vi legger til det som nå kan bli følgen av EUdirektivet, nemlig
overvitaminisering, overmineralisering og for mye aminosyrer, så ser det ikke lyst ut for barna våre. Det er sannelig ikke barnemat. Men regjeringen er heldigvis mot….
27.februar 2002
Dagfinn Malt