Aron besteg Trolltunga med krykker og rullestol

– Jeg tenkte bare at jeg kan ikke gi opp, jeg får ikke lov til å gi opp. Jeg må bare fortsette å kjempe.

Det forteller Aron Anderson om turen han hadde til Trolltunga forrige uke.

Turen er svært krevende og er av de mest populære turmålene på Vestlandet. Å skulle gå til fots kan være tungt nok, men å gå på krykker én mil opp i fjellet er en utrolig kraftanstrengelse.

Anderson hadde sett bilder av Trolltunga og ønsket å se seg selv på toppen.

– Jeg reiser verden rundt og gjør alle mulige spennende eventyr og holder foredrag. Det som gjør meg litt annerledes er at jeg gjør mine eventyr i rullestol, sier han.

• LES OGSÅ: Shining holdt konsert på Trolltunga: – Det var helt vanvittig
• LES OGSÅ: I ekspressfart mellom Trolltunga og Preikestolen

Tok seg opp på egen hånd

Han har sittet i rullestol siden han fikk kreft som niåring. Men det er ikke noe hinder for svensken.

Han har blant annet vært den første i verden i rullestol til å bestige Kebnekaise, Sveriges høyeste fjell, og han har syklet fra Sverige til Paris.

Så kom tanken om å bestige Trolltunga.

– Vi satt hjemme i Stockholm og hadde tenkt å dra på fredagen, men så skulle det bli så dårlig vær. Så torsdags morgen satte jeg og to av mine kompiser oss i bilen og kjørte til Odda.

Stien opp er enkelte steder kronglete og lite egnet for en rullestol.

– Rullestolen kunne jo bare brukes noen meter. Men jeg kan bruke bena litt, så jeg hadde med krykker som jeg brukte, og ellers dro jeg meg frem på armene, sier Anderson.

Med seg hadde han to kamerater til å bære rundt 70 kilo utstyr.

– Men jeg har tatt meg opp helt på egen hånd. Det er viktig for meg, jeg vil ikke bli båret, sier eventyreren.

– Jeg var utrolig sliten

Turen opp tok mellom elleve og tolv timer.

Følelsen av å sitte på toppen er noe Anderson seint kommer til å glemme.

– Det var utrolig spektakulært. Det var en helt fantastisk opplevelse å sitte på kanten og dingle med beina, sier han.

Tanken om å gi opp meldte seg flere ganger. Men det var ikke aktuelt for Anderson.

– Jeg var utrolig sliten da jeg kom til toppen. Helst ville jeg bare legge meg ned og hvile og ta et helikopter ned. Når man er så sliten og begynner å få vondt, da kommer tankene om å gi opp, men det kunne jeg ikke, sier han.