NRK Meny
Normal

Arbeidstilsynet sa nei da Spesialenheten ba om hjelp i Schaefer-saken

Spesialenheten slo fast at politiet ikke kunne straffes i Robin Schaefers varslingssak, men fikk aldri noen uttalelse fra Arbeidstilsynet. – Det er umulig å si om konklusjonen kunne blitt annerledes, sier lederen for Spesialenheten.

Sjefen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus

BLE AVVIST: Spesialenheten ble avvist da de ba Arbeidstilsynet om bistand i Schaefer-saken, først og fremst for å vurdere om de skulle sette i gang etterforskning. – Men det er klart at tilsynsmyndighetens vurdering vil bli tillagt vekt. Det vil jo ha en betydning i forhold til saken for øvrig også, sier leder Jan Egil Presthus.

Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix

I forrige uke konkluderte Spesialenheten for politisaker med at polititoppene i Hordaland ikke kan straffes for brudd på arbeidsmiljøloven for behandlingen Robin Schaefer fikk etter å ha varslet i Monika-saken.

Robin Schaefer

VARSLET: Politietterforsker Robin Schaefer.

Foto: Roald, Berit / NTB scanpix

Både Schaefer selv og varslingsekspert Birthe Eriksen uttalte etterpå at de tror avgjørelsen kan gjøre det vanskeligere for norske arbeidstakere å varsle om kritikkverdige forhold.

I dag går etterforskningslederen i Spesialenheten, advokat Halvor Hjelm-Hansen, langt i å si at det er en mulighet for at konklusjonen kunne blitt annerledes dersom Arbeidstilsynet hadde bistått Spesialenheten i etterforskningen.

I politiets påtaleinstruks heter det i paragraf 7-3 at en anmeldelse i saker hvor det er etablert en særskilt kontrollmyndighet, bør «forelegges vedkommende myndighet før etterforsking iverksettes».

Og to ganger ba Spesialenheten Arbeidstilsynet komme med en uttalelse. Men i begge tilfellene fikk de nei.

– Svarene vi har fått har vært på det generelle planet, og ikke om den konkrete saken. De ville ikke konkret vurdere om det burde igangsettes etterforskning, sier Halvor Hjelm-Hansen.

Fikk to avslag

NRK vet at Spesialenheten også ba Arbeidstilsynet om et møte for å diskutere saken, men at det aldri ble gjennomført.

En åpenbar årsak til at det var ekstra interessant for Spesialenheten å få Arbeidstilsynet på banen i Schaefer-saken, utover reglene i påtaleinstruksen, er at Arbeidstilsynet har ført tilsyn med Hordaland politidistrikt siden 2011.

Spesialenheten fikk oversendt korrespondansen mellom politidistriktet og Arbeidstilsynet i tilsynssaken, men utover dette mottok de utelukkende generelle betraktninger om varslingsbestemmelsene, og ingen konkrete vurderinger i Schaefer-saken.

Vi trodde de kanskje kunne si mer på bakgrunn av innholdet i Wiersholm-rapporten.

Halvor Hjelm-Hansen, etterforskningsleder i Spesialenheten

I det første svarbrevet til Spesialenheten, 19. januar 2015, viser Arbeidstilsynet til en paragraf i arbeidsmiljøloven som sier at de ikke har «påleggskompetanse» i enkeltsaker om varsling og gjengjeldelse, og at de kun kan uttale seg om bedrifters generelle varslingssystem.

Da det regjeringsoppnevnte advokatfirmaet Wiersholms granskingsrapport i Schaefer-saken var klar seks måneder senere, ba Spesialenheten igjen om uttalelser eller kommentarer.

– Vi trodde de kanskje kunne si mer på bakgrunn av innholdet i Wiersholm-rapporten, sier Halvor Hjelm-Hansen.

Halvor Hjelm-Hansen

ETTERFORSKET: Halvor Hjelm-Hansen ledet Spesialenhetens etterforskning.

Foto: Håkon Jacobsen / NRK

– Har behov for Arbeidstilsynet

Men svaret var det samme: At «Arbeidstilsynet ikke har myndighet til å løse konkrete tvister om varsling, og at det ikke ville bli foretatt noen konkret vurdering av innholdet i rapporten», ifølge Spesialenhetens vedtak i Schaefer-saken.

Vi har et behov for at Arbeidstilsynet som faginstans kommer inn i disse sakene.

Halvor Hjelm-Hansen

Halvor Hjelm-Hansen, leder for Spesialenheten for politisakers etterforskningsavdeling, sier de primært ba om hjelp til å avgjøre om saken skulle etterforskes.

– Vi har et behov for at Arbeidstilsynet som faginstans kommer inn i disse sakene. Først og fremst for å avgjøre om etterforskning skal iverksettes ut fra påtaleinstruksens regler, men det er også nyttig å ha uttalelsen med inn i etterforskningen, sier Hjelm-Hansen.

I tillegg kunne en uttalelse fra Arbeidstilsynet hatt betydning for hvilke eventuelle lovbrudd i Hordaland politidistrikt Spesialenheten rettet sitt fokus mot:

«Det er i vurderingen av hvilke overtredelser som bør forfølges blant annet lagt vekt på at tilsynsmyndigheten bør ha stor innflytelse», skriver Spesialenheten i sin oppsummering av Schaefer-saken.

– Relevant for saken

Hjelm-Hansen legger ikke skjul på at Spesialenheten ikke er tilfreds med responsen fra Arbeidstilsynet i Schaefer-saken.

– De sier de ikke har tilsynsansvar etter paragraf 2-4 og 2-5. Men de har jo en funksjon opp mot øvrige deler av arbeidsmiljøloven som også er relevante for denne saken, sier etterforskningslederen.

Jeg oppfatter at det de spurte om, var en vurdering av om denne konkrete varsleren i Hordaland politidistrikt var utsatt for ulovlig gjengjeldelse.

Borghild Lekve, leder for Arbeidstilsynet på Vestlandet

Han viser til at uttalelser om arbeidsmiljølovens kapittel fire ville vært nyttig for dem, noe som også ble kommunisert til Arbeidstilsynet.

– Vi mener de kan være tilsynsmyndighet opp mot deler av saken, sier Hjelm-Hansen.

– Kunne hatt mulighet til å uttale seg

Etterforskningslederen mener det er vanskelig å si hvilken betydning en uttalelse fra Arbeidstilsynet kunne hatt å si for saken.

– I denne spesifikke saken har vi gjort en veldig omfattende etterforskning, og kommet langt uavhengig av Arbeidstilsynet. Vi har behov for å høre hva de mener, men det er ikke dermed sagt at vi ville ha kommet til et annet resultat, sier Hjelm-Hansen.

– Har du inntrykk av at Arbeidstilsynet ikke ønsket å ha befatning med Monika-saken?

– Det jeg kan si er at Arbeidstilsynet har vært tilbakeholdne med å kommentere saken. De sa klart ifra om at de ikke vil uttale seg om paragraf 2-4 og 2-5, men det var med henvisning til at de ikke har påleggskompetanse på dette. Arbeidstilsynet har heller ikke kommentert arbeidsmiljølovens kapittel 4 og paragraf 3-6, hvor de kunne hatt mulighet til å uttale seg, sier Hjelm-Hansen.

Borghild Lekve

SA NEI: Borghild Lekve, leder for Arbeidstilsynet på Vestlandet.

Foto: Steinar Nedkvitne / NRK

Arbeidstilsynet: – Vi har ikke myndighet

Borghild Lekve, leder for Arbeidstilsynet på Vestlandet, var ansvarlig for avslagene på Spesialenhetens forespørsler. Hun hevder de etter loven ikke har mandat til å gjøre det Spesialenheten ba dem om.

– Etter arbeidsmiljølovens paragraf 18-6 har ikke vi myndighet til å gå inn i enkeltsaker som omhandler varsling. Det eneste vi kan gjøre i en slik situasjon, er å føre tilsyn med systemet. Og vi har jo et pågående tilsyn med Hordaland politidistrikt, sier Lekve.

– Men kunne dere likevel valgt å gå inn i denne konkrete saken?

– Nei, vi kunne ikke gått inn i enkelt varslingssak. Systemsaker kan vi gå inn i, men enkeltsaker har vi ikke hjemmel til å undersøke.

Vil gå i dialog med Spesialenheten

– Når Spesialenheten to ganger ba dere om uttalelse i saken, var vel det et tydelig tegn på at de ønsket deres synspunkter. Hadde det vært mulig for dere å tolke dette som en systemsak, for å bistå Spesialenheten i etterforskningen?

– Jeg oppfatter at det de spurte om, var en vurdering av om denne konkrete varsleren i Hordaland politidistrikt var utsatt for ulovlig gjengjeldelse. Det er viktig at vi som tilsyn ikke går utenfor vårt mandat, og etter paragraf 18-6 faller ikke en slik vurdering innenfor det. Men vi har jo som sagt et pågående tilsyn mot Hordaland politidistrikt, og Spesialenheten har jo fått innsyn i de dokumentene, sier Lekve.

Jeg tar det Spesialenheten nå sier til orientering, og kan godt tenke meg å ha en videre dialog med dem om dette.

Borghild Lekve

Arbeidstilsynet har «på ingen måte» ønsket å holde avstand til Monika-saken, ifølge Lekve.

Hun sier det er vanskelig å uttale seg om hvorvidt det finnes forbedringspotensial i samarbeidet mellom Spesialenheten og Arbeidstilsynet før hun har snakket mer med Spesialenheten om saken.

– Jeg tar det Spesialenheten nå sier til orientering, og kan godt tenke meg å ha en videre dialog med dem om dette.

– Umulig å si om det hadde hatt betydning

Lederen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus, sier som Hjelm-Hansen at Arbeidstilsynets vurdering først og fremst er viktig når det skal avgjøres om en sak skal etterforskes.

– Men det er klart at tilsynsmyndighetens vurdering vil bli tillagt vekt. Det vil jo ha en betydning i forhold til saken for øvrig også, sier Presthus.

I Schaefer-saken ble altså etterforskning igangsatt uten råd fra tilsynet.

I likhet med Lekve avstår Presthus foreløpig fra en offentlig debatt om samarbeidet mellom Spesialenheten og Arbeidstilsynet, når NRK spør om uenigheten er avgrenset til Schaefer-saken eller om saken kan være symptom på et hull i det norske varslingsinstituttet.

Hvilken betydning en uttalelse skal ha, er jo vanskelig å si når man ikke har sett uttalelsen.

Jan Egil Presthus, leder for Spesialenheten

– Det er sannsynlig at Spesialenhetens vedtak vil bli klaget over til riksadvokaten. Vi velger blant annet av den grunn ikke å delta i noen debatt knyttet til saken eller spørsmål som kan reises med tilknytning til den, sier Presthus.

Han kan, som sin etterforskningsleder, imidlertid ikke avvise at det er mulig Schaefer-saken kunne fått et annet utfall for Hordaland politidistrikt og de mistenkte der, dersom Arbeidstilsynet hadde kommet på banen.

– Det er det helt umulig å svare på. Hvilken betydning en uttalelse skal ha, er jo vanskelig å si når man ikke har sett uttalelsen, sier Presthus.

Siste video

Programleder: Jan Børge Leirvik
Programleder: Jan Børge Leirvik
Programleiar: Jan Børge Leirvik