Hopp til innhold

Advokat forsvarer innsynsbombe mot havforskere

Advokatkontoret ba norske havforskere legge frem dokumenter fra 1970-tallet. Forskerne mener innsynskravene er urimelige, og kaller framstøtet en «drittpakke». Usaklig og umoden kritikk, sier oppdrettsadvokaten.

Laksefella i Guddalselva

STRIDENS KJERNE: Guddalselva i Rosendal har siden 2000-tallet vært åsted for et forskningsprosjekt med utsetting av oppdrettsfisk. Et advokatfirma har på oppdrag fra sjømatnæringen bedt om innsyn i store mengder dokumenter knyttet til prosjektet.

Foto: Havforskningsinstituttet

– Å påstå at jeg som advokat og vårt firmas klienter driver med trakassering og «drittpakker» er svært drøyt, skriver advokat Lars Selmar Alsaker.

Alsaker og advokatkontoret Steenstrup Stordrange i Bergen representerer Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og en rekke eiere i Guddalselva i Rosendal i Hardanger.

Advokaten ønsker ikke å stille til tv-intervju med NRK, men har svart på kritikken mot innsynskravene per e-post.

Mener innsynsbegjæringer tåkelegger arbeidsoppgaver

Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for naturforskning, NINA, har fått rettet omfattende krav om innsyn i arkivene fra advokatkontoret Alsaker representerer.

Geir Lasse Taranger

DÅRLIG STRATEGI: Forskningsdirektør i Havforskningsinstituttet (HI) Geir Lasse Taranger, mener de enorme innsynskravene er en dårlig strategi fra advokaten sin side.

Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRK

Til NINA er det bedt om innsyn i dokumenter helt tilbake til 1973.

Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved HI i Bergen omtalte kravene på flere tusen dokumenter som en samlet «drittpakke».

– Konsekvensene av innsynsbegjæringene er at vi ikke får nok tid å gjøre jobben vår, sa Taranger til NRK tidligere denne uken.

Påstanden om «drittpakke» har ikke rot i virkeligheten, svarer advokaten.

– Må være lov å diskutere hva som er god forskning

Advokaten mener kritikken fra HI fremstår som usaklig og umoden.

– Det må være lov å diskutere hva som er god forskning og hvor forskningen kan ha forbedringspotensial, skriver advokaten.

Han avviser at advokatkontoret har begjært innsyn i et tusentall dokumenter, eposter og tekstmeldinger, og mener det er snakk om rundt 100 dokumenter og 150 eposter.

Kjetil Hindar

OPPGITT: Forskningssjef i Norsk institutt for naturforskning (NINA), Kjetil Hindar, er forundret over at advokaten har bedt om innsyn i alle byggetillatelser, fisketillatelser og utsettingstillatelser siden 1970-tallet. Trakassering av forskere, mener han.

Foto: NRK

Det strider mot uttalelsene til forskerne i HI og NINA. De mener innsynskravet løper seg til flere tusen dokumenter.

– Trakassering av forskere, sier forskningssjef i NINA, Kjetil Hindar

Uenige om settefiskprosjekt

Stridens kjerne står om Guddalselva i Hardanger.

Siden 2000 har HI satt ut oppdrettsfisk i vassdraget for å få kunnskap om hvilke innvirkninger oppdrettsfisk har på miljøet i elven.

Prøveprosjektet har sett på hvordan lakselus fra oppdrettslaks påvirker villaksen og sjøørreten.

I eposten skriver advokaten at formålet med begjæringene har vært å se hvordan penger til bevaring av villfisk brukes, og om bevilgningene brukes på en måte som gir «mest mulig villfisk for penga».

– Vår klient har vært kritisk til forskningsmetodene som har vært benyttet, skriver advokaten.

Steenstrup Stordrange

EPOST: Advokat Lars Selmar Alsaker i advokatselskapet Steenstrup Stordrange i Bergen ønsker ikke å stille til intervju med NRK. Han kaller kritikken fra havforskerne usaklig og umoden.

Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRK

Krever oversikt over fiskeforskningen

Advokaten forsvarer mengden av innsynskrav.

– Uten at en får oversikt over dokumentene knyttet til forskningen i Guddalselva vil en selvsagt heller ikke kunne sette seg inn i hva som har skjedd, og måten forskningen har vært drevet på, skriver Alsaker.

– Hvis advokaten og klienten er ute etter en faglig diskusjon, så er dette helt feil måte å gjøre det på, sier Taranger.