– Å påstå at jeg som advokat og vårt firmas klienter driver med trakassering og «drittpakker» er svært drøyt, skriver advokat Lars Selmar Alsaker.
Alsaker og advokatkontoret Steenstrup Stordrange i Bergen representerer Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) og en rekke eiere i Guddalselva i Rosendal i Hardanger.
Advokaten ønsker ikke å stille til tv-intervju med NRK, men har svart på kritikken mot innsynskravene per e-post.
Mener innsynsbegjæringer tåkelegger arbeidsoppgaver
Havforskningsinstituttet (HI) og Norsk institutt for naturforskning, NINA, har fått rettet omfattende krav om innsyn i arkivene fra advokatkontoret Alsaker representerer.
Til NINA er det bedt om innsyn i dokumenter helt tilbake til 1973.
Forskningsdirektør Geir Lasse Taranger ved HI i Bergen omtalte kravene på flere tusen dokumenter som en samlet «drittpakke».
– Konsekvensene av innsynsbegjæringene er at vi ikke får nok tid å gjøre jobben vår, sa Taranger til NRK tidligere denne uken.
– Påstanden om «drittpakke» har ikke rot i virkeligheten, svarer advokaten.
– Må være lov å diskutere hva som er god forskning
Advokaten mener kritikken fra HI fremstår som usaklig og umoden.
– Det må være lov å diskutere hva som er god forskning og hvor forskningen kan ha forbedringspotensial, skriver advokaten.
Han avviser at advokatkontoret har begjært innsyn i et tusentall dokumenter, eposter og tekstmeldinger, og mener det er snakk om rundt 100 dokumenter og 150 eposter.
Det strider mot uttalelsene til forskerne i HI og NINA. De mener innsynskravet løper seg til flere tusen dokumenter.
– Trakassering av forskere, sier forskningssjef i NINA, Kjetil Hindar
Uenige om settefiskprosjekt
Stridens kjerne står om Guddalselva i Hardanger.
Siden 2000 har HI satt ut oppdrettsfisk i vassdraget for å få kunnskap om hvilke innvirkninger oppdrettsfisk har på miljøet i elven.
Prøveprosjektet har sett på hvordan lakselus fra oppdrettslaks påvirker villaksen og sjøørreten.
I eposten skriver advokaten at formålet med begjæringene har vært å se hvordan penger til bevaring av villfisk brukes, og om bevilgningene brukes på en måte som gir «mest mulig villfisk for penga».
– Vår klient har vært kritisk til forskningsmetodene som har vært benyttet, skriver advokaten.
Krever oversikt over fiskeforskningen
Advokaten forsvarer mengden av innsynskrav.
– Uten at en får oversikt over dokumentene knyttet til forskningen i Guddalselva vil en selvsagt heller ikke kunne sette seg inn i hva som har skjedd, og måten forskningen har vært drevet på, skriver Alsaker.
– Hvis advokaten og klienten er ute etter en faglig diskusjon, så er dette helt feil måte å gjøre det på, sier Taranger.