Advarer norsk næringsliv mot å sove i klimatimen: – Hele sektorer kan forsvinne

Hva skjer med skianlegget når snøen forsvinner? Hva skjer med dieselbilene når ingen lenger vil kjøpe dem? Rystelsene kan bli store, advarer eksperter.

Skiheis i Hemsedal

RISIKO: Et skianlegg bør vurdere hvordan klimaendringer truer virksomheten i fremtiden, og ta beslutninger ut fra dette, mener Anders Bjartnes og Norsk klimastiftelse.

Foto: Halvard Alvik / NTB scanpix

Bedrifter som ikke tar hensyn til klimaendringer og klimapolitikk kan havne i trøbbel. Det er hovedbudskapet i en fersk rapport fra Norsk Klimastiftelse og pensjonsselskapet KLP.

– Selskaper kan risikere å sitte igjen med en forretningsmodell som er gått ut på dato, sier Anders Bjartnes i klimastiftelsen.

– Klimaendringer og klimapolitikk har en formidabel økonomisk kraft i seg, sier Bjartnes som nå oppfordrer næringslivet til å sette seg inn i alle endringene som kan komme, og tilpasse virksomheten deretter.

– Synd på de som ikke selger elbil

Bilbransjen er én av mange bransjer som kjenner klimapolitikken på kroppen og hos Møller i Bergen har endringene vært formidable de siste årene.

For ti år siden skulle folk ha dieselbiler, mens kundene i dag vil ha elbil. I oktober 2018 var 75 prosent av bilene som ble solgt elektriske, forteller selger Ståle Heskestad.

– Vi er heldige som har hatt to elbilmodeller i butikken. Noen ganger synes jeg synd på de bilforretningene som ikke har hatt elbiler. Det må jeg innrømme.

Ståle Heskestad sitter i en blå bil

RASKE ENDRINGER: Norske myndigheter vil at alle nye biler som selges i 2025 skal være utslippsfrie. – Da har Volkswagen 25 elbiler på menyen. I dag har de to, sier Ståle Heskestad.

Foto: Astrid Rommetveit / NRK

Oljebransjen er best

I den nye rapporten om såkalt «klimarisiko» går Norsk Klimastiftelse gjennom 16 viktige næringer i Norge, deriblant transport, turisme, luftfart, fiskeri, varehandel og landbruk.

– Inntrykket mitt er at de største innen olje og gass, som Equinor, har kommet lengst med klimarisikoarbeidet.

– De ser at klimapolitikk og lavere forbruk av fossil energi har stor betydning for kjernevirksomheten at de se på det. Så gjenstår det å se hvordan innsikten påvirker investeringene deres, sier Bjartnes.

– Laksenæringen har nok kommet kortere. De må vurdere risiko knyttet til soya i fôret og bruken av flytransport, sier han.

Anders Bjartnes

TRUER STABILITETEN: – Det er sterke miljøer globalt som har begynt å se på at rystelsene knyttet til klimapolitikk kan bli så store at de truer finansiell stabilitet. Det kan trigge store kursfall og hele sektorer kan bli radert ut, sier Anders Bjartnes.

Foto: Astrid Rommetveit / NRK

– Tror det vil komme krav

I Frankrike er store selskaper lovpålagt å rapportere om hvordan de utsettes for klimarisiko, slik at investorer kan gjøre gode vurderinger.

Slik er det ikke i Norge.

– Jeg tror man vil få flere krav fremover, sier Lars Erik Mangset som er rådgiver for ansvarlige investeringer i Norges største pensjonsselskap KLP.

Selv velger KLP å stille spørsmål om klimarisiko til store selskaper på børsen, vel vitende om makten de har som investor.

– Det er lett å ha denne dialogen med finansidirektører. Her har de stor egeninteresse, sier Mangset.

Erna Solberg får rapport om klimarisiko

– Jeg vil si det er en megatrend over hele verden at klimarisiko kommer på bordet, sier Anders Bjartnes.

12. desember kommer også klimarisiko på bordet til statsminister Erna Solberg og hennes regjering.

Da leverer et regjeringsoppnevnt utvalg, ledet av siviløkonom Martin Skancke, en rapport om hvor utsatt norsk økonomi er for klimarisiko.

Martin Skancke leder ekspertgruppen om SPUs investeringer

MARTIN SKANCKE: Kommer med rapport om norsk klimarisiko 12. desember.

Foto: Ruud, Vidar / NTB scanpix