Alle instansar har sagt sitt, men grunneigarane klagar ennå. Ein bokstav i stadnamnet har vore diskutert sidan 2012. Skal det vere Hakastad eller Hakestad?
Det starta då Posten kravde at alle skulle ha ei adresse, og i Ulvik skulle mellom anna ein veg få namn.
– Ingen tenkte på namnet før den tid, seier Stein Olav Hauge Kolås.
Han eig og driv garden Hakestad i Ulvik i Hardanger, der Olav H. Hauge høyrde til. Garden ligg midt i Ulvik, på området som det no er krangel om. For med adressekrav kom Statens kartverk og vedtok at vegen skulle heite Hakastadvegen.
Dette trass i at kommunen og grunneigarar meiner Hakestad og er riktig. Dermed var diskusjonen om «a» eller «e» i gang.
I heile landet dukkar det opp stridar om stadnamn, heilt ned på bokstavnivå.
Handlar om identitet
Garden til Stein Olav Hauge Kolås har vore i familien hans så langt tilbake i tid ein kan spore, og i matrikkelen finn ein namnet Hakestad alt i 1886.
Hauge Kolås meiner saka er viktig både av praktiske grunner når alt no er digitalt og ein må skrive rett for å finne rett plass.
Men for han handlar det også om identitet.
– Eg har vakse opp på Hakestad, og ein byter jo ikkje berre namn på den staden ein bur, forklarer Hauge Kolås.
Klagenemnda sitt vedtak
Saka har no gått heile vegen til klagenemnda for stadnamnsaker. Stridens kjerne er kva som er namnegrunnlaget.
Dei siste 100 åra er restar etter dansketida fjerna ifrå mange norske stadnamn. Men i Ulvik meiner kartverket at Hakastad blir rett, og at e-en kom i dansketida.
Mellom andre språkprofessor ved Universitetet i Bergen, Gunnstein Akselberg, støttar kartverket.
Og nyleg avgjorde også ei samrøystes klagenemnd at kartverket sitt vedtak står.
– Det er trist at det er blitt sånn, det viser at fleirtalet når ikkje fram, seier Hauge Kolås. Og han gir seg ikkje.
No har dei sendt ny klage og bede klagenemnda behandle saka på nytt.
Blir rekna som kulturminne
Myndigheitene ser på stadnamn som kulturminne. Dei høyrer til fleire enn vår generasjon, både framtid og fortid. Men diskusjonar om stadnamn vekker ofte kjensler.
– Det har med identitet å gjere. Etternamn er personleg, kopla saman med gardsnamnet, forklarer stadnamnkonsulent Tor Erik Jenstad.
– Ofte er det same som gardsnamnet, men med ein annan skrivemåte. Gardsnamna har levd i bygdeuttalen i meir enn tusen år, så tilfeldige skrivemåtar blir småblunk i ei lang kontinuerleg historie, seier han.