Maria Råkil, Embla Karidotter, Marie Amdam og Marie Moe var bare 15 år gamle da de sto sammen på scenen som bandet Razika for første gang.
Tre album, en rekke hitlåter og noen tannreguleringer fattigere feirer bergensbandet ti år med å legge ut på jubileumsturné.
– I høst kom vi plutselig på at jøss, vi har jo holdt på i ti år. Razika har formet oss mye, så det er fint å markere det, sier Maria Råkil.
– Men det er litt tidlig å bli veldig nostalgisk føler jeg. Vi går jo for minst ti år til, skyter Marie Moe inn.
- Les også:
– Ikke lenger bare foreldrene våre som synger med
25-åringene er enige om at de har forandret seg en god del, siden den første konsert på Logen i Bergen i 2006. Gjennombruddet kom for alvor med radiohiten «Vondt i hjertet» i 2011.
– Vi var veldig nervøs før den første konserten. Vi blir fortsatt nervøse, men vi har blitt proffere, og har et større publikum. Det er ikke bare foreldrene våre som synger med lengre. Og vi har funnet mer roen, sier Embla Karidottir.
– Vi har blitt voksne på de ti årene, og det har vært fint å bli voksen i Razika, sier Marie Amdam.
– Visste dere da dere startet at dere ville bli musikere?
– Nei! Det viktigste den gang var egentlig å kunne si «vi spiller i band». Vi hadde ikke veldig store ambisjoner, sier Amdam.
– Men etter videregående ble det mer seriøst. Vi ga ut første plate, og skjønte at det var dette vi ville holde på med, sier Råkil.
Musikk med budskap
I fjor kom låten "Se deg ikke tilbake", som fikk mye oppmerksomhet for sitt politiske budskap.
– Vi tok et aktivt valg med den låten. Vi følte at den innstrammingsprosessen som pågikk var veldig urettferdig, og fikk behov for å si noe om det. Musikken ble vår måte å si fra på, sier Amdam.
Det er ikke første gang Razika har sagt fra. I mange år har de har tatt avstand fra kroppsfokuset i musikkindustrien.
Da statsminister Erna Solberg beskrev musikken deres som «litt sånne naiv jente-sanger med mye stemning», kalte de utspillet provoserende og ufeministisk.
Etter å ha lagt ut et bilde av å ha gått «Fri Palestina»-parolen under 1. mai-toget i Bergen, fikk de drapstrusler.
– Vi har blitt veldig hardhudet, så det går ikke inn på oss. Det er alltid noe. Først var det at vi var jenter og spilte i band, så var det at vi var kvinner og mener noe, sier Råkil.