NRK Meny
Normal

– Tyskerne var sadister, de fortjente dødsstraff

Norvald Bolstad (90) fra Sandviken opplevde nazistenes vrede i Espeland Fangeleir. Veteranen har ingen sympati med torturistene som ble henrettet etter krigen.

Norvald Bolstad ble torturert av Gestapo og satt fanget på Espeland.

– Senene i skulderen er røket, antagelig fordi de bandt armene mine bakpå. Jeg klarer ikke å løfte mer enn to tallerkener opp hit, sier 90-åringen med et skjevt smil, og strekker armen ut i skulderhøyde.

Sandvikskarene Norvald Bolstad og broren Kåre (89), som begge fortsatt lever, ble pågrepet i begynnelsen av 1945. Det eneste Kåre hadde gjort var å lytte på radiosendingen fra London.

Norvald var medlem i motstandsbevegelsen og deltok både i sprengning av en trafostasjon og i et likvideringsforsøk på en politimann som jobbet for tyskerne.

Jeg ble slått med batong på ryggen og i setepartiet. De spurte om alt mulig, men jeg hadde ikke noe å fortelle.

Norvald Bolstad

Slått og bakbundet

Han var også med å robbe et tysk matlager fra et hotell ved Bryggen. Norvald ble valgt fordi han var liten og lett, og kunne ligge skjult på en hylle til kokkene gikk hjem.

Etter arrestasjonen fant tyskerne en skjult pistol hjemme hos Norvald.

Han ble tatt med til BA-huset i Christian Michelsensgate der han ble utsatt for tortur.

– Jeg ble slått med batong på ryggen og i setepartiet. De spurte om alt mulig, men jeg hadde ikke noe å fortelle. Jeg kunne ikke ligge på ryggen på én uke etterpå, sier han.

Det som reddet ham, var trolig at Norvald og en arrestert kamerat fikk koordinert sine forklaringer. Han måtte også til avhør i det beryktede Gestapohuset i Veiten.

– Mens tyskerne var opptatt med andre ting snakket vi sammen gjennom en luke slik at vi ble helt samkjørte. Dermed slapp vi unna.

Espeland Fangeleir

ESPELAND FANGELEIR.

Beryktet sadist

Etter tolv dager med tortur ble Norvald overført til Bergen kretsfengsel, før han slapp fri. Så ble han igjen arrestert og overført til Espeland.

– Det var ingen domstoler. Jeg ble sendt til Espeland der jeg ble værende til krigen sluttet, forteller Norvald Bolstad til NRK.

På Espeland fikk Norvald sitt første møte med beryktede Ludwig Runzheimer.

Vi måtte tømme dokaggene utover gresset og åle oss i skiten. Så måtte vi ned og vaske oss i elven midt på vinteren.

Norvald Bolstad
Runzheimer

TORTURIST: Ludwig Runzheimer ble dømt til døden og henrettet.

Foto: Gestapomuseet

Tyskeren var garvet nazist fra 1934, kriminalassistent i Gestapo og utdannet telegrafist i det tyske luftvåpenet.

Runzheimer (født 28. juli 1912 i Gladenbach i Hessen) tjenestegjorde i det tyske grensepolitiet fra november 1938 til krigsutbruddet i 1939. Da gikk han inn i det hemmelige feltpolitiet og tjenestegjorde i Nederland, Belgia, Frankrike og Russland før han i september 1944 ble beordret til Bergen.

Her arbeidet han for Gestapo frem til kapitulasjonen. Han hadde en sentral stilling på Espeland fangeleir de siste månedene før kapitulasjonen.

– Da Runzheimer kom opp dit ble det rene, skjære helvete. Han var sadist, rett og slett. Vi måtte tømme dokaggene utover gresset og åle oss i skiten. Så måtte vi ned og vaske oss i elven midt på vinteren.

Tyske fangevoktere på Espeland

TYSKE FANGEVOKTERE: Et knippe voktere på Espeland avbildet mot slutten av krigen.

Foto: Boken Helter, svikere og mordere

– Fortjente dødsstraff

En forlystelse Runzheimer fant på var at fangene skulle utføre endeløse rekker av harehopp.

– De som ikke klarte å følge med, gjerne eldre innsatte, måtte bære Runzheimer på ryggen, sier Norvald.

– Gestapisten Runzheime var beryktet. Han ble sendt opp som spesialvakt på Espeland og var sadist. Han forlangte at alle skulle hilse og gjøre som han ville, ellers ble det tortur og grov trakassering, bekrefter nestleder Arne Trefall i Stiftelsen Espeland Fangeleir.

Norske fanger på Espeland

FANGER PÅ ESPELAND.

Foto: Boken Helter, svikere og mordere
Fanger oppstil på Espeland

OPPSTILLING: Fanger oppstilt på Espeland.

Foto: Universitetsbibliotekets billedsamling

Runzheimer ble dømt til døden for krigsforbrytelser av Gulating lagmannsrett 13. april 1946. Dommen ble ikke anket, og han ble henrettet på Sverresborg festning 34 år gammel.

– Fangevokterne stakk jo av gårde 7. mai, men alle bildene av dem hang igjen på veggene. De tok vi med og ga til de engelske militære. Dermed kunne de gå i leirene og plukke dem ut. De ble tatt alle sammen, sier Norvald Bolstad.

– Fortjente de dødsstraff?

– Ja, de var sadister, rett og slett, sier 90-åringen bestemt.

Disse ble henrettet for krigsforbrytelser:

Kesting

HENRETTET: Torturisten Willie August Kesting.

BERGEN:
Ludwig Runzheimer
, henrettet 6. juli 1946, Sverresborg festning, Bergen.
Willie August Kesting, henrettet 8. august 1946, Sverresborg festning, Bergen.
Nils Peter Bernhard Hjelmberg, henrettet 8. august 1946, Sverresborg festning, Bergen.

OSLO:
Rudolf Theodor Adolf Schubert, henrettet 20. september 1947, Akershus festning, Oslo.
August Stuckmann, henrettet 28. mars 1947, Akershus festning, Oslo.
Otto Wilhelm Albert Suhr, henrettet 10. januar 1948, Akershus festning, Oslo.
Richard Wilhelm Hermann Bruns, henrettet 20. september 1947, Akershus festning, Oslo.
Siegfried Wolfgang Fehmer, henrettet 16. mars 1948, Akershus festning, Oslo.
Karl-Hans Hermann Klinge, henrettet 28. mars 1946, Akershus festning, Oslo.

TRONDHEIM:
Emil Hugo Friedrich Koeber, henrettet 22. mars 1947, Kristiansten festning, Trondheim.
Gerhard Friedrich Ernst Flesch, henrettet 28. februar 1948, Kristiansten festning, Trondheim.
Julius Hans Christian Nielson, henrettet 10. juli 1948, Kristiansten festning, Trondheim.

Siste video

Programelder Øyvor Bakke
Listetoppene i Hordaland møttes til stor debatt, i samarbeid mellom BT, BA og NRK.
Bergensartisten avsluttet den store valgdebatten på Festplassen i Bergen.