I biografien Kenneth gir Katrine Sele et usminket bilde av multikunstneren Kenneth Sivertsen. Nå som hun er ferdig med boka, er hun sikker på at hun vil savne kunstneren fra Bømlo.
– Det er trist at jeg aldri fikk møtt ham. Jeg tror nok jeg ville likt Kenneth Sivertsen kjempegodt. Han vil på en måte alltid være med meg, sier forfatteren til NTB.
LES OGSÅ:
Moren fikk tuberkolose
I boka som fredag gis ut på Samlaget forlag, går hun tett på Sivertsen.
Det starter kronologisk med den lyse barndommen hvor Kenneth Sivertsen som den yngste av seks fikk boltre seg fritt på Bømlo. Men det handler også om at moren fikk tuberkulose og måtte dra fra ham allerede da han var to måneder, og deretter ble borte i nesten ett år.
Deretter beskriver boka den utrolig kreative kunstnertiden hvor Sivertsen oppnådde så mye, alt fra å skrive store klassiske verk til å gi ut jazz og visesang - samtidig med at han oppnådde stor popularitet på scenen.
Forholdet til Herborg
Og selvsagt handler den om kjærestene, lidenskapen i parforholdene, scenene - ikke minst alt som ble offentlig kjent mens han var kjæreste med Herborg Kråkevik. Alt det gode, men også skandalene.
Så til slutt det store fallet, alkoholen, pengeproblemene, konkursen, ulykkeshendelsen i Haugesund i 2005 der han falt og fikk store hodeskader og måtte igjennom flere operasjoner, og til slutt dødsleiet som endte julaften 2006, da han
.LES OGSÅ:
Allerede før den er ute har bokutgivelsen resultert i at Kenneth Sivertsen - som selv var nesten manisk opptatt av hva som ble skrevet om ham - igjen er på forsiden av tabloidene.
– Hvordan tror du han ville mottatt biografien?
– Det kan jeg selvsagt ikke si noe om. Jeg har ment å hedre ham. Jeg har ønsket å få fram nyansene, livet hans var så veldig levende, han beveget seg mot ytterkantene og fikk ting til å skje, sier Sele.
Ville vise hele bildet
Hun har hatt stor kontakt med kunstnerens familie, de aller nærmeste vennene og alle ekskjærestene, i arbeidet med boka.
– Jeg har villet vise fram et levende menneske, inderligheten hans, og helheten i livet hans, både når det gikk godt og når det gikk mindre godt. Det har jeg også snakket med familiens hans om, og de har vært rause og åpne, og ment at hele historien måtte fram, sier Sele.
– Hvordan er det å skrive om en person som er død, og som ikke lenger kan ta til motmæle eller forsvare seg selv?
– Det er klart det er et dilemma. Særlig fordi det gikk så galt med ham til slutt. Men jeg følte virkelig en respekt for ham som kunstner, og som et veldig spesielt menneske, sier Sele som sier at hun håper og tror at denne respekten gjennomsyrer boka.
Glimtet i øynene
Hun mener vi har mye å lære av Sivertsen fordi uansett hvor galt det til slutt gikk med ham, så evnet han å ha dette glimtet i øynene som løftet andre mennesker .
– Han hadde et barnslig blikk på verden. Alt ble mer levende rundt ham, det være seg natur, folk eller dyr, sier Sele.
– Det har jeg også merket på svært mange jeg har snakket med, hvordan de savner ham og hvor mye han betydde for dem. Det har vært svært lett å få folk til å snakke om Kenneth. Han har helt tydelig virkelig gjort inntrykk på folk, sier Katrine Sele.
– Et liv uten behandle
Selv mener hun at Kenneth Sivertsen helt tydelig var opptatt av å gjøre hverdagen til en fest for sine medmennesker, både med sitt litt barnslige, skjeve blikket på verden og kunsten og ikke minst all humoren.
– Det som er så trist er at han ikke greide å leve i hverdagen, det ble etter hvert et liv uten balanse.
– Han ga og ga og klarte ikke å stoppe, han klarte ikke å holde noe for seg selv. Selvsagt er det ekstremvarianten. Likevel tror jeg det kan gi gjenkjennelse til flere av oss, som gjerne vil gi alt og føler på andres forventningspress, sier Katrine Sele.
LES OGSÅ: