– Samfunnsdebatten ikke mer åpen etter 22. juli

Dagsnytt atten inviterte onsdag forsker Lars Gule og Øyvind Strømmen til debatt i studio nettopp 22. juli. Har Norge blitt mer, eller mindre, høyreekstremt etter hendelsen for fire år siden?

Gule er filosof og førsteamanuensis ved Høyskolen i Oslo og Akershus, mens Strømmen er journalist, forfatter og religionsviter. Sistnevnte har blant annet kartlagt kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på internett.

Ulik virkelighetsoppfatning

Lars Gule var vitne under rettssaken til Anders Behring Breivik. Han gir de politiske partiene, og Frp spesielt, skylden for at ikke samfunnet har tatt et endelig oppgjør med høyreekstreme holdninger.

– De holdningene og meningene som motiverte Behring Breiviks handlinger har ganske stor utbredelse. De er ikke fokusert i rasist eller fascistisk organisasjon, men vi finner dem på mange nivåer mange steder i samfunnet. Vi finner dem også i nesten alle partier, sier Gule.

Se Dagsnytt atten 22. juli:

Han mener innvandrerskepsis er veldig utbredt, noe vi må ta et oppgjør med, «ellers klarer vi ikke å fjerne jordsmonnet som disse holdningene bunner i.»

– Jeg tror det er nødvendig å ta oppgjøret, men det er urimelig å skulle bruke den samme retorikken og virkemidlene, for eksempel overfor Arbeiderpartiets innvandringspolitikk som den politikken som kommer til uttrykk i kommentarfeltene på internett. Her er det snakk om stor avstand i virkelighetsoppfatning, men det er også noen berøringspunkter, sier Lars Gule til NRK.

– Ikke heldig og effektivt

Øyvind Strømmen har studert og skrevet mye om høyreekstreme miljøer.

– Er du enig i Lars Gules analyse?

– Jeg mener det er litt uklart hva slags oppgjør Gule egentlig etterlyser. Vi er blitt mye flinkere til å debattere ekstremisme og høyreekstremisme etter 22. juli. Debatten har blitt bedre og mer nyansert og vi har fått opp øynene for flere typer ekstremisme. Det er ikke bare ekstrem islamisme vi snakker om lenger, sier Strømmen.

Han mener 22. juli har gjort oss bedre i stand til å forstå ekstremisme som fenomen.

– Jeg mener vi har tatt det oppgjøret, og er noe vi må fortsette med. Vi må kjempe mot rasisme, radikalisme og fremmedfrykt, men være forsiktige med å blande dette sammen med høyreekstremisme og det som skjedde 22. juli. Mange kan oppleve det som at man klistrer deres holdninger og skepsis mot innvandring opp mot en ekstrem voldshandling. Jeg tror dette ikke er heldig og effektivt, sier Strømmen.

Ønsker bred allianse

Skal vi konfrontere hat mot Ap, og ekstremisme, mener Strømmen det må en bred allianse til der man får med folk som også ønsker mer restriktiv innvandringspolitikk, men som ikke ønsker hatet velkommen.

– Jeg skulle ønske man var flinkere til å konfrontere ytterliggående krefter. Ønsker man en mer restriktiv politikk, for eksempel innvandringspolitikk, må man konfrontere de som mener dette, sier Øyvind Strømmen.