– Noen barn er mer verdt enn andre

Påstanden kommer fra gynekolog og professor ved Universitetet i Oslo, Anne Eskild. Hun er blant de svært få som har forsket på hvem som tar abort i Norge. Forskningen viser hvem som er den typiske kvinnen som søker abort.

– Det er kvinner som har lavere sosial status og er uten lønnsarbeid, sier Eskild.

Kvinner uten arbeid får drøyt 30 000 kroner i en engangsstøtte når de føder et barn. Kvinner med arbeid får derimot en årslønn i gave av staten, for mange på over en halv million kroner. Derfor mener Eskild at dagens foreldrepengeordning diskriminerer dem med dårlig råd og lite utdannelse.

– Staten signaliserer med dette at noens barn er mer verdt enn andres barn. De som er rike og vellykkede og har høy lønn, de betaler vi mer til enn de som er utenfor arbeidslivet.

LES OGSÅ: Dobbelt så mange pilleaborter på seks år

– Problematisk å kalle det fri abort

Professoren mener at det i realiteten ikke er fri abort i dagens Norge.

– Hvis det var samme rettigheter når det kom til å føde barn som det er når det kommer til å ta abort, da hadde man kanskje kunne slått fast at vi har fri abort, sier Eskild.

Forskningen hennes viser at de økonomiske støtteordningene rundt barn fører til en sosial seleksjon.

– Historien er jo full av statlige tiltak for å regulere reproduksjonen. En skamplett i norsk historie er jo steriliseringslovene. De omfattet et par hundre kvinner. Hvis man skal sette dette på spissen så er det klart at de virkemidlene man har i dag er mye kraftigere enn steriliseringslovene som gjaldt for et par hundre kvinner.

Føler jobb har blitt en forutsetning

Programleder i NRK Tuva Fellmann, tok abort som ung jente. Dette har hun også fortalt om i en dokumentar på NRK P3, som hun fikk mange tilbakemeldinger på.

– Jeg ble gravid da jeg var ung. Jeg var nysingel og hadde ingen utdannelse. Han som jeg var blitt gravid med hadde heller ingen utdannelse. Så jeg tenkte mye på det og det ble en avgjørende faktor, i tillegg til at jeg følte at jeg ikke var klar på noen som helst måte, sier Fellman.

Hun er programleder i Juntafil, et radioprogram på NRK P3 som tar for seg temaer rundt sex, kropp og følelser.

– Som programleder i Juntafil så opplever jeg at unge mennesker er veldig opptatt av at de skal ha alt klart når de skal få barn. Utdanningen skal være på plass, man skal ha huset, alt skal være på stell før man liksom setter prikken over i-en. Og den prikken skal ikke komme før du er klar.

Fellmann er nå 27 år.

– Det er en del av mine venninner som har fått barn. Men det er de som var tidlig i gang med utdannelsen, som nå har fått hus og som har tatt den bachelorgraden og fått den jobben de vil ha.

LES OGSÅ: Unge kvinner taper på barn

Historisk høy alder på fødende

Mathilde Fasting er idéhistoriker og siviløkonom i tenketanken Civita. Hun har gjort flere studier av foreldrestødnadsordningen som er utviklet i Norge de siste tiårene.

– Samfunnet i dag forventer at man venter med å få barn til man er i jobb. Myndighetene ønsker to ting samtidig: Både at folk skal jobbe og at de skal få barn. For å få til det har man innrettet stimulansen slik at det er det de aller fleste velger å gjøre.

De norske støtteordningen er svært sjenerøse for kvinner i lønnsarbeid.

– Det er nesten ingen andre land i verden som har en så god ordning for å kombinere yrkesliv med det å få barn, sier Fasting.

Men støtteordningene har en klar konsekvens.

– Det førerer til at vi skyver på fødslene oppover i alder. For første gang i historien så får faktisk kvinner mellom 35 og 40 år flere barn enn kvinner mellom 20 og 25.

Professor Anne Eskild mener at forskjellen på støtteordningene til kvinner i arbeid og de utenfor arbeidslivet, har gått for langt.

– Den ordningen vi i dag har er for det første på kollisjonskurs med biologien. For det andre er det i strid med det som var velferdsordningenes intensjon, fordi at de som har mest fra før også får mest når de får barn.