– Kostnadssprekk på veiene et stort demokratisk problem

Fergefri E39 vokste fra 150 milliarder til 340 milliarder på bare tre år. – I mange veiprosjekt ender vi opp med å bygge noe helt annet enn vi vedtar, mener NTNU-forsker.

Rørbru

DOBLET: Under Bjørnefjorden i Hordaland skal E39 bli fergefri takket være en undersjøisk rørbro. Dette prosjektet alene har på få år vokst fra 19 milliarder til 39 milliarder.

Foto: Illustrasjon

Det har gått tre år siden Liv Signe Navarsete møtte opp på fergen mellom Arsvågen og Mortavika med lovnaden om fergefri E39 innen 20 år.

Den gangen var prislappen på 150 milliarder. Da grunnlagsdokumentet for Nasjonal transportplan ble lagt fram tidligere i mars hadde tallet blitt til 340 milliarder.

– Vi ender opp med å bygge noe annet og større enn det vi først planlegger. Prosjektet har vokst, fått mer fancy løsninger og kostnaden har eksplodert, sier NTNU-forsker Morten Welde.

Gigantprosjektet på Vestlandet er ikke det eneste der prislappen har vokst kraftig:

Liv Signe Navarsete

2013: Liv Signe Navarsete lovet fergefri E39 på hele Vestlandet. Den gang skulle det koste 150 milliarder kroner.

Foto: Lars Nehru Sand/NRK

– Misbruk av offentlige midler

Forskeren ved NTNU mener konsekvensene av slike prisstigninger i kan bety misbruk av offentlige midler.

– Vestlandet og Sør-Vestlandet er en særdeles viktig del av Norge, men samtidig bor ikke de fleste der, og trafikknivået er relativt begrenset. Når vi snakker om kostnader på flere hundre milliarder så skal nasjonen Norge tenke seg særdeles godt om før man beslutter å gjennomføre så store prosjekt, sier Welde.

Hvis Vegvesenet først sa at fergefri E39 kom til å koste 1000 milliarder. Ville de da fått grønt lys for videre utredning?

Morten Welde, NTNU
Morten Welde

KOSTNADSKRITIKK: Politikerne fatter beslutningene om veiprosjekt på feil grunnlag når kostnadene vokser i etterkant, mener NTNU-forsker Morten Welde.

Foto: NRK

Han mener at kostnadssprekken blir større jo mer prestisje, politisk og faglig interesse det er i et prosjekt.

– Lokale og sentrale politikere, Vegvesenet og næringslivet har ulike mål for prosjektene og ønsker sine løsninger. Slikt er fordyrende, sier Welde.

Mange grunner til økning

Sjefingeniør Inge Alsaker i Statens vegvesen forsvarer kostnadsutviklingen for fergefri E39. Han mener det er mange forklaringer på kostnadsøkningen, og vil ikke overdrive sprekken.

– Momsen har økt på alle veiprosjekt med 15,9 prosent. Kravene til veistandard har også blitt hevet. Men kostnadene er høye, det er klart, og det er opp til politikerne å bestemme seg for om de vil ha det eller ikke.

Omfanget på prosjektet har endret karakter de siste tre årene.

– Vi har fått nye beregninger som viser høyere trafikktall. Så har vi fått politiske føringer om firefelts vei og motorveistandard. Det gir høyere kostnader, sier han.

Inge Alsaker

FORSVARER ØKNINGEN: Sjefingeniør Inge Alsaker i Statens vegvesen forteller at prosjektet har endret karakter i løpet av årene.

Foto: Sølve Rydland / NRK

– Demokratisk problem

Prosjektet skal ha fire felt motorvei og en fartsgrense på 110 kilometer i timen. Sjefingeniøren mener ikke at prosjektet har vært råflott.

– Det som virkelig er råflott er å først bygge tofeltsvei, så bygge to felt til. Det er fryktelig kostbart, sier han.

Kostnadssprekkene i norske veiprosjekt er et stort demokratisk problem, mener NTNU-forskeren.

– Er det noe vi har lyst på, så fremstiller vi det i et positivt lys. La oss si at Vegvesenet for noen år siden hadde tatt initiativ til utredning av fergefri E39, og sagt at det kommer til å koste 1000 milliarder. Ville de da fått grønt lys for videre utredning? Kanskje ikke.