NRK Meny
Normal

– Jeg trodde jeg skulle dø hver dag

Hiwet (19) trodde at hun aldri ville komme levende fra det da hun satt i fangenskap i Sinaiørkenen. – Nesten alle jeg var sammen med ble drept, forteller hun.

Hiwet Kalaab Weldemariiam

VANSKELIG: Hiwet Kalaab Weldemariiam synes det er vanskelig å snakke om hvordan det var da hun ble holdt fanget i Sinaiørkenen.

Foto: NRK

– Det er veldig godt å være tilbake med familien. Ventetiden har ikke vært bra, sier 19 år gamle Hiwet Kalaab Weldemariiam.

Kledd i hvit silkeskjorte sitter den stille jenta i sofaen. De store, brune øyene stirrer ned i gulvet. Noen få ganger kikker hun raskt opp, før hun igjen slår blikket ned. Hun svarer kort på journalistens spørsmål. Hun synes det er vanskelig å snakke om hvordan hun ble behandlet i leirene i Sinaiørkenen.

– Det var veldig vanskelig og veldig tungt. Jeg ble dårlig behandlet, sier Hiwet.

Hiwet Kalaab Weldemariiam trodde at hun aldri ville komme levende fra det da hun satt i fangenskap. Nå er hun endelig hjemme hos mor i Bergen.

VIDEO: Hiwet Kalaab Weldemariiam er endelig hjemme hos mor.

Grusomme minner

Hiwet landet på Flesland tirsdag kveld. Etter seks år fra hverandre ble hun og moren gjenforent. Det ble et rørende gjensyn nederst i trappen i ankomsthallen.

Med seg i bagasjen har den unge kvinnen grusomme minner. Minner fra dagen da menneskesmugleren som skulle frakte henne til Sudan, solgte henne videre til beduinene som igjen tok henne til Sinaiørkenen . Minner fra leiren sammen med de andre gislene.

Hun fikk lite mat. Hun ble slått og torturert. Hele tiden hørte hun smerteskrik fra de andre.

– Sulten kunne jeg tåle, men slagene var smertefulle. Jeg har fortsatt arr på kroppen, men jeg håper at det skal gå helt bort. Noe har allerede forsvunnet, sier hun stille.

Les også: – De vil selge kroppsdelene hennes

– Visste at jeg skulle dø

Ingen av de som satt fanget i ørkenen hadde noe håp. Flere av dem var barn. De satt i grupper i det hun beskriver som en stor hall. De trodde alle at de skulle dø, forteller Hiwet.

– Nesten alle jeg var sammen med ble drept. De døde av sult og tortur. Det føltes sikkert at det skulle skje med oss også.

Hun hadde ikke noe håp om å komme levende fra leiren, før beduinene en dag sa til henne at pengene for henne var betalt, og at hun skulle fly hjem til moren. Men fortsatt var hun ikke sikker.

– Jeg fryktet at noen andre skulle ta meg og kreve nye løsepenger. Først da jeg kom til Kairo turte jeg å tro at jeg var fri, sier hun.

Skal begynne på skole

Hiwet Kalaab Weldemariiam

I BERGEN: Sin første dag i Bergen og Norge tilbrakte Hiwet hjemme hos mor.

Foto: NRK

Dagen derpå, i sofaen hjemme i morens leilighet på Melkeplassen, har det nye livet i Norge så vidt begynt. Mye nytt venter henne, der hun sitter i stuen og ser på TV. Hun vet ingenting om sitt nye hjemland, bortsett fra at det er kaldt her.

Men hun vet hun skal begynne på skole, noe hun savnet da hun satt i fangenskap.

– Jeg vet ikke hva jeg vil bli når jeg blir stor, først vil jeg gå på skole - så får jeg se, sier hun og smiler litt.