– Her skal bergenserne egentlig ikke skarre på r-en

Skuespillerne i «Anno» skal egentlig ikke skarre på r-en for å være historisk korrekte. – De kan jo prøve seg på bergensk med rulle-r, men det vil høres sunnmørsk ut, sier språkprofessor.

Anno

TILBAKE TIL 1764: Deltakerne i «Anno» får et innblikk i livet som 1700-talls innbyggere i Bergen.

Foto: Eivind Senneset / NRK

I NRK-serien Anno kommer det støtt og stadig innom beboere i byen fra 1764 – mange med den karakteristiske skarre r-en. Men alt er ikke like historisk korrekt. Skarringen i bergensdialekten eksisterte mest sannsynlig ikke i tidsperioden «Anno» er satt til, mener professor Arne Torp.

Torp er professor i nordisk språkvitenskap, og forteller at den bergenske dialekten for 250 år siden ikke hørtes ut som den gjør i dag.

– Det er vanskelig å vite helt sikkert hvordan de snakket, men de snakket i alle fall ikke moderne bergensk. Ut ifra mine beregninger, ville de ha snakket så kav bergensdialekt som det går an, og samtidig la være å skarre, ler han.

Parisisk skarring

Arne Torp

SOM SUNNMØRSK: Professor Arne Torp tror 1700-talls bergensk kan ha lignet på sunnmørsk dialekt.

Foto: Ram Gupta / UiO

Skarre r-en som antakelig oppstod i Paris en gang på 1600-tallet, kom ifølge Torp ikke til Bergen før tidlig på 1800-tallet. I Skandinavia kom den først til København, og derfra spredte skarringen seg til alle storbyene i Skandinavia, inkludert Bergen.

– Det kom etter hvert et skarrebelte i byene fra omtrent Arendal og opp til Bergen. Fra 1900-tallet spredde den seg epidemisk over hele Vestlandet, forklarer han.

Det kan være vanskelig å forestille seg hvordan bergensk hadde vært uten skarringen.

– Å snakke bergensk uten skarre-r, ja en kan jo forsøke. Det ville faktisk ha lignet litt på sunnmørsk har jeg mistanke om, sier Torp.

– Det viktigste er skuespillet

Thomas Anthun Nielsen i "Anno"

THOMAS ANTHUN NIELSEN: Her i rollen som «Gustav» med hesten «Raggen».

Foto: Thomas Anthun Nielsen

Thomas Anthun Nielsen er en av skuespillerne i «Anno». Han spiller den omreisende handelsmannen Gustav, og gir blant annet deltakerne i serien mulighet til å spille på lykkehjul.

– Det er jo småting som sikkert kunne vært gjort annerledes. Jeg prøvde bare å prate så jovialt og tydelig bergensk som mulig. Serien har god kvalitet, og det viktigste er jo det at serien er interessant og lærerikt.

Som bergenser tror han budskapet ville gått tapt hvis han skulle forsøke seg på rulle-r.

– Grunnen til at jeg snakker som jeg gjør er jo og at folk skal skjønne hva jeg sier, både deltakere og seere, sier han.

Siste video

Gjengen i Stjernekoret har sunget sammen i flere år, men i høst bestemte dirigenten at koret skulle prøve noe helt nytt.
Brann har inngått avtale med Nike - og med på kjøpet kommer helt nye røde trøyer.
I sesongens siste Skavlan er det duket for landskamp mellom Norge og Sverige: Hvem husker mest fra Skavlan-året? På norsk lag stiller Harald Eia og Josefine Pettersen.