NRK Meny
Normal

– Det haster med å få oversikt over hvor mange som tar sitt eget liv i psykiatrien

Det er ingen som vet hvor mange som tar sitt eget liv mens de er under psykiatrisk behandling. – Underlig, mener Audun Lysbakken (SV).

Hilde Silden Johannessen familien på graven

BER OM AT DET BLIR GJORT MER: Familien til avdøde Hilde Silden Johannessen har tatt direkte kontakt med hver enkelt politiker i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget, med bønn om at det blir gjort mer for å hindre at pasienter tar sitt eget liv.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Audun Lysbakken

KARTLEGGING, NÅ! – Jeg tror det er viktig med mer kunnskap om helsetjenestene kan gjøre noe for å unngå slike tragiske hendelser, sier Audun Lysbakken.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

– Jeg syns det er for mye rapportering og kartlegging i Helsevesenet i dag, men nettopp av den grunn syns jeg det er underlig at vi ikke har oversikt over akkurat dette. Det er få ting som er mer dramatisk enn at vi mister pasienter, sier Lysbakken, som sitter i Helse- og sosialkomiteen på Stortinget.

Lysbakken får støtte av Ruth Grung (A) og Kjersti Toppe (Sp), som sitter i den samme komiteen. Alle medlemmene av helsekomiteen er blitt direkte kontaktet av avdøde Hilde Silden Johannessens foreldre.

Familien har bedt om at det blir gjort mer for å hindre at pasienter tar sitt eget liv.

Ingen vet nemlig helt eksakt hvor mange pasienter som tar sitt eget liv mens de er under behandling i Norge.

Kan være forebyggende

Hildes familie er opptatt av at andre familier skal slippe å oppleve samme tragedie som de gjennomlevde i fjor. Datteren deres ble funnet livløs på rommet sitt på Sandviken sykehus i Bergen.

Ruth Grung

– ALT LIGGER KLART: Ruth Grung (Ap) mener det bare er for Helseministeren å sette i gang en ny rapportering.

Foto: Kristian Ervik / NRK

– Det er absolutt på sin plass å stille strengere krav til rapportering, mener Ruth Grung. Hun tror en fullstendig kartlegging av selvmord kan være et godt forebyggende tiltak. Grung tror mørketallene angående selvmord og selvskading er høye.

– Skal vi lære noe videre trenger vi erfaringer. Vi har hørt altfor mange historier fra pårørende som mener helsevesenet ikke har tatt nok ansvar. Foreldre og pårørende må kunne vite at pasientene er i gode hender når de blir innlagt, sier Grung.

– Ingen nytte av prøveprosjektet

Nøyaktige tall på pasienter som begår selvmord under behandling, er ikke mulig å oppdrive gjennom Helsevesenets rapporteringssystem. Stadige endringer i rutiner gjør at tallene varierer kraftig, og eksperter kan bare gjette seg frem til noenlunde sikre tall fra år til år.

I helseminister Bent Høie (H) 29. punkts handlingsplan mot selvmord og selvskading, nevnes det i det siste tiltaket at han vil «Igangsette prøvedrift av kartleggingssystem for selvmord i psykisk helsevern».

Det mener Fredrik A. Walby i Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF), er unødvendig.

– Vi har allerede gjort et pilotprosjekt der vi har prøvd dette ut i tre foretak. Så dette tiltaket vil ikke føre til ny kunnskap. Det vil derimot medføre at eventuell implementering vil bli skjøvet ut i flere år, mener Walby.

Flere hundre selvmord i psykiatrien

Tallmateriale som NRK har fått tilgang til viser at det har vært minst 414 selvmord blant personer som får psykiatrisk behandling siden 2010.

Ifølge en gjennomgang Adresseavisen har gjort, er antallet selvmord i psykiatrien 423 i den samme perioden.

En tredjedel av disse har tatt sitt eget liv inne på psykiatriske institusjoner.

Ifølge Adresseavisen avdekker gjennomgangen alvorlig systemsvikt og de samme feilene gjøres igjen og igjen, både ved de samme helseforetakene og over tid ved ulike behandlingssteder.

Den vanligste feilen er at det ikke gjøres selvmordsrisikovurderinger. Pasienter har ikke fått tilfredsstillende diagnostisering og behandling, og nødvendige tester har ikke blitt tatt.

– Det handler om prioritering

Bent Høie (Høyre)

KRITISERER FORGJENGERNE: – Jeg mener det er gjort altfor lite i arbeidet med å redusere antall selvmord. Denne strategien er et første steg, mener Høie, om handlingsplanen.

Foto: Aas, Erlend / Scanpix

Arbeiderpolitiker, Ruth Grung, mener også det finnes nok data til å sette i gang kartleggingen med det samme.

– Dette har vært prøvd ut flere steder allerede, og det er ingenting i veien for å hente erfaring fra to naboland som har lyktes med det. Alt ligger klart. Det handler om å prioritere dette området, mener hun.

Helseminister Bent Høie, mener han er klar til å innføre et nytt system så fort han kan høste resultater av prøveprosjektet som er i gang.

– Jeg har besøkt Sørlandet sykehus, og de har satt i gang og bruker denne formen for rapportering allerede. Vi vil snart få deres erfaringer med det, og da vil jeg vurdere om jeg skal stille krav til at dette innføres i hele landet fra neste år, sier Høie.

– Kan det bli for mye rapportering i Helsevesenet?

– Dette handler om pasientsikkerhet og kvalitet, og det må ikke sees på som byråkrati. Dette er en helt avgjørende og naturlig del av det faglige arbeidet i helsetjenesten, mener helseministeren.

Siste video

Her fortsetter de diskusjonen utenfor studio
13 lam rømde då bilen dei vart frakta med kolliderte. Dyretransporten fekk ein brå stopp og sauene stakk til skogs.