NRK Meny
Normal

– Foreldre må ta større ansvar for at barn sykler og går til skolen

Til tross for kampanjer og sikkerhetstiltak, får man ikke flere barn til å gå eller sykle til skolen. – Foreldrene fortsetter å kjøre dem, selv om skoleveien blir sikret - fordi det er lettere, sier fylkesleder Audun Heggestad i Trygg Trafikk.

Lars Olav Jøsendal (10) og vennene hans er glad

MOT STRØMMEN: Lars Olav Jøsendal (midten) og vennene hans sykler hver dag til og fra Alversund skule. Helt siden 70-tallet har tallet på syklende og gående skoleelever sunket.

Bare halvparten av landets barneskolebarn gjør som Lars Olav Jøsendal (10) og vennene hans og sykler eller går til skolen. Hele 45 prosent av barna blir kjørt til skolen. Hvert tredje barn blir kjørt av foreldrene sine, uavhengig av om skoleveien er lang, kort eller farlig.

Audun Heggestad

TROR FORELDRE BLØFFER: Fylkesleder Audun Heggestad i Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane.

Foto: Karl Kristian Langeland / NRK

– Ganske skummelt

Tiåringen fra Alversund i Lindås har begynt å sykle mer etter at den farlige skoleveien hans ble utbedret med en gangbro. Likevel er turen til og fra skolen full av utfordringer på grunn av den smale veibanen.

– Egentlig er det ganske skummelt. Jeg har jo ikke lyst til å kjøre i grøften eller bli påkjørt. Men det er blitt mye bedre etter at gangbroen kom, sier Lars Olav, som til daglig går på Alversund skule.

LES OM LARS OLAVS' PAPPAS DAGLIGE KAMP MOT KLOKKEN:
Så lang tid bruker Ola til og fra jobb

Selv om mange foreldre i utgangspunktet skylder på dårlige og farlige skoleveier, mener Trygg Trafikk at mor og far selv må ta ansvar og lære barna trafikksikkerhet ved å få dem til å gå eller sykle.

Mener barna trenger trafikktrening

– Mange har en helt fin og trygg skolevei med gangvei, som de ikke bruker. Det er viktig at barna går og sykler for å lære trafikksikkerhet, og selvsagt også for helsens skyld. De får trening i trafikken, noe vi ser på som svært viktig, sier fylkesleder Audun Heggestad i Trygg Trafikk i Sogn og Fjordane.

FAU-leder ved Seim skole i Lindås, Helene Spurkeland, er en av mange som mener at veinettet mange steder er for dårlig. Ved Seim skole, der hennes barn går, har de kjempet lenge for å få en tryggere skolevei.

– Jeg tør ikke sende barna ut på disse veiene, som er så smale og ikke har gangvei. De er ikke bygget for dagens trafikk, de er bygget for trafikken på 60-tallet, sier Spurkeland.

– Jeg har forståelse for at mange velger å kjøre barna når veiene er sånn, sier hun.

Foreldrene har til og med laget en video for å vise hvordan barnas skolevei er. Se videoen her:

– Unødvendig å kjøre barna

Trygg Trafikk mener noen foreldre bruker utrygg vei som en unnskyldning. Selv etter at veien har blitt tryggere, fortsetter de å kjøre barna til skolen.

Ragnhild Hovengen, Folkehelseinstituttet (FHI)

OVERRASKET: Prosjektleder Ragnhild Hovengen i Folkehelseinstituttet.

Foto: FHI

– Skolene forteller at de kjenner til foreldre som kjører helt unødvendig, selv om veien er blitt trygg. De kjører helt unødvendig, sier Heggestad.

Foreldre ved Seim skule svarer, når det blir spurt anonymt, at de velger å kjøre elevene til skolen for å spare tid.

Tidsklemma egentlig årsak

I en forskningsrapport fra Transportøkonomisk Institutt er dårlig tid den største grunnen til at foreldre kjører. Nær 40 prosent svarer at de kjører fordi de har dårlig tid eller de skulle samme vei.

Bare 6 prosent sier de kjører fordi veien er utrygg.

Undersøkelsen er utført av Folkehelseinstituttet. Prosjektleder Ragnhild Hovengen betegner det som tankevekkende at så mange barn blir kjørt av foreldrene sine, uavhengig av avstand og veistandard.

– Vi har mange utfordringer i forhold til trafikken. Det er en utfordring for veimyndighetene å få lagt opp til at alle barn i Norge gis en mulighet til å gå til skolen. Den utfordringen bør også foreldrene ta inn over seg, sier Hovengen.

Siste video

Programleder: Mariann Reikerås
Se forskerne undersøke hvalen
Det aller første julemarkedet i Bergen er en suksess. Den første uken det har vært åpent har tusenvis av mennesker vært innom.