Hopp til innhold

– Fastleger gir pasienter piller og sykmeldinger for å unngå utskjelling og fysiske angrep

FROMREIDE LEGESENTER (NRK): Myndighetene må gi det norske folk tydelig beskjed om at de ikke bare kan gå til legen og «bestille» en sykmelding, mener fastlege og doktorgradsstipendiat.

Runar Mulelid, fastlege

– VANSKELIGE SAKER: Fastlege Runar Mulelid gjennomfører en av sine mange daglige konsultasjoner på Fromreide legesenter på Askøy utenfor Bergen. Han forteller at saker om førerkort og sykmeldinger kan være vanskelige å håndtere.

Foto: Dag Harald Kvammen Andersen / NRK

– Når man får inn pasienter som vil beholde førerkortet, eller ønsker sykmelding eller en henvisning, kan man lett komme i en skvis, erkjenner Runar Mulelid.

Fastlegen på Askøys erfaringer er langt fra unike, viser intervjuer med norske fastleger i en ny doktorgrad ved Uni Research Helse i Bergen.

Doktorgradsstipendiat Stein Nilsen har funnet ut at fastlegene har store utfordringer med å balansere hensynene de må ta til pasienten, samfunnet og seg selv.

– Vi vet at leger synes dette er vanskelig. Men vi har ikke, før nå, visst så mye om de spesifikke erfaringene deres fra det som skjer inne på legekontorene, sier Nilsen.

Han har intervjuet leger blant annet om hvordan pasientkonflikter oppstår, og hvordan legene takler dem.

– Selv om det er sjeldent, er det ingen leger som liker at pasienter blir sinte, skjeller dem ut, og noen ganger går fysisk til angrep. Men konflikter med pasientene gjør mer inntrykk på fastlegene enn jeg trodde, sier Nilsen om funnene.

– Unnviker konflikt

En studie fra 2017 viser at en fjerdedel av norske leger minst én gang har blitt utsatt for vold fra pasienter eller pårørende. Halvparten har blitt truet med vold.

Nilsen jobber selv som fastlege og rådgivende overlege i Nav, og har trygdemedisin og sykmeldinger som forskningsfagfelt.

Intervjuene hans viser at enkelte fastleger frykter konflikter med kravstore pasienter så sterkt at de lar pasientene få viljen sin – heller enn å gjøre det de som leger mener er rett.

– Sykmeldinger er veldig ømtålig, og førerkort faktisk enda vanskeligere, mens medikamentkrangel er den hyppigste bakgrunnen for fysiske angrep. I enkelte situasjoner unnviker legene konflikten, og skriver ut medikamenter eller sykmeldinger, selv om de innerst inne ikke føler det er riktig, viser Nilsens undersøkelser.

Stein Nilsen, fastlege og doktorgradsstipendiat

– INGENTING PÅ ET LEGEKONTOR Å GJØRE: Stein Nilsen disputerer denne uken for doktorgradsavhandlingen «Allmennlegers erfaringer som portvakt. Utfordringer, håndtering og konsekvenser». Han peker på at fastlegeordningen har gitt fastlegene en stadig lengre rekke administrative oppgaver. – Noen av oppgavene har ingenting på et legekontor å gjøre, mener Nilsen.

Foto: Christian Lura / NRK

Press fra flere hold

Fastlegene oppgir at de føler et økende grad av press, både fra kravstore pasienter – men ikke minst fra norske myndigheter.

Nilsen mener de helsepolitiske signalene de siste årene, som Bent Høies satsing på «pasientens helsetjenester», har økt pasientenes forventning om at det er deres krav og ønsker fastlegene skal ha som førsteprioritet.

På den andre siden forventer myndighetene at fastlegene skal bidra til for eksempel å begrense antibiotikabruk, redusere sykefraværet og bruk av spesialisthelsetjenestene, påpeker Nilsen.

– Vi får kjeft fordi vi sykmelder for mye, og vi får kjeft fordi vi ikke skjønner at folk har det vanskelig, illustrerer doktorgradsstipendiaten.

– Pasienter er ikke kunder

Etter arbeidet med avhandlingen konkluderer Nilsen med at norske fastleger trenger mer trening i konflikthåndtering, for å bli tryggere på å si «nei» til pasienter.

Samtidig mener han myndighetene må gå ut offentlig og tydeliggjøre fastlegenes samfunnsrolle, slik at pasienter ikke forventer at de bare kan knipse med fingrene for å få seg en sykmelding.

– I dag blir fastlegene stående veldig alene, og vi lever i en tid der «kunden alltid har rett». Men pasienter er ikke kunder, fastslår Nilsen.