– Trine er den eneste som har sagt unnskyld

En ettermiddag på hennes gamle barneskole er alt annet enn hyggelig for den 28 år gamle bergenskvinnen. Anne-Lise har vonde minner fra nesten hvert eneste sted på skoleplassen.

Kun ett sted minnes hun med snev av glede: Den trange kroken, hvor hun kunne gjemme seg, nesten forsvinne og intenst håpe at friminuttet snart var over. Kroken er akkurat stor nok til at en liten jente kan sitte mellom veggene med knærne oppunder seg.

Ble banket opp på do

Anne Lises sterke historie er allerede blitt lest og delt på Facebook av et stort publikum hele landet, og flere hyller 28-åringen og hennes tidligere mobber for deres åpenhet. «Anne-Lise Vang e min helt», skriver en leser. «Godt at noen mobbeofre er i stand til å reise seg», skriver en annen.

– Det begynte med kommentarer. «Opp med en hånd alle som synes Anne-Lise er feit». Alle rakk opp hånden, selvfølgelig. I gymsalen ble jeg alltid valgt sist. Så gikk det gradvis over til å bli fysisk.

– Om vinteren var jeg snøballblink. Da var det både isklumper og steiner inni snøballene, forteller hun.

En gang ble hun banket opp av to jenter i ti minutter inne på do. En annen gang fikk hun en saks kastet etter seg. Den fløy gjennom hele klasserommet og var bare millimetre fra å treffe henne i ansiktet.

Da klassen skulle ha karneval, fikk hun beskjed om at hun ikke trengte kle seg ut:

«Du har jo kostyme på deg allerede. Du ser ut som en gris»

Anne-Lise husker også den gangen de skulle knekke fingrene hennes.

– Halve skolen stod rundt og skrek: «Mere blod!». Men på skolen vår var det ingenting som het mobbing. Det var bare erting eller flørting. Lærerne visste hva som foregikk, men de gjorde ingenting, sier hun.

– Skjønte ikke hva det gjorde med henne

14 år etter at Anne-Lise sluttet på skolen hvor hun ble mobbet, møter hun igjen en av de som påførte henne mest smerte i barneårene. Trine Woldseth hører hva hun har gjort og kan nesten ikke tro det er sant, selv om hun i høyeste grad var til stede.

– Jeg husker at jeg kalte Anne-Lise treg. Jeg var en av de som mobbet henne, men jeg skjønte det ikke da. Verken omfanget av mobbingen eller hva det gjorde med henne, selvtilliten hennes og hele barndommen, sier Trine.

De to møtes gjennom NRK-programmet «Ukeslutt» på P2, i anledning premieren på den svenske filmen «Gjenforeningen» - hvor hovedpersonen ser for seg en klassefest hvor hun konfronterer sine mobbere.

Anne-Lise gjorde mer enn å se det for seg. Hun møtte opp på en reunion, uten å være bedt. Mest for å vise at hun ikke var redd lenger. Men unnskyldninger fikk hun ikke.

– Én beklaget sånn halvveis. Ellers var det mye bortforklaringer. Den eneste som faktisk har beklaget sine handlinger, er Trine, sier Anne-Lise.

– Får frysninger av å høre

– Trine, hvorfor mobbet du Anne-Lise?

– Jeg aner ikke. Jeg har ikke peiling. Jeg tror det handlet om trygghet i mengden. Jeg skulle ønske at jeg kunne reise meg og skrike «stopp!» nå.

– Trine var en av de verste, forteller Anne-Lise.

– Noen ganger startet hun situasjoner, andre ganger hang hun seg bare på. Jeg visste aldri hvor jeg hadde henne. Hun kunne gå fra venn til erkefiende på få sekunder.

Trine legger ikke skjul på at det er hardt å få høre hva hun selv var med på.

– Jeg får helt frysninger. Hun hadde jo aldri gjort oss noe.

– Er du fortsatt sint, Anne-Lise?

– Nei, jeg....

Trine avbryter.

– Jeg er sint! Jeg blir skikkelig sint av dette. Det er jo helt jævlig! Ingen av oss mobbere var spesielt sterke. Men de svake blir sterke når de står sammen.

Ber alle mobbede barn si fra

Den dag i dag sliter Anne-Lise med angst, men i langt mindre grad enn tidligere. 14 år etter er det en ung kvinne med selvtillit som møter igjen en av sine verste mobbere og etterpå gir henne en god klem.

– Hva er ditt råd til barn som blir mobbet?

– Du må for alt i verden sørge for at du forteller det til noen, foreldre eller en lærer du stoler på, uansett hvilke trusler du får. Folk må vite for å kunne hjelpe deg, sier Anne-Lise.

– Hold ut og bit tennene sammen, for livet blir bedre!