Hordaland politidistrikt fikk mandag sterk kritikk for sin håndtering av Monika-saken. Et av de største ankepunktene fra arbeidsgruppen er at de gikk seg fast i hovedteorien om at åtteåringen hadde tatt sitt eget liv, i stedet for å være åpne for teorier som kunne peke mot andre årsaker til dødsfallet.
Mandag sa varslingsforsker Birthe Eriksen at det påhviler ledelsen i politiet et ekstra ansvar for å motvirke gruppetenkning.
– Det blir lett til at alle går i takt, og ikke tør si ifra når noe er galt. Jeg mener Monika-saken forteller litt om ledelseskulturelle utfordringer som er farlige, rett og slett, sa Eriksen.
– Får gjerne tunnelsyn
Bjørn Sætrevik, forsker ved psykologisk fakultet ved Universitetet i Bergen, bekrefter at en organisasjon som politiet er spesielt utsatt for gruppetenkning.
– Gruppetenkning som fenomen oppstår når folk jobber veldig tett sammen lenge, har samme utdanning, og generelt er ganske like. Da blir man opptatt av å tenke på samme måte, og det å være enige blir viktig for dem, sier Sætrevik.
Konsekvensene kan være flere.
– Man får gjerne et visst tunnelsyn, der man bortforklarer faresignaler og gjerne får et enkelt fiendebilde, sier forskeren.
– Uenighet et faresignal
Forskningen på gruppetenkning startet for alvor etter USAs feilslåtte invasjon av Cuba i 1961.
– De ville snu et helt regime med en liten flåte. For utenforstående var denne planen helt uforståelig. Men for dem som satt i samme rom og diskuterte planen, var det viktig å fremstå som enige, og ikke skape støy og fremstå som svake, sier Sætrevik.
De psykologiske mekanismene som spilte inn den gangen, er de samme i dag.
– Det blir viktigere å være enige enn å gjøre det rette. Uenighet blir sett på som et faresignal for gruppen, så en må skape samhold og stå sammen. Så har man gjerne også en sterk leder som sier fra om sitt synspunkt, noe som kan gi konflikter for dem som sier ifra.
– Må spørre seg hva man har glemt
For å motvirke gruppetenkning, er psykologenes råd å jobbe for en mer «årvåken beslutningstaking».
– Man skal være bevisst på de svake punktene i beslutningen, og si «Hva kan ha glemt å tenke på?» og «Hva kan være de negative konsekvensene ved å gjøre det vi nå har tenkt å gjøre?». Det kan gjøre at en kommer til en mer korrekt beslutning. Selv om det kan føre til konflikter i gruppen, sier Sætrevik.
ALT OM SAKEN: Monika (8) funnet død
