Det nasjonale mottaket i Salhus i Bergen ble opprettet høsten 2009, for å ta imot enslige asylsøkere mellom 16 og 18 år.
Senere ble det en del av et pilotprosjekt som skulle ta imot barn med midlertidig opphold, og gi dem et tilpasset kvalifiseringstilbud og informasjon om retur.
Allerede i mai 2010
, hvor de beskrev situasjonen til de unge asylsøkerne.– Vi var veldig bekymret for at vi hadde å gjøre med barn som var i ferd med å bli syke av å bo der, sa Janne Olise Raanes i Redd Barna, til NRK.no den gangen. Hun ba om at barnevernet måtte kobles inn.
Gruet seg til å bli voksne
Byråd for helse og inkludering i Bergen mente imidlertid at det var staten som hadde ansvaret, og som måtte ta tak i problemet. Kommunen gikk ikke videre med bekymringsmeldingen fra Redd Barna fordi den gjaldt alle ungdommene på mottaket, og ikke enkeltpersoner.
NRK.no
. De gruet seg alle til å bli 18 år.– Det kommer ikke til å bli en bra dag, sa flere.
Andre fortalte at de var deprimerte og triste.
Barna på Salhus var annerledes enn andre asylsøkere
Raanes var bekymret for at det midlertidige oppholdet påførte asylsøkerne en tilleggsbelastning som ingen hadde tatt høyde for.
– Barna på Salhus uttrykker mangel på motivasjon på å være med på noe som helst, og en meningsløshet vi ikke ser hos andre asylsøkende barn som er her på annet grunnlag, sa hun den gang.
Salhus legges ned
I 2011 besluttet Utlendingsdirektoratet (UDI) at
.– Det er ikke lenger hensynsmessig å fortsette prosjektet i sin nåværende form, sa Ane Nordskar i UDI, da. Vi har funnet ut at de opplevde det som en ekstra påkjenning å måtte flytte fra de asylmottakene de i utgangspunktet kom til, og videre til Salhus.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Vi gjorde det vi kunne
Julie Tessem var ansatt ved Salhus, og ble på mottaket frem til nedleggelsen. Hun forteller at de ansatte gjorde det de kunne innfor de rammene de hadde å forholde seg til.
– Men de var ikke gode nok, sier hun til NRK.no. Og det synet delte nok flere av mine kolleger.
Da Tessem startet i jobben var Salhus et ordinært mottak for enslige, mindreårige asylsøkere. Men så ble det valgt ut til å være et pilotprosjekt som skulle ta imot barn med midlertidig opphold, og gi dem et tilpasset kvalifiseringstilbud og informasjon om retur.
– Dette prosjektet hadde gode intensjoner, men det fungerte ikke etter planen, sier Tessem. Barna var ikke mottakelige for informasjon om retur, og de var under et sterkt psykisk press hvor følelsen av maktesløshet og uforutsigbarhet rådet.
– Barna fikk søvnproblemer og angst
Vedtakenes mangel på forutsigbarhet gikk ut over barnas mentale helse, forteller Tessem.
– Dette resulterte i alt fra søvnproblemer og konsentrasjonsvansker, til angst og selvskading. Noe som også vises i klartekst i Magreth Olins film, «De Andre». Dette var flotte barn med livslyst og drømmer som befant seg i en unormalt presset situasjon.
Julie Tessem ble ved mottaket fra oppstart til nedleggelsen.
– For meg var det viktig å være der til siste slutt for å se til at barna kom vel i havn til sine nye mottak, sier hun til NRK.no
– Uforståelig at ingen grep inn
Margreth Olin har laget filmen «De Andre», som handler om ungdommene på Salhus. Hun skriver i sin
at det er uforståelig at ingen grep inn når så mange var gjort oppmerksomme på forholdene ved mottaket.«I dag er Salhus stengt, men myndighetene gir fortsatt midlertidige tillatelser. Jeg er bekymret for at det vi så på Salhus ikke er enestående, og det burde norske politikere også være», skriver Olin.
Julie Tessem sier til NRK.no at hun stiller seg bak filmskaperen.
– Det burde være barnevernet som har ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere.