Hopp til innhold

Mener vanndamp kan hindre storbranner

– Sprinkleranlegg med damp er altfor lite brukt, mener SINTEF-direktør Are Brandt. I Bergen vurderes det nå for å verne historiske trehus.

Se flammeinfernoet i Lærdal på nært hold. Bilder fra innsender Johannes Einemo.

SE GNISTREGNET: Johannes Einemo filmet mens det brant på alle kanter på Lærdalsøyri.

Vinden i Lærdal tok med seg store gnister og tente fyr på hus i et tilsynelatende tilfeldig mønster.

Brannmenn ble vitne til at hus 200 meter unna plutselig tok fyr. Utstyret for å hindre denne typen spredning finnes.

Vannet fra sprinkleranlegg tilsvarer flere svømmebasseng.

Per Øyvind Riise, direktør for Bymuseet i Bergen

– Et sprinkleranlegg med vanndamp på loftet hindrer at det taket blir gjennombrent. Det stopper spredningen av glør, sier Are Brandt, viseadministrerende direktør i SINTEF.

ALT OM: Storbrannen på Lærdalsøyri

GIKK I GNISTREGN: Johannes Einemo var ute i brannen mens det sto på som verst.

Slik virker det

Gnister

SPRER SEG: Vinden tok tak i gnistene og spredte brannen til hus 200 meter unna.

Foto: NRK
Spylte ned hus

KANON: Brannbil med kanon sprøyter ned husvegger for å hindre spredning.

Foto: NRK

Flere av fordelene ved vanndamp gjør det veldig aktuelt for verneverdige trehus i tettbygde strøk. Det finnes 200 slike strøk i Norge, med stor brannfare.

  • Sprinkleranlegg med damp bruker mye mindre vann. Skadene blir mindre, og brannvesen får ikke vannreservene sine tappet.
  • Dampen trekker energi ut av brannen og senker temperaturen.
  • Den utvider seg og hindrer tilførsel av oksygen, så flammene kveles.

– Vanlige sprinkleranlegg bruker så mye vann at brannvesenet av og til ikke kan slukke branner. Da må de stenge anleggene, sier Brandt.

SINTEF har jobbet med å lage retningslinjer for bruk av sprinkleranlegg med vanntåke i mange år.

Vurderes i Bergen

I dag er det mest vanlig å bruke sprinkleranlegg med damp om bord på skip og oljeplattformer. Det brukes kun i et fåtall verneverdige trehus i Røros.

Per Øyvind Riise

VURDERER VANNDAMP: Direktør Per Øyvind Riise ved Bymuseene i Bergen.

Foto: Ragnhild Osnes Olsen / NRK

– Det burde tas i bruk mye myer, sier Brandt.

– Det er ingenting i Lærdal som tilsier at ikke dette kan skje andre steder også, som Bergen eller Trondheim, sier Brandt.

Selv om det er ti år siden SINTEF anbefalte det for første gang, er det nytt og ukjent på markedet.

– Vi kommer til å vurdere vanndamp når vi skaffer nye sprinkleranlegg, sier Per Øyvind Riise, direktør i Bymuseene i Bergen.

Opplevde marerittet

Brann i Bergen

PØSER PÅ: Brannvesenet i Bergen måtte jobbe raskt for å hindre brannen i å spre seg. En kvinne har innrømt at hun satte fyr på flere verneverdige hus i april 2013.

Foto: NRK
Tørking

VANNSKADER: Sprinkleranlegget berget trolig St. Jørgen Kirke i Bergen, men vannskadene etterpå var store.

Foto: Turid Rogne / NRK

Bergen har flest strøk med vernede trehus i Norge. For ni måneder siden ble flere bygninger tent på.

En av dem var 300 år gamle St. Jørgen kirke, som ble reddet av sprinkleranlegg og vannslanger.

– Når du er i ferd med å miste bygningene, kjenner du virkelig på verdien av dem. Det er snakk om flere hundre år gammel historie, sier Riise.

LES OGSÅ: Reddet 306 år gammel kirke

– Som flere basseng vann

Han var livredd for hva de store vannmengdene hadde gjort med kirken, etter at brannen var slukket.

Tre hundre år gammel kunst som ikke tåler vann, og fuktighet som skaper grobunn for sopp. Vannskadene kan koste mye å rette opp i.

– Selv når vannet bare kommer fra de punktene i sprinkleranlegget som er helt nær brannen, så snakker vi om vann tilsvarende flere svømmebasseng, sier Riise.

– Vel verdt kronene

Sprinkleranlegg med damp er dyrere. Likevel håper museumsdirektøren at det ikke blir avgjørende.

– Det er vanskelig å få aksept for å bruke penger på vern, men da det først begynte å brenne var vi veldig glade for hver krone vi har brukt, sier Riise.

SINTEF ønsker nå å granske nærmere prisforskjellene, for å se om damp er dyrere enn vann på lang sikt.