Mener Bergen må gi blaffen i turistene

Geir Dale (Ap) foreslo gang- og sykkelvei for å skape liv på Bryggen. Julie Andersland (V) flere arrangementer på dagtid. Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H) slo fast at kommunen kunne tilrettelegge både på Bryggen og Torget, men at det var opp til næringslivet å stå for utviklingen.

– Bergenserne har et ikonisk forhold til Bryggen. De snakker mer om den enn de bruker den. Men vi kan ikke styre hvilke butikker som skal ligge der. Det er opp til utleierne, sa Stolt-Nielsen.

Sammen med reiselivsdirektør Ole Warberg og leder i Bergen arkitektforening Jørgen Grahl-Madsen var politikerne samlet til Bergensdebatten i regi av Bergens Tidende og NRK Hordaland i kveld.

Men det var langt mellom de konkrete forslagene og visjonene i debatten om bruken av Torget og Bryggen.

– Det mest konkrete som har kommet frem her er vel at man ønsker bedre skilting. Men selv ikke det klarer man å enes om uten en lenger utredning, sa BT-kommentator Hilde Sandvik avslutningsvis.

– Lokal bruk gjør det mer interessant

Jørgen Grahl-Madsen mener debatten om bergensernes bruk av Bryggen på en måte er uinteressant.

– Vi har en rekke andre velfungerende byrom i Bergen. Hadde vi trengt Bryggen, ville vi brukt den. Kan ikke Bryggen bare være Bryggen? spør han.

Han mener riktignok Bryggen i større grad kunne vært tilrettelagt med flere interessante butikker og restauranter for de lokale, og advarer mot å gjøre for mye rettet mot turistene.

– Grunnen til at turister kommer til Bergen, er jo ikke at man planlagt for det. Jo mer man planlegger, jo mer forsvinner autensiteten, og da kan det jo være turistene mister litt interesse. Større lokal bruk gjør det mer interessant, sier Grahl-Madsen.

Han forteller at han hadde besøk av amerikanske venner i mai, og tilfeldigvis kom over en konsert med alternativ musikk på Festplassen.

– Det syntes de var helt eksepsjonelt, fordi det var autentisk, og ikke planlagt og innrettet mot turistene. Jeg mener vi må gi blaffen i turistene. De får komme hvis de vil, selv om jeg innser at det er mange som tjener penger på dem, sier lederen i arkitektforeningen.

– Fisketorget ser forferdelig ut

På Torget kunne imidlertid mye vært gjort annerledes, mener Grahl-Madsen.

– Bruken av Fisketorget er ikke rettet mot innbyggerne lenger. Det er ikke et fungerende marked. Jeg skjønner jo at det blir litt nostalgisk, og at det ikke er lett å leve av en liten vogn med fisk på lenger, men nå er det blitt litt for mye butikk, med nattmatt, fish & chips og like partytelt fra Plantasjen, sier han.

– Det ser forferdelig ut, og til syvende og sist skyldes det politiske avgjørelser, mener Grahl-Madsen.

– Vi kan ikke bestemme fiskeprisen

Lederen for torghandlerne, Ragnar Fjellskål, sa under kveldens debatt at han mente stempelet Fisketorget har fått er urettferdig, men etterlyste et bedre driftsselskap. Det sier Geir Dale (Ap) seg enig i.

– Jeg skulle ønske vi kom tilbake dit at bergenserne kjøpte fisken sin på Torget. Da må vi kanskje se på om det bør opprettes et non-profit driftsselskap, sier han.

Byrådsleder Ragnhild Stolt-Nielsen (H) avviser at det er veien å gå.

– Selv om Geir Dale helst vil at kommunen skal gjøre alt for folk, så tror jeg at det er andre som vet mer om torgdrift enn oss. Det er ikke min jobb å fortelle næringsdrivende hvordan de skal drive næring, sier hun.

– Gjør troen på næringslivets evne til å ordne opp selv det vanskeligere for Høyre og byrådet å drive byutvikling?

– Nei. Det er ikke noen hemmelighet at Geir Dale og jeg er et stykke fra hverandre ideologisk, og at jeg mener private kan gjøre mange oppgaver vel så bra som det offentlige. Men hvorfor skulle vi legge oss opp i åpningstider, belysning og pris på fisk? spør Stolt-Nielsen.

Byrådslederen mener byggingen av Mathallen er et eksempel på at Bergen kommune har oppfylt sin rolle som tilrettelegger for næringslivet.

– Men jeg sier ikke at kommunen har gjort alt vi kan på Fisketorget. Vi har fortsatt mye ugjort.