– Alle kan se inn på jentene i dusjen

HAAKONSVERN (NRK): Norge påla kvinnene verneplikt, men før sommerens storinnrykk mangler Forsvaret hundrevis av millioner for å ta skikkelig imot dem. På Sjøforsvarets hovedbase føler kvinnene seg segregert.

Kristine Hansen

ALLE KAN SE INN: – Hvis en jente skal inn eller ut av dusjen, kan alle som går forbi, jenter eller gutter, se inn på jentene som står i dusjen når hun åpner døren, sier Kristine Hansen på Haakonsvern, Sjøforsvarets hovedbase.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Kvinner har fått verneplikt på lik linje med menn. I løpet av sommeren kryper kvinneprosenten blant de vernepliktige i Forsvaret opp på 20-tallet.

– Vi vet faktisk ikke det nøyaktige tallet før de står i leiren, men vi styrer mot en betydelig økning i kvinneandelen, sier stabsoffiser Per-Thomas Bøe, som leder prosjektet med innføring av allmenn verneplikt i Norge.

Blant de vel 8.000 vernepliktige Forsvaret utdanner hvert år, var 14 prosent kvinner i 2014. I fjor var tallet 16 prosent.

– Vi kommer opp på 20-tallet i 2016. Hvor langt opp, vet vi ikke ennå, sier Bøe.

Vi må få bygget om og gjort det så kjønnsnøytralt som mulig.

Per-Thomas Bøe, leder for innføring av allmenn verneplikt

Men selv om allmenn verneplikt-prosjektet begynner å få effekt i selve inntaket til førstegangstjenesten, legger ikke Bøe skjul på at ikke alt er på plass når det kommer til å ta imot kvinnene.

Spesielt gjelder dette boforhold på kasernene og sanitærfasiliteter som dusjer og toaletter.

Kvinnetoalett med pissoar i kaserne vest på Haakonsvern

KVINNETOALETT: – Nye jenter på kasernen pleier å kveppe når sensoren på pissoaret, sier Kristine Hansen om dette kvinnetoalettet på Haakonsvern.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

Bygg fra tiden med kun menn

– Mange av byggene er fra 50-tallet, når det kun var menn inne i Forsvaret. Ombyggingen er ikke noe man kan ordne over natten. Men det er god bevegelse, og vi har valgt ut noen leirer der vi vet det kommer mange jenter, sier Bøe.

I andre leirer er det mangler som ikke blir utbedret og tilpasset kvinner med det første, selv om de nå får verneplikt.

– Vi må få bygget om og gjort det så kjønnsnøytralt som mulig, sier Bøe.

Jenter må vaske pissoar

Sjøforsvarets hovedbase, Haakonsvern i Bergen, er en leir både Ombudsmannen for Forsvaret og Vernepliktsrådet trekker frem som ikke godt nok tilrettelagt for kvinner.

Kristine Hansen har gjort tjeneste i leiren i åtte måneder. Forsvarets egne undersøkelser viser at kvinner som bor på rom med menn er mest fornøyde, trolig fordi de da lettere blir en mer integrert del av miljøet.

Noen ler bare av det, men det er jo ikke så gøy hvis man er en person som ikke synes slikt er noe greit.

Kristine Hansen om å bli sett i dusjen

Hansen bor på en kaserne der kvinner og menn må bo i hver sine etasjer, fordi det kun er et dusjrom med fire dusjer, uten skillevegger og garderobe, i hver etasje.

Når de vasker toalettet i sin etasje, må de også vaske et pissoar, som henger på toalettveggen som et minne om en tid da Forsvaret var et sted for menn.

– Det er litt preget av at det har vært mange gutter i Forsvaret før, sier Hansen.

Jakob Braaten og Kristine Hansen

– MÅ TA ALLMENN VERNEPLIKT PÅ ALVOR: Kristine Hansen og de andre kvinnene på Haakonsvern kan bli observert når de dusjer inne i kasernene. – Man må ta allmenn verneplikt på alvor, og gjøre det slik at man kan tjenestegjøre på akkurat samme plan, med akkurat de samme forutsetningene, uansett om man er gutt eller jente. Nå er kvinnene her på plikt – ikke frivillig, sier avdelingstillitsvalgt i Vernepliktsrådet, Jakob Braaten.

Foto: Simen Sundfjord Otterlei / NRK

– Alle kan se inn på jentene i dusjen

Hun viser NRK rundt i etasjen. Det er dusjen som er verst, mener Hansen. Fordi kasernen er bygget uten tanke for privatliv mellom kjønnene, er det innsyn fra oppgangen inn i dusjen dersom døren åpnes.

– Hvis en jente skal inn eller ut av dusjen, kan alle som går forbi, jenter eller gutter, se inn på jentene som står i dusjen når hun åpner døren. Det er veldig kjipt. Noen ler bare av det, men det er jo ikke så gøy hvis man er en person som ikke synes slikt er noe greit, sier Hansen.

Alle jentene jeg snakker med Forsvaret trives veldig, veldig godt, men vi blir definitivt segregert.

Kristine Hansen

Hun mener segregeringen i etasjer ødelegger for kvinnenes mulighet til å bli en del av fellesskapet.

– Vi synes det er veldig leit å være separert fra guttene fordi vi ikke har gode nok sanitærfasiliteter. Vi skulle gjerne bodd sammen med de andre, det hadde skapt bedre samhold. Alle jentene jeg snakker med Forsvaret trives veldig, veldig godt, men vi blir definitivt segregert, sier Hansen.

Ombudsmannen: – Ikke veldig godt tilrettelagt

Forholdene på Haakonsvern er på ingen måte unike, ifølge Ombudsmannen for Forsvaret, Roald Linaker.

– På Haakonsvern er ikke standarden så veldig dårlig, men det er ikke veldig godt tilrettelagt for flere jenter, sier Linaker.

Hans jobb er å rapportere om forholdene i Forsvaret til politikerne på Stortinget. I fjor vår slo han i årsrapporten fast at det er «store utfordringer knyttet til EBA (eiendom, bygg og anlegg) og tilpasning til flere jenter inn til førstegangstjenesten».

Ombudsmannen for Forsvaret, Roald Linaker

DISKRIMINERING: Ombudsmannen for Forsvaret, Roald Linaker, sier det forekommer kvinnediskriminering i Forsvaret. – Ja, på sett og vis litt mer enn i samfunnet for øvrig. Vi får veldig få klager om diskriminering av kvinner, men vi har jo undersøkelser som viser at det er en del uønsket trakassering, seksuell trakassering, blant annet, som man skulle ønske det var mindre av, sier Linaker.

Foto: Dag Robert Johansen / NRK

– Den generelle standarden er stort sett bra. Men flere steder er det ikke gode nok sanitære forhold, ikke nok dusjer og garderober. Det blir stadig bedre. Men man kunne ønske seg at det gikk litt fortere, sier Linaker.

I årets rapport stiller han spørsmål om ikke det bør stilles ekstra ressurser til rådighet slik at innføringen av allmenn verneplikt kan sikres en god start. Linaker anslår kostnadene for å få alle leirer «likestilt» rent bygningsmessig til noen hundre millioner kroner.

– Det bør Stortinget kanskje finne seg råd til, sier ombudsmannen.

– Nå er kvinnene her på plikt – ikke frivillig

Vernepliktsrådet, en del av Tillitsvalgtordningen i Forsvaret (tidl. TMO), mener det er store utfordringer i sanitærforholdene når det nå blir flere kvinner i førstegangstjeneste, og mener det kan gå utover Forsvarets omdømme.

– Vi tenker at dette handler om penger. På Haakonsvern blir problemstillingen satt litt på spissen, sier Jens Oliver Haaland, landstillitsvalgt i Vernepliktsrådet.

Man må ta allmenn verneplikt på alvor.

Jakob Braaten i Vernepliktsrådet

Avdelingstillitsvalgt ved Haakonsvern, Jakob Braaten, sier de er veldig fornøyde med den allmenne verneplikten, men misfornøyde med tilstanden på byggene når den innføres.

– Man må ta allmenn verneplikt på alvor, og gjøre det slik at man kan tjenestegjøre på akkurat samme plan, med akkurat de samme forutsetningene, uansett om man er gutt eller jente. Nå er kvinnene her på plikt – ikke frivillig, sier Braaten.

– Jentene må få oppleve at det er likeverdig

Han er glad for utbedringen kollegaene på Madla nå får, men mener det går for sakte andre steder.

– Haakonsvern er jo Sjøforsvaret sin hovedbase, og de aller fleste som er innom Sjøforsvaret bor på disse kasernene i løpet av sin tjenestetid. Sanitærforholdene gjør at det kan ta lengre tid for kvinner å bli integrert og bli en del av miljøet, sier Braaten.

Det synet deles av Astrid Aarhus Byrknes (KrF), som nylig stilte nylig spørsmål om sanitærforholdene for kvinner i Forsvaret på Stortinget.

– Med allmenn verneplikt for kvinner og menn må vi kunne forvente likeverdige boforhold. Jentene må få oppleve at det er likeverdig, og føler seg nok ikke veldig velkomne når det er pissoar på kvinnetoalettet. Det gjøres tiltak, men det går altfor sent, mener Byrknes.

Ine Marie Eriksen Søreide

ÅPNET KONFERANSE: Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) åpnet i dag Tillitsvalgtordningen i Forsvarets landskonferanse på Madla. Hun er bekymret for at tallet på saker med mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret ikke går ned. – Det er nulltoleranse for dette i Forsvaret, og det er noe jeg har store forventninger til at Forsvaret jobber målrettet med fremover, sier Søreide til NRK.

Foto: NRK

Forsvarsministeren: – Trengs ekstra tiltak

Tirsdag besøker forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) Tillitsvalgtordningen i Forsvarets (TVO) landskonferanse. Den avholdes på Madla, ifølge ombudsmannen er blant leirene som har hatt dårligst forhold.

Der blir Søreide trolig utfordret på de bygningsmessige forholdene i Forsvaret. I ombudsmannens årsrapport skriver TVO om «et tydelig behov for ekstra midler for å vedlikeholde og løfte samtlige nåværende kaserner til et akseptabelt nivå».

Det er igangsatt tiltak, særlig knyttet til sanitærforhold og kaserner.

Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide

Når NRK spør henne om hun mener forholdene er akseptable for kvinnene som nå får plikt til å gjennomføre førstegangstjeneste, viser Søreide til at opprustingen er i gang eller under planlegging på Madla, Ørlandet og i Huseby leir.

– Alle stedene hvor Forsvaret er til stede, skal det være tilrettelagt for å håndtere både menn og kvinner. Men på enkelte områder trengs det ekstra tiltak. Derfor er det igangsatt tiltak, særlig knyttet til sanitærforhold og kaserner, slik at vi skal være helt klare til å ta imot enda flere jenter etter hvert, sier Søreide.

– Håper å utbedre mangler i riktig tempo

For Haakonsvern er det imidlertid ingen konkrete tiltak på gang.

– Nå kjenner ikke jeg detaljer rundt kaserneforholdene på Haakonsvern, men det er viktig at Forsvaret melder inn de prosjektene det er viktigst å få gjort noe med raskest, og så skal vi håndtere videre behandling av det, sier Søreide.

Forsvarsministeren vil ikke gi konkrete lovnader om mer penger for å øke tempoen i opprustingen.

Søreide påpeker at det har vært kvinner i Forsvaret i mange tiår. Men nå øker andelen, og det skjer i tillegg gjennom plikt for kvinnene.

– Da bør vel Forsvaret være klar med tiltakene som trengs relativt raskt?

– Håpet er at vi skal kunne klare å utbedre mangler i et riktig tempo, slik at vi klarer å ta imot en forhåpentligvis høyere kvinneandel etter hvert, men at vi også skal lage gode forhold for alle som er inne og gjør tjeneste i Forsvaret, sier Søreide.

Siste video

Gjengen i Stjernekoret har sunget sammen i flere år, men i høst bestemte dirigenten at koret skulle prøve noe helt nytt.
Brann har inngått avtale med Nike - og med på kjøpet kommer helt nye røde trøyer.
I sesongens siste Skavlan er det duket for landskamp mellom Norge og Sverige: Hvem husker mest fra Skavlan-året? På norsk lag stiller Harald Eia og Josefine Pettersen.