– Alarmerende drapstall i Hordaland

– Jeg synes dette er alarmerende, og noe man må gripe fatt i, sier voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen.

Dødsfallet på Minde torsdag var det 46. drapet i Norge hittil i år, mot 30 totalt i 2012. Om en ser bort fra 22. juli 2011, ser 2013 nå ut til å bli det året med flest drap i Norge siden 80-tallet.

Og Hordaland bidrar til den dystre statistikken. Mannen som ble funnet i en hage på Minde torsdag var det syvende drapsofferet i fylket så langt i år (se faktaboks).

– Det er veldig ubehagelig at sånt skjer så nært der en bor. Det blir veldig uvirkelig når det er så nærme, sier Marie Nygård, som bor i området der mannen ble funnet død.

I ferd med å passere Oslo på drapstoppen

Snittet de foregående ti årene ligger på 2,2 drap årlig i Hordaland. Sist det var i nærheten av like mange drepte i fylket var i 1999. Da ble seks personer drept. Bjørnebekk utelukker ikke at økningen kan skyldes tilfeldigheter, men synes likevel utviklingen bør følges med argusøyne.

– Man må følge ganske nøye med, og finne ut hvem som har vært involvert, hva motivene har vært og hva slags oppvekst og situasjon har de personene som har drept har hatt. Vi må også se på ofrene, sier hun.

I hovedstaden ligger drapssnittet på 8,5 årlig. Det er ca. 25 prosent flere innbyggere i Oslo enn i Hordaland. At Hordaland ser ut til å styre mot «Oslo-tall» i antall drap, innebærer dermed at drapsraten, som forskerne opererer med, kan bli høyere her enn i hovedstaden, påpeker Bjørnebekk.

– Og det er selvfølgelig alvorlig, for Oslo har lenge ligget på drapstoppen.

Uvanlig mange knivdrap

Den mest omtalte drapssaken i Hordaland i år var da en tre år gammel gutt mistet livet i Sagvåg på Stord. Gutten ble stukket til døde, tilliks med fire andre av de drepte i år.

Kniv er det mest brukte drapsvåpenet i Norge, men på Vestlandet har stump vold lenge vært den mest dominerende drapsmetoden. Det forteller overlege og rettsmedisiner Stine Kristoffersen, som forsker på drap og vold på Vestlandet.

– Mindre knivbruk er en stor forskjell fra resten av landet. En annen forskjell er at det er forholdsvis flere barn som blir drept på Vestlandet, sier hun.

Politimesteren: – Veldig vanskelig å forebygge

Politimester i Hordaland, Geir Gudmundsen, er bekymret over drapstallene i fylket.

– Det er en kraftig økning og en negativ utvikling. Men samtidig er det viktig å ha med seg at dette svinger fra år til år, påpeker Gudmundsen, som sier det er så godt som umulig for politiet å forebygge knivdrap.

– Bruk av kniv kan få katastrofale følger, og kniv er et redskap som er lett tilgjengelig, så det er en utfordring. Men Hordaland politidistrikt har vært aktive på å drive knivvisitasjon, og vi ser at dette medfører at man ikke går med kniv så ofte som tidligere. Men det er veldig vanskelig å forebygge, sier han.

Smitteeffekt

Drapstallene på landsbasis nærmer seg i år 80- og tidlig 90-tallsnivå. Voldsforsker Bjørnebekk sa lar seg overraske over økningen.

– En skulle egentlig ikke forvente at det stiger når vi har et såpass velfungerende samfunn. Vi vil ikke tilbake til 80-tallet, da det ett år var 60 drap. Så å følge dette tett, og finne ut om dette er en tilfeldig opphopning eller en utvikling som vi kommer til å se fremover også, er ganske viktig, mener hun.

Kristoffersen kaller årets drapstall i Hordaland «voldsomt» i forhold til hvordan det har vært de ti siste årene. Som Bjørnebekk tror hun tilfeldigheter kan spille inn, men peker også på gjerningspersonene kan hente inspirasjon fra hverandre.

– Man kan alltid spekulere i om det er en smitteeffekt. Hvis man hører om sånne ting, og går rundt med tanker om å drepe, så blir veien faktisk litt kortere til å gjøre det, sier Kristoffersen.

– Vestlandet nærmer seg Østlandet, både i drapstall og i drapsvåpen?

– Ja, det er jo en interessant utvikling. Men vi kan ikke si dette sikkert før det har gått noen år, påpeker Kristoffersen.

– Tenker på det når det er mørkt

Politimester Gudmundsen mener uansett gjennomsnittsinnbyggeren i Bergen og resten av Hordaland kan bevege seg trygt i gatene.

– Det er ingen grunn til å ta spesielle forholdsregler. I de fleste sakene vi har hatt har gjerningsmann og offer hatt en relasjon til hverandre, så den vanlige borger trenger ikke ha noen spesiell engstelse i forhold til dette, sier han.

Etter drapet i nabolaget på Minde kommer Marie Nygård imidlertid til å kikke seg en ekstra gang over skulderen for en periode fremover.

– Når jeg går alene og det er mørkt, tenker jeg gjerne litt ekstra på det. Men jeg er stort sett flink til å ta forholdsregler. Jeg lar være å gå langt når jeg er alene, og pleier å ha noen jeg vet jeg kan ringe til.