Hopp til innhold

– Svært sjelden å se slike rettssaker

– Norske artister velger oftest å ikke gå videre med rettighetskrav, mener NRKs musikkekspert Bård Ose. Også TONO bekrefter at Röyksopp-rettssaken er unik.

Röyksopp i Bergen tingrett

MØTER GAMMEL KOMPIS I RETTEN: Svein Berge og Torbjørn Brundtland i Bergen tingrett mandag.

Foto: Sindre Øye Helgheim / NRK

I dag møter Röyksopp-duoen Svein Berge og Torbjørn Brundtland sin gamle kompis Rune Lindbæk i Bergen tingrett. Lindbæk krever en tredel av rettighetene til låten «A Higher Place» fra gjennombruddsalbumet «Melody A.M.» fra 2001.

Bakgrunnen er at Lindbæk mener låten i stor grad baserer seg på «Lift», som Lindbæk og Brundtland laget under navnet Drum Island.

LES MER: – Jeg gjør det ikke for pengene | Lindbæk om Röyksopp i rettssalen: – De lyver

– Det er uvanlig at uenigheter om slike rettigheter havner i retten. Dette går som regel greit i Norge, men det er mer vanlig i utlandet, sier kommunikasjonssjef Willy Martinsen i TONO, som forvalter inntekter fra låtskriving for norske artister og komponister.

– Brudd på loven er alvorlig

Hele 23.000 låter ble registrert hos TONO i 2012.

Bård Ose

- SJELDEN I RETTEN: NRKs musikkekspert Bård Ose mener norske artister ofte lar være å gjøre noe med plagiat.

Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK

– Så det sier seg selv at dette som regel går bra. Men et brudd på åndsverkloven er alvorlig, sier Martinsen, som understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.

En representant fra TONO skal vitne i Röyksopp-rettssaken senere denne uken, og Martinsen ønsker derfor ikke å kommentere den konkrete konflikten.

Skylder på høflighet

Programleder og musikkekspert i NRK, Bård Ose, bekrefter at rettssaker om rettigheter til musikk er sjelden kost i Norge. Likevel mener han ikke det nødvendigvis betyr at norske artister er flinkere til å holde tungen beint i munnen.

– I Norge finner du mange sanger som minner om hverandre, men artistene gjør som regel ingenting med det. Jeg tror det kan ha noe med høflighet å gjøre, sier Ose til NRK.no.

Han mener norske artister ikke ønsker å dra kolleger for retten blant annet for å unngå å sette den andre i et dårlig lys.

– Internasjonalt er slike søksmål mye mer vanlig, spesielt i USA. Men som regel kommer partene til enighet før saken kommer opp for retten, sier han.

Samtidig er det liten tvil om at det ofte er store penger det handler om. Se bare på dette knippet stridigheter om musikkrettigheter:

  • LED ZEPPELIN - WHOLE LOTTA LOVE
    Led Zeppelin

    TAPTE I RETTEN: Robert Plant og Jimmy Page måtte gi Willie Dixon både erstatning og kreditering.

    Foto: AMY SANCETTA / AP
    Paul Stanley

    SAKSØKT AV ALICE: Paul Stanleys låt lignet veldig på Alice Coopers «I'm Eighteen»

    Foto: Roy Hilmar Svendsen / NRK
    Noel Gallagher

    OFTE I STRID: Noel Gallagher har vært i hardt vær for tre låter.

    Foto: Chris Pizzello / AP
    Tidligere Beatles-medlem George Harrison.

    TAPTE I RETTEN: Tidligere Beatles-medlem George Harrison gikk på et sviende nederlag i retten.

    Foto: Scanpix

    De tre gjenlevende medlemmene av bandet ble saksøkt i 1985 av bluesartisten Willie Dixon, som mente teksten var plagiat av hans egen «You Need Love». Partene ble til slutt enige utenfor rettssalen og Dixon blir nå kreditert for låten.
  • GEORGE HARRISON - MY SWEET LORD
    Beatles-stjernen ble saksøkt i 1971 på grunn av likheter mellom hans egen solohit og avdøde Ronnie Macks låt «He's So Fine». I retten gikk Harrison på et sviende nederlag og ble først dømt til å betale 1,6 millioner dollar i erstatning til Macks publishingselskap. Den kompliserte rettsprosessen fortsatte helt frem til 1998, og Harrison fikk etter hvert både redusert erstatningssummen og kjøpt rettighetene til «He's So Fine».
  • JOHN FOGERTY - THE OLD MAN DOWN THE ROAD
    En spesiell variant oppstod da plateselskapet Fantasy på 80-tallet saksøkte den tidligere Creedence Clearwater Revival-stjernen for å plagiere seg selv. Fantasy mente den da nye låten «The Old Man Down The Road» var plagiat av Fogertys egen «Run Through The Jungle», utgitt på Creedence-albumet «Cosmo's Factory», som Fantasy eide rettighetene til. Fogerty vant i retten, og denne saken er bare en i rekken av en lang rekke stridigheter mellom artisten og hans tidligere plateselskap.
  • KISS - DREAMIN'
    Alice Coopers publishingselskap Six Palms Music var ikke sene med å kreve erstatning fra Paul Stanley, Bruce Kulick og Kiss' plateselskap da denne låten så dagens lys i 1998. Hovedriffet minner sterkt om Alice Coopers «I'm Eighteen», og partene kom til enighet utenfor rettssalen.
  • OASIS - SHAKERMAKER/WHATEVER/STEP OUT
    Låtskriver Noel Gallagher har flere ganger vært i hardt vær på grunn av meget tydelige inspirasjoner. Artisten Neil Innes, kjent fra Beatles-parodien The Rutles, vant i retten da han hevdet at hiten «Whatever» var basert på en melodilinje fra hans egen «How Sweet To Be An Idiot», kjent i norsk versjon gjennom Prima Veras «Så Fint Å Være Idiot». Bandet The New Seekers ble tilkjent en halv million dollar på grunn av store likheter mellom bandets «I'd Like To Teach The World To Sing» og Oasis' «Shakermaker». Låten «Step Out» ble fjernet fra albumet «(What's The Story) Morning Glory?» etter at Stevie Wonder krevde kreditering og royalties. Bakgrunnen var at refrenget minnet om hans hit «Uptight». Låten ble gitt ut som en b-side, men er spilt mye live og var også med på livealbumet «Familiar To Millions».
  • NEIL YOUNG
    Et av rockens mest spesielle søksmål, kom fra Geffen Records, etter at Neil Young på 80-tallet ga ut en to eksperimentelle album, blant annet et bestående utelukkende av rockabilly. Plateselskapet krevde tre millioner dollar av Neil Young for å ha laget musikk som ikke lignet på Neil Young-musikk. Søksmålet ble til slutt trukket og Young spilte inn ytterligere to album for selskapet.