NRK Meny
Normal

682 barn på norske krisesentre fikk aldri noen trusselvurdering

Krisesentersekretariatet innrømmer mangelfulle metoder for å vurdere barns sikkerhet. – Klart brudd på forskriften, fastslår Bufdir.

Barnevern

I KRISE: 1483 barn overnattet én eller flere ganger på et krisesenter i 2017, viser ny statistikk fra Bufdir. I hele 94 prosent av tilfellene var voldsutøver barnets far eller stefar. (illustrasjonsfoto)

Foto: Scanpix / SCANPIX

1483 barn overnattet én eller flere ganger på et krisesenter i 2017, viser ny statistikk fra Bufdir. I hele 94 prosent av tilfellene var voldsutøver barnets far eller stefar.

Likevel vurderte man trusselsituasjonen mot barna i bare 54 prosent av tilfellene, selv om dette ble pålagt gjennom en forskrift som kom i fjor. Det betyr at 682 barn ikke fikk noen trusselvurdering.

– Jeg ser jo ut fra statistikken at vi har en del utfordringer, medgir Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet.

Krisesentrene får nå kritikk fra Bufdir, som fastslår at det har skjedd «et klart brudd på forskriften».

– Det er viktig at de mest sårbare barna får best mulig oppfølging på krisesenter, sier direktør Mari Trommald.

Tove Bruusgaard, seksjonsleiar i Bufdir

– IKKE GODT NOK: Det er ikke god nok systematisk oppfølging av barn som bor på krisesenter, fastslår Tove Bruusgaard i Bufdir.

Foto: Tine Poppe/Bufdir

– Barna er godt ivaretatt

Kommunene har etter krisesenterloven plikt til å yte et godt og helhetlig krisesentertilbud til barn som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner. Men den ferske statistikken viser at det også syndes mot barna på flere fronter på landets krisesentre:

  • Under bare 43 prosent av oppholdene ble det laget en oppfølgingsplan.
  • Systematisk kartlegging av hjelpebehovene ble gjort for kun 52 prosent av barna.
  • De ansatte gjennomførte samtaler med bare fire av ti barn.

Selv om Bufdir er kritiske til manglende trusselvurdering, ser de ikke grunn til å slå alarm om tilbudet voldsutsatte barn totalt sett får på norske krisesentre.

– Barna er i det store og hele godt ivaretatt, men vi ser mangler i den systematiske oppfølgingen. Det er viktig at hvert enkelt barn får en vurdering, for å sikre at de riktige sikkerhetstiltakene settes inn, sier Tove Bruusgaard, leder for voldsseksjonen i Bufdir.

Bård Tydlum

STYRES AV BARNEVERNET: – Huset er totalrenovert med fokus på sikkerhet. Det er kamera rundt hele huset, sikre glass og eget fluktrom. Vi har tatt sikkerheten veldig på alvor, sier Bård Tyldum, leder for barnevernstjenesten i Fjell, som drifter kommunens krisesenter.

Foto: Christian Lura/NRK

– Fordel med barnevernsstyring

Fjell kommune utenfor Bergen har tidligere fått kritikk for manglende sikkerhet på krisesenteret. Dette er nå rettet opp i, og de har åpnet et nytt senter i et totalrenovert hus.

Bård Tyldum sier krisesenteret gjør trusselvurderinger av hvert eneste barn som kommer inn, og mener den gode oppfølgingen har sammenheng med at krisesenteret i Fjell er underlagt barnevernstjenesten.

– En klar fordel med å gjøre det slik, er at en får høy kompetanse på oppfølging av barn som kommer inn til krisesenteret, sier Tyldum, som leder barnevernstjenesten.

Tove Smaadahl

– TRYGGE: Barn på krisesenter er trygge, men en må få på plass gode metoder, sier Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet.

Foto: Eirik Tufteland Kroken

Tove Smaadahl i Krisesentersekretariatet mener deler av forklaringen på den lave prosentandelen trusselvurderinger for barn, kan være manglende registrering.

– Men det er viktig for både barn og mødre at krisesentrene har gode metoder for å vurdere barnas sikkerhet, og det kan være noen som ikke har fått dette på plass, medgir hun.