Hopp til innhold

50.000 pasienter ble alvorlig skadet under opphold på norske sykehus

HAUKELAND SYKEHUS (NRK): Helsedirektoratet mener halvparten av pasientskadene på norske sykehus kan forebygges. Men fire år etter at pasientsikkerhetskampanjen ble lansert, øker antall alvorlige skader.

Kirurgisk inngrep på operasjonsstue på St. Olavs Hospital

TUSENER FÅR SKADER PÅ SYKEHUS: 13,7 prosent av pasientene som var innlagt til somatisk behandling på norske sykehus i fjor, pådro seg minst én skade. De vanligste alvorlige skadene er legemiddelrelaterte skader og postoperative sårinfeksjoner.

Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

Nylig publiserte Helsedirektoratet rapporten «Pasientskader i Norge 2015». Nær 9000 sykehuspasienter er undersøkt. Av disse fikk 13,7 prosent minst én skade under oppholdet. 8,5 prosent fikk minst én alvorlig skade.

Det tilsvarer henholdsvis vel 80.000 og vel 50.000 av det totale antallet pasienter som i løpet av fjoråret var innlagt på norske sykehus for somatisk behandling.

– De hyppigste skadene er legemiddelrelaterte skader og urinveisinfeksjoner. Legemiddelrelaterte skader er det også flest av blant de alvorlige, sammen med postoperative sårinfeksjoner, opplyser Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder for Pasientsikkerhetsprogrammet i Helsedirektoratet.

Andre skader hun og kollegaene ser mye av, er liggesår, infeksjoner og komplikasjoner knyttet til kirurgi.

Øker innsatsen mot alvorlige skader

Anne-Grete Skjellanger

Anne-Grete Skjellanger

Foto: Helsedirektoratet

Helsedirektoratet mener man kan forebygge 50 prosent av pasientskadene som oppstår på norske sykehus, og har som mål å kutte antallet med 25 prosent innen 2018.

Det kom de godt i gang med etter at pasientsikkerhetskampanjen (nå Pasientsikkerhetsprogrammet) startet i 2011, men de tre siste årene har nedgangen fra 16 prosent det første året stagnert.

I tillegg har prosentdelen alvorlige skader økt de to siste årene, fra 7,6 prosent i 2013 til 8,5 i 2015.

Derfor velger Helsedirektoratet nå å justere fokuset, og øke innsatsen mot de alvorligste skadene, som infeksjoner, blodforgiftning og feilmedisinering.

– Vi begynte med de skadene som inntreffer hyppig, selv om vi også har hatt en del innsatsområder mot de mest alvorlige skadene. Styringsgruppen ønsker nå at vi skal øke innsatsen mot de alvorligste skadene, sier Skjellanger.

Pasientsikkerhetsprogrammet utformer tiltakspakker og støtter sykehus, sykehjem, hjemmetjenestene og legekontor i å implementere dem. Fremover skal det fokuseres på å unngå blodforgiftning og å oppdage pasienter som brått blir dårligere under behandling, forteller sekretariatslederen.

Hans Magne og Kristine Kvåle

– HØYT TALL: – Det er et høyt tall. Høyere enn jeg hadde trodd, sier Hans Magne Kvåle om antall skader. Sammen med konen Kristine venter han på å slippe til hos legen på Haukeland for en time med sønnen. ​ – Det er jo mennesker som jobber med mennesker. Så helt ned i null klarer de vel aldri å få det, sier Kristine Kvåle.

Foto: May-Helen Rolfsnes / NRK

Vil unngå uheldige hendelser

Parallelt med de sentrale tiltakspakkene foregår det også forbedringsprosjekter lokalt, som blodforgiftningsprosjektet ved Sykehuset Levanger.

Ved Haukeland sykehus i Bergen har man hatt suksess med økt fokus på å unngå infeksjoner. Nå jobber Stig Harthug, leder for seksjon for pasientsikkerhet, med å unngå feilmedisinering.

«Samstemming av legemiddellister» (ekstern lenke) skal sikre at fastlegen og sykehuset har identiske opplysninger om medisindoseringen til pasientene og unngå feilmedisinering.

– Man vil man unngå dobbeltbruk, misforståelser når det gjelder doser og sikre at medikamentene tas riktig, sier Harthug.

Han medgir at prosjektet i starten vil gi økt arbeidsmengde for leger og sykepleiere, men at det på sikt vil hindre dobbeltarbeid.

– Målet er at hjelpen vi i helsetjenesten yter i størst mulig grad gir bedre helse, og i minst mulig grad bidrar til uheldige hendelser og bivirkninger ved behandling, fastslår Harthug.