Her gir Taimans lillebror brevet til ministeren

I går ble Taiman Agid Fatah (27) sendt ut av Norge etter 13 år i landet. Det har skapt sterke reaksjoner blant støttespillere og politikere.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har så langt nektet å gå inn i saken til Taiman. I dag er ministeren i Bergen for å møte Frp-medlemmer i lokalene til Bergen Offentlige Bibliotek.

Vel 200 personer møtte opp utenfor biblioteket før Anundsens ankomst.

Blant dem var Taimans lillebror, Fatah Agid Fatah (18). Like før klokken 18:00 fikk han overlevert et brev til ministeren, fra Støttegruppen i Bergen.

– Det er veldig viktig at du leser dette brevet, sa Fatah til Anundsen.

«Taiman skal hjem»

De over 200 oppmøtte ropte «Taiman skal hjem» mens ministeren fikk overlevert brevet.

På forhånd sa Fatah at han ønsket å få svar på noen spørsmål fra justisministeren.

Han forteller også at familien har snakket med Taiman i dag. Han har landet i Irak og befinner seg på flyplassen i Bagdad.

Justis- og beredskapsminister, Anders Anundsen, vil ikke uttale seg om saken hans.

– Vi har heldigvis et system hvor vi har andre som behandler asylsøknader i dette landet, og ikke justis- og beredskapsministeren. Derfor kan ikke jeg gå inn i saksbehandlingen av enkelttilfeller, sier Anundsen til NRK.

«Skjule seg»

Det er ikke godt nok mener støttegruppen til Taiman i Bergen. Tirsdag ettermiddag skriver de et brev til justisministeren der de ber ham komme på banen.

– Det er ikke en politikers oppgave å gå direkte inn i saksbehandlingen ved forvaltningen. Men det er heller ikke en politikers oppgave å skjule seg bak et system, skriver støttegruppa. Politikere er våre folkevalgte.

Gruppa med venner og familie av Taiman får støtte fra politikere i Bergen.

Bystyret har bedt Utlendingsnemnda (UNE) og Justisministeren om en ny vurdering av oppholdstillatelse for Taiman.

«Kjære Erna»

SVs stortingsrepresentant Karin Andersen har sendt brev til justisministeren og oppfordret han til å gå inn i saken.

Partileder Audun Lysbakken appellerte til statsminister Erna Solberg og ba henne engasjere seg for Taiman.

– Vi politikere kan lett gjemme oss bak Utlendingsnemnda, og si at vi ikke kan blande oss i enkeltsaker. Men Taimans sak berører noe prinsipielt, og den handler om hvordan vi vil framstå som samfunn, skriver Lysbakken i et brev til statsministeren.

Vil ikke overprøve

Justisminister Anundsen sier at Høyre-Frp-regjeringen skal ha en streng, men rettferdig asylpolitikk.

– Jeg er opptatt av at vi ikke skal ha en asylpolitikk basert på enkeltsaker, sier Anundsen.

– Jeg tror vi alle skal være glad for at vi ikke har et system hvor en justis- og beredskapsminister skal overprøve de vurderingene som er gjort av utlendingsforvaltningen.

Les brevet

«Til vår justisminister,

Taiman kom til Norge da han var 14. På grunn av lang saksbehandlingstid fylte han 18 år rett før beslutningen kom. Da bestemte staten at han ikke var en del av familien lenger, og fikk dermed ikke oppholdstillatelse sammen med resten av familien sin. Uansett hvor gammel han er, vil han alltid og uansett være sønnen til sin mor, og broren til sine søsken. Retten til familieliv er en av de grunnleggende menneskerettighetene.

Dette ble gjort fordi UDI kunne, og ikke fordi de måtte. Dermed var det et bevisst valg fra forvaltningens side. Alt som siden har gått galt for Taiman, helt frem til han ble ført ut av landet i går – alt sammen peker tilbake på den avgjørelsen som ble tatt her.

Som du sikkert har vært klar over har saken rundt Taiman Agid Fatah brakt frem sterke følelser hos mennesker. Engasjementet er begrunnet i en trang til å beskytte våre verdier.

Politikere er våre folkevalgte. Dere skal forme vårt samfunn på den best mulige måten ut ifra den allmenne oppfatningen. Det er ikke en politikers oppgave å gå direkte inn i saksbehandlingen ved forvaltningen. Men det er heller ikke en politikers oppgave å skjule seg bak et system. Nemnden er et slik organ som oppfyller denne trangen.

Taiman Agid Fatah har blitt behandlet urettferdig og har levd et liv uten rettigheter. Et grunnleggende prinsipp i det norsk rettssamfunnet er borgerens krav på rettssikkerhet. Rettssikkerheten bør i denne forstand gjelde alle mennesker. Når det kommer en sak som ryster ved det grunnleggende fundamentet i det norske samfunnet er det på sin plass at politikere reagerer.»