Hopp til innhold

200 000 i gebyr til småkraftselskap

Hima Kraft er ilagt et gebyr på 200.000 kroner etter at et demningsbrudd førte til flomskader i Mundheim i Hardanger i fjor sommer. Eieren innrømmer at han fylte for mye vann i magasinene.

Demning

RESTER: Demningen tålte ikke de store vannmengdene.

Foto: NVE

I august i fjor oppsto det flomskader på fylkesvei 48 ved Mundheim i Kvam herad. Etter noen få dager kunne Vegvesenet fastslå at skadene skyldtes brudd på en demning.

– Jeg gjorde noe jeg ikke skulle ha gjort, sier eier Svein Bergtun i Hima Kraft til NRK.no.

Fylte opp for mye

Småkraftselskapet har eksistert i fire år.

Eieren forteller at det ikke har vært en lønnsom affære, blant annet på grunn av lave kraftpriser. Hus og hjem er pantsatt for å drive den vesle familiebedriften.

For å tjene litt ekstra fylte han opp magasiner uten konsesjon. Det tålte ikke demningene som var der.

– Demningene var gamle, og det kom mer vann enn jeg hadde regnet med. Da gikk det galt, sier Bergtun.

Det kunne gått galt om det hadde vært folk i området

Lars Grøttå, NVE

– Grovt brudd på loven

Ved befaring fant Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) to demninger i Kvitelva, og det var en av disse som hadde gitt etter. Ingen av demningene oppfylte kravene i damsikkerhetsforskriften.

NVE har derfor utstedt gebyr for brudd på denne forskriften og på konsesjonsplikten.

Demning i Hardanger

GAMLE DEMNINGAR: Eieren av kraftverket hadde ikke konsesjon til å fylle opp magasina

Foto: NVE

Slike gebyr gis kun ved grove lovbrudd, og er en streng reaksjon.

– NVE har utstedt 14 lovbruddsgebyr for bygg og drift siden 2010, men dette er første gang det gis gebyr for ikke å ha fulgt damsikkerhetsforskriften, sier Lars Grøttå, som er seksjonssjef for damsikkerhet i NVE.

– Hvor alvorlig er det som skjedde i Hardanger?

– Det er jo alvorlig at man bygger dammer ulovlig. Det kan gå utover sikkerheten for menneske, og det er dette et godt eksempel på. Det kunne gått galt om det hadde vært folk i området, påpeker Grøttå.

Mener boten er for høy

Svein Bergtun forteller at han visste det ville komme en reaksjon. Men han mener boten er urimelig høy, og sier han kommer til å klage botens størrelse inn for Olje- og energidepartementet.

Skadeomfang, selskapets økonomi, gevinst og hvor grovt lovbruddet er, er faktorer det tas hensyn til når gebyret fastsettes.

NVE mener størrelsen på boten er skjønnsmessig satt, og vurdert opp mot tilsvarende brudd på andre områder.

– Den viser at det er et alvorlig brudd, og boten skal ha allmennpreventive virkninger. Hadde selskapet vært større, hadde også beløpet vært større, sier Grøttå.

mundheim