Rundt lunsjbordet i Olsvik barnehage i Bergen står flere stoler tomme. Blant barna som var på plass da barnehageåret startet i fjor høst, har noen måttet slutte. Årsaken er at foreldrene ikke har betalt regningen.
– Det blir noen tomme plasser etter hvert, sier barnehagestyrer Trond Øverli.
I 2008 innførte Bergen kommune en regel om at barn ikke kunne kastes ut av barnehage og skolefritidsordning (SFO) selv om foreldrene ikke betalte regningene, fordi politikerne mente det var feil å la barna lide for foreldrenes betalingsproblemer.
Men i 2013 snudde politikerne, og vedtok en strengere linje. Fra våren 2014, da endringen trådte i kraft, har barna måttet ta konsekvensene når foreldrene ikke betaler.
Det har så langt ført til at 180 barn har blitt kastet ut.
– Vanskelig å snakke med barna
27 av oppsigelsene skjedde i barnehagene, og 153 i SFO. Trond Øverli er en av barnehagestyrerne og rektorene i Bergen som det siste halvåret har hatt den tunge jobben med å fortelle barna at de ikke lenger får komme i barnehagen eller på skolefritidsordningen.
– Det er vanskelig å snakke med barna om dette, at de ikke lenger skal gå i barnehagen. De synes det er trist og vemodig, og har ofte mange tanker rundt dette, forteller styreren.
Han har vondt for å svelge at barna må lide for foreldrenes betalingsproblemer, spesielt fordi han mener det er disse barna som gjerne har størst behov for barnehageplass.
– Vi ser at disse barna som må slutte, virkelig hadde trengt barnehageplass. De blir tvunget ut, uten at det er deres feil, sier han.
Mange opparbeidet seg stor gjeld
Det var et nesten samlet bystyre som gikk inn for den strengere linjen mot barn av fattige foreldre. Årsaken var at mange opparbeidet seg stor gjeld med ordningen som ble innført i 2008.
Før ordningen uten utkastelse ble innført, hadde Bergen kommune kun fire aktive tilfeller av manglende betalinger for barnehageplass. I løpet av fem år hadde kommunen kommet opp i over 16 millioner kroner utestående hos over 2.000 foreldre.
– Dette har blitt en gjeldsfelle, som har oppstått ved at riset bak speilet ikke har vært til stede, sa Harald Victor Hove (H), som var oppvekstbyråd da de nye reglene ble vedtatt i 2013.
LES MER:
Rødt var det eneste partiet i bystyret som gikk imot regelendringen.
– Vi var redde for at dårlig foreldreøkonomi skulle gå utover barna, sier Sofie Marhaug, bystyre- og oppvekstkomitemedlem for Rødt.
– Det er utrolig urettferdig og trist
Marhaug frykter, som barnehagestyrer Trond Øverli, at det er barna med det aller største behovet som nå får svi.
– Vi er redde for at dette går ut over dem som trenger det mest. Jeg ser for meg at mange av barna dette gjelder kommer fra hjem der man har behov for ekstra og hjelp og støtte utenfra. Det er utrolig urettferdig og trist at barn skal miste det sosiale fellesskapet som de har rett på, og kunne nytt godt av, fordi foreldrene ikke kan betale for seg, sier Rødt-politikeren.
Hun påpeker at satsen for foreldrebetaling både i barnehage og SFO har økt de siste årene, og tror det kan bidra til å øke tallet på utkastelser.
– Jeg tror ikke det hjelper. Det er tankevekkende at et rettighetsfestet tilbud som barnehageplass er forbeholdt dem med best økonomi, mens man kutter ut dem som ikke får det til.
– Viktig å gå inn i familiene
Bergens nye byråd for barnehage og skole, Jana Midelfart Hoff (H), sier følgende om at 180 barn så langt har mistet plassen som følge av foreldrenes betalingsproblemer.
– Jeg synes det er veldig beklagelig, det gjør jeg. Men det sier meg kanskje også at det er viktig at vi går inn i disse familiene og spør «hvorfor er det dere ikke klarer å betale?».
Ifølge henne blir familiene det gjelder fulgt opp av kommunen. Midelfart Hoff sier det ikke er planer om å endre på ordningen, og viser til at andre storbyer i Norge følger samme praksis.
Bruker oppsigelse som virkemiddel
Ordningen i Bergen gjør at barnet mister plassen i barnehage og SFO med én måneds oppsigelsestid dersom pengene ikke er betalt innen en måned etter at inkassokravet forfaller.
Andre storbyer som Oslo, Stavanger og Trondheim har lignende ordninger. Ifølge kommunens sakspapirer brukes oppsigelse brukes som virkemiddel, i kombinasjon med mulighet for nedbetalingsavtaler og offentlige støtteordninger, både der og i andre kommuner i Norge.
– Virker som økonomien er viktigere enn barns beste
For Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er problemstillingen med utkastelse av barn imidlertid ukjent. FUG-leder Elisabeth S. Gundersen er lite begeistret for tallene på utkastelser i Bergen etter at ordningen ble innført.
– Det må finnes andre løsninger enn å kaste barna ut. Barnehagene og skolefritidsordningene er viktige i utviklingen av språkkompetanse og sosial kompetanse. Når man fratar disse barna denne muligheten, virker det som om kommuneøkonomien er viktigere enn barns beste, sier Gundersen.
Hun sier hun skjønner at politikerne er opptatt av å få inn pengene, men mener man må bli bedre på oppfølging og støtteordninger.
– Man må innse at det finnes familier som ikke har råd til å betale, og jeg støtter den tidligere politikken i Bergen. Det er ikke barna som skal lide for at foreldrene ikke kan betale for seg, mener Gundersen.
LES OGSÅ: