16-årig sønn minnes terroroffer: – Han var mitt største forbilde

– Pappa døde neppe uten grunn. Han tålte ikke urettferdighet, skriver Alf Viks 16 år gamle sønn i et sterkt og personlig minneord.

Alf Vik

BEKREFTET DØD: Fredag fikk familien det tunge budskapet. Alf Vik (43), fra Austrheim, ble bare 43 år gammel.

Foto: Tor Ivar Martin Vik

In Amenas i Algerie

FIRE BEKREFTET DØDE: En norsk Statoil-ansatt har fortsatt status som savnet etter terrorangrepet mot gassanlegget.

Foto: HANDOUT / Reuters
Flagg på halv stang på Statoil Mongstad

FLAGGER PÅ HALV STANG: Statoil Mongstad hedrer sine kolleger.

Foto: Jon Halstein Tjore / Statoil

Fredag kom den tunge beskjeden familien lenge hadde fryktet: 43 år gamle Alf Vik, opprinnelig fra Austrheim, men bosatt i Grimstad, døde under terrorangrepet på gassanlegget i In Aménas i Algerie for halvannen uke siden.

LES OGSÅ: Austrheim i sorg: – Vi har levd i håpet om å få dem hjem i live

Ringte og formidlet krav

Vik hadde jobbet som ingeniør i Statoil siden 2007. Det siste livstegnet familien fikk, var da han noen timer etter angrepet ringte familien og videreformidlet et krav fra gisseltakerne.

Kravet skal, ifølge Agderposten, ha gått ut på at familiene måtte kontakte ambassadene sine og og kreve en uttrekning av de franske styrkene fra Mali. Han skal ha fremstått som rolig under samtalen.

Det var siste gang familien i Norge var i kontakt med den avholdte 43-åringen.

Sønnen Tor Ivar Martin Vik (16) har skrevet et minneord om sin far, som ble publisert i Bergensavisen mandag. NRK har fått samtykke fra familien til å gjengi minneordet i sin helhet.

Her er Tor Martins minneord :

Pappa var en god venn og en helt utrolig far. Han var på alle måter den beste ektemannen min mor kunne få. Han var en helt utrolig far. Pappa var en god mann med store ambisjoner.

Han hadde mange planer, noen ble gjennomført, mens andre ble videreført til meg og mine brødre.

Pappa hadde en helt utrolig mate å være på. Han kom alltid inn på kjøkkenet med det bredeste smilet du kan tenke deg. Ingen kunne være et bedre forbilde enn pappa.

Han var både far og venn. Kollegene beskriver pappa som en veldig god venn. En har jeg hatt veldig god kontakt med. Han forteller at pappa satt oppe med ham til langt ut på natten og pratet.

Han forteller også at pappa fortalte om alle prosjektene han hadde. Blant annet rorbu-prosjektet. Han skulle forandre et falleferdig naust til en fin leilighet. Det klarte han veldig bra. Jeg synes ikke det kunne vært noe finere. Rorbua ligger på en idyllisk plass i Øygarden. Pappa hadde også mange bilprosjekter. Blant annet en Buick som ligger demontert i et telt.

Pappa likte å gjøre ting på riktig måte. Hvis pappa bestemte seg for noe så gjorde han det på skikkelig måte. Han sa man aldri kunne ta snarveier. Det var en av levereglene.

Alle kollegene som jeg har vært i kontakt med, har sagt at han er veldig godt likt. Han hadde soverom ti minutters gange fra matsalen. Han pleide å kjøre dit. De siste gangene han var der fikk han byttet rom. Da lånte han vekk bilen sin til lokale som bodde et stykke fra matsalen. Det viser hvor god pappa var.

Til slutt vil jeg bare si hvor god pappa var med mennesker som gjerne slet litt i livet eller hadde dårlig tid. Han har hjulpet utallige naboer med bilproblemer, snømåking, og han var veldig klar på at hvis det var noen som haiket, så ble de plukket opp.

Pappa døde neppe uten grunn. Han tålte ikke urettferdighet!

Hilsen Tim.

Tor Ivar Martin Vik (16)