– Når solen skinner i Bergen, er det alltid sol i Solbakken, sier Rune Solbakken.
Akkurat som på Solbakken i Bjørnstjerne Bjørnsons roman.
Rune, broren Stig og søskenbarna Bente og Oddvar viser oss rundt på ett av de 11 001 stedene i Norge som heter Solbakken. I denne frodige hagen, klemt mellom villaer i Ytre-Sandviken, lå en gang oldefarens småbruk som han kjøpte for 1600 kroner.
– Her har vi spist blåbærsuppe, pannekaker og hatt teparty, sier Stig.
– Vi har plukket masse rips og stikkelsbær, fortsetter Bente.
Gode barndomsminner strømmer på. Stig husker hvor hårete stikkelsbærene var.
Nasjonalromantikken feide over landet
LAGDE NAVNET: Bjørnstjerne Bjørnsons historie om Synnøve Solbakken og Torbjørn Granlien handler om bondeliv, kjærlighet, og Torbjørns klassereise fra skyggesiden i Granlien til Solbakken der alt er bedre.
Foto: NTB scanpix
BRUKTE NAVNET: Oldefar Sivert Gullaksen gav gården sin navnet Solbakken i 1884.
Foto: Alexander Vollevik Larsen / NRKBjørnson skrev om Synnøve Solbakken og hennes kjærlighet til Torbjørn i 1857. Bare ett sted er registrert med dette navnet før utgivelsen av romanen, nemlig gården «Soelback» i Hemnes i Nordland.
Nå er Solbakken ett av landets vanligste navn på privateiendommer.
Bjørnson red på en bølge av nasjonalromantikk. Norge hadde vært underlagt Danmark. Mange familier hadde levd under fattige kår på husmannsplasser.
Mekanisering av jordbruket gjorde at det ble mindre behov for arbeidere på gårdene, og fra 1860-tallet forsvant husmannsplassene. Husmennene fikk i stedet kjøpe jordflekkene de hadde leid.
Det var i denne perioden vi fant vår norske identitet, og bonden ble løftet frem som det norskeste vi hadde. Det var han som hadde videreført den norske kulturen under den mørke dansketiden.
Valgte vakre, norrøne navn
Tidligere husmenn valgte nå vakre, lyse navn på brukene de kjøpte, navn som markerte avstand fra husmannsplassens nedsettende navn, som Pisserud og Møkkarud.
Også Henrik Ibsen skrev bondefortellinger. I 1856 kom romanen Gildet paa Solhoug, og dermed dukket også Solhaug (Solhoug) opp som navn på nye bruk.
NASJONALROMANTIKK: Det ekte norske, som fjorder, fjell og bondebryllup, preget litteraturen og kunsten på 1800-tallet. Mange norske steder fikk nye, vakrere navn.
Foto: Gøril Grov Sørdal / NRKBergli, Skogly og Fagerheim er eksempler på andre populære og rosende navn inspirert av nasjonalromantikken.
Navn fra norrøn mytologi ble også populære, som Heimdal, Breidablik, Trudvang og Gimle.
Men Bjørnsons Solbakken overgikk de alle. Tusenvis av nordmenn kalte opp sine nye gårder og villaer etter gården i Bjørnsons debutroman.
I dag finnes Solbakken i alle fylker, flest i fuktige Hordaland!
Livet på Solbakken
I Ytre-Sandviken fant søskenbarna en skatt i veggen da det gamle gårdshuset ble revet. Et brev fra 1913 som Bjørnstjerne Bjørnson trolig hadde applaudert høyt.
Brevet forteller om et skjønt liv! Om sommerkvelder, ung kjærlighet og «herrekyss» ...
Se hele brevet fra Solbakken i første episode av .
Solbakken, slik oldefar Siverts hus en gang så ut. I dag er Solbakken et av landets vanligste navn på privateiendommer.
Foto: Alexander Vollevik Larsen / NRKOldefar Sivert Gullaksen kjøpte gården sin i 1884, 30 år etter at Bjørnson skrev sin bondefortelling. Men etterkommerne er usikre på hvorfor han kalte stedet Solbakken.
– Det var jo nasjonalromantikken kanskje ..., sier Rune Solbakken.
2605 nordmenn heter Solbakken, 14 av dem heter også Synnøve. Til å være en oppdiktet person fikk Synnøve Solbakken riktig mange etterkommere.
