Med et stadig større antall mennesker blant den eldre garde i Norge, er det et stort behov for flere helsefagarbeidere i årene som kommer.
Det var en av grunnene til at Benedicte Ottemo Sanden (19) valgte denne retningen – fordi det trolig ville sikre henne en trygg arbeidsplass.
– Nå er jeg i praksis på sykehjem, hvor jeg jobber med personer med demens og ulike tilstander. Vi lærer hvordan vi skal kommunisere med pasienter, hvordan de skal få en fullverdig hverdag og motta den pleien de trenger, sier hun.
Snart skal Sanden, og de andre elevene på helsefagarbeiderlinjen ved Årstad videregående skole, søke om læreplass til høsten. .
Og timingen ser ut til å være god.
Læreplassgaranti
I år innfører nemlig Bergen kommune læreplassgaranti for elever på helsefaglinjen og innenfor barne- og ungdomsarbeiderfaget.
– Vi trenger flere fagarbeidere. Og for at flere skal velge denne utdanningen, må vi skape forutsigbarhet. Ungdommene skal vite at de kan fullføre utdanningen sin i kommunen, og få en trygg yrkesvei, sier finansbyråd Håkon Pettersen (KrF).
I fjor lyste Bergen kommune ut 40 læreplasser i barne- og ungdomsarbeiderfaget og 76 læreplasser i helsearbeiderfaget. Flere elever på ulike yrkesfag har imidlertid slitt med å få læreplass, og kommunen har fått kritikk for å tilby for få.
– Vi har hatt høye mål, men har ikke vært gode nok. Nå tar vi grep. Vi tar de to største yrkesgruppene vi trenger i vår kommune, hvor vi vet det har vært et problem med for få læreplasser, sier skolebyråd Roger Valhammer (Ap).
FORNØYDE: Finansbyråd Håkon Pettersen (t.v.) og skolebyråd Roger Valhammer (Ap) sier det er stort behov for flere fagarbeidere i kommunen.
Foto: Eivind Fondenes / NRK4,5 millioner kroner i året
Elisabeth Stenhjem er kontaktlærer for elevene på helsefaglinjen. Hun har sett mange skuffede ungdommer som har måttet utsette utdannelsen på grunn av manglende læreplass.
– Noen har gjerne tatt andre jobber, fordi de har stått uten plass. Det er klart det er demotiverende. Så at de garanteres læreplass nå, synes jeg er veldig positivt, sier hun.
Bystyret vedtok i fjor at det skal settes av 4,5 millioner kroner årlig for å innføre en læreplassgaranti. Det er disse pengene som nå får bein å gå på.
– Det koster noe å ha flere lærlinger på kort sikt, men for kommunen er dette en kjempeinvestering. For vi kommer til å trenge flere, spesielt innenfor disse to fagretningene, sier Valhammer.
Stiller karakterkrav
Det er imidlertid ikke fritt frem for absolutt alle elevene. Kommunen har satt noen minimumskrav for at de skal være kvalifisert for en læreplass.
De må bo i kommunen, ha lavt fravær og de må ha fått minst karakteren 3 i programfagene.
I tillegg må eleven ha fått «god» i orden og oppførsel.
POSITIVE TIL KARAKTERKRAV: – Det er bare bra det stilles krav. De skal tross alt jobbe med eldre, syke og barn, sier adjunkt Elisabeth Stenhjem ved Årstad videregående skole. Her sammen med Benedicte Ottemo Sanden.
Foto: Eivind Fondenes / NRKKan bli aktuelt med flere fagretninger
Selv om de starter med to fagretninger, utelukker ikke byrådene at det kan bli aktuelt å garantere læreplass for andre fag i fremtiden.
– Vi vil utfordre kommunen internt til å finne flere områder. IKT er et eksempel hvor det er stort behov. Kommunen digitaliseres i en voldsom fart, sier Pettersen.
Sanden ser frem til å bli ferdig på skolen og begynne å jobbe. Men enn så lenge er hun noe avventende før hun kan senke skuldrene helt.
– Det høres jo veldig bra ut med en garanti, men jeg vet ikke om jeg helt tror på det før jeg får plassen selv.
