Nå julaften formiddag er egentlig alt sagt om julen, alt som kan sies, alt som skal sies og en god del som ikke burde ha vært sagt, kanskje. Det er tradisjon, det også, like mye som julen selv. Alle mener noe om den, om strevet og maset, om presangene, om stemningen og om tradisjonene.
Det er jo de som skal skape julestemningen. Tradisjonene, og i følge en gammel bergensk ord, så er det tradisjon når noe er gjort tre år etter hverandre. Derfor er for eksempel alle oppegående norske artisters julekonserter tradisjon. For de har etter hvert gjort det tre ganger, og de gjør det gjerne om igjen.
Det er klart, for de tjener jo penger på det, og de som gjør det for den gode sakens skyld, de skaffer seg ”goodwill” som det heter, slik at de kan selge mer etterpå. Straks det ble gjort anskrik fra fengselet om at det ikke var noen som kom dit for å spre julestemning, så stilte artistene. Når de har gjort det to år til, så blir det tradisjon det også. Og så får de goodwill.
De tradisjonene som har vært opparbeidet gjennom generasjoner, de taper for ukeblader, aviser og TV. Det er de som skaper vår tids tradisjoner. Og når de nå har gitt oss alle oppskriftene på hvordan vi skal oppnå julefreden, hvordan vi skal fråtse i den lekre julematen, og juleslikkeriene, så behøver vi ikke vente lenger enn til neste hverdag for å få lese om slankeoppskrifter og gode forsetter om å gjøre godt igjen det gale som de selv har overtalt oss til å gjøre. Det er tradisjon det også.
Det litt betenkelige er kanskje at oppi all denne julestemningen - eller rettere sagt jakten på den - og på tross av alle englene og nissene og jesusbarnene som henger på juletreet, så blir det sagt lite eller nesten ingenting om at det er det det dreier seg om, en religiøs markering av at Jesus ble født. I hvert fall for de fleste av oss.
For på en eller annen merkelig måte så greier de fleste av oss å gå i kirken, synge julesanger og høre juleevangeliet uten å registrere at det er religion.
Heller ikke blir det lagt noen vekt på at ifølge de religiøse skriftene så var knapt julaften over, før soldatene til Herodes løp rundt og tok livet av alle de nyfødte barnene de kom over. Det markerer vi ikke, for det ville i såfall skjedd akkurat i de juledagene da vi spiser opp all den julematen vi har kjøpt inn.
På den annen siden, så sier forskerne at vi har godt av alt dette, vi har godt av å komme vekk fra hverdagens kav, av å feire noe, det spiller nesten ikke noen rolle hva det er. De gamle nordmennene feiret vintersolverv, det var for et par dager siden, og faller nesten sammen med julen, eller rettere sagt omvendt, for det var midtvintersfesten som kom først.
Men i alle fall har vi godt av det, dessuten tenker vi jo litt på andre, med julekort og gaver og kanskje julebesøk til noen vi burde ha besøkt for lenge siden, men nå gjør vi det ihvertfall, og så tror alle at vi er så snille, for det skal vi altså være til jul...... men det er utenpå, for i virkeligheten er vi bare på jakt etter å tilfredsstille vår trang til å ha det godt, og det tror vi vi har hvis vi finner julestemningen, og det har vi altså godt av.
Enten vi følger våre besteforeldres juletradisjoner, eller ser på våre egne fjernsyns-tradisjoner, så er det jo egentlig spørsmål om å gjøre noe vi selv vil, og med alle de pengene vi legger fra oss i julehandelen, er det jo bra at vi får noe igjen for det. Noe vi har godt av, Og om det bare er gjennomsnittsmenneskets livsløgn, så hva så. Pengene våre skal vi bruke i allefall, så hvorfor ikke bruke dem på noe annet enn det vi vanligvis gjør, og på andre. Vi har godt av det, og da har vi det vel godt?!