Det var en fest for hele byen, og blir nok ofte trukket frem som det største om du spør Brann-spillere eller bergensere i dag. Du treffer vel knapt en bergenser som ikke husker den dagen.
LES OGSÅ:
Men vent litt. De fleste skrev jeg, ikke alle. For det er nemlig ikke det Cato Guntveit trekker frem når vi spør han, det er noe ganske annet.
– Det er det øyeblikket da jeg tråkket utpå matta på Brann stadion i 1995 i kampen mot Strindheim. Fra da av kunne jeg for alltid si at jeg har spilt for Brann, sier han.
Den stabile perioden
Nå 15 år etter den kampen spiller han sin siste kamp i Brann-drakten mot Odd Grenland på søndag. Og det er i Brann han har vært. Med unntak av et opphold i skotske Aberdeen, har det handlet om den røde drakta.
– Jeg er veldig stolt over å ha vært med på den perioden som kanskje har vært den mest stabile i Branns historie. Det startet med et steingodt lag i 2003, og vi fikk avslutte med cup-seier i 2004 og seriegull i 2007, sier han.
Klar for kontorjobb
Til tross for lange skadeperioder har han spilt 204 kamper for A-laget, det er faktisk bare seks spillere som har spilt flere. Og fra matta går han nå over til helt andre baner.
– Nå blir det kontorjobb, 8-16 på meg. Ja, og noen ganger lengre også tenker jeg, sier han.
Og bedyrer at det er ting ved fotballivet han ikke vil savne.
– Ferier er jo låst, og helgene er som regel ikke tilgjengelig til tøys og fanteri. Nå kan jeg ta et glass eller to med vin en lørdagskveld uten å tenke på søndagens kamp, sier han.
En gang supporter - alltid supporter
– Jeg begynte som supporter og skal slutte av som supporter. Jeg skal følge laget videre.
Så du kommer til å fortsette å være på stadion?
– Nei, men jeg kommer nok til å gå på kamper. Men det kan være at jeg velger å se den på tv en kald og sur høstkveld, men heie skal jeg, sier han.
