- Elever har oppblåste karakterer

Førsteamanuensis Nina Goga ved Lærerutdanningen i Bergen mener lesing i grunnskolen ikke er ensbetydende med bokstaver og bøker.

- Det å kunne lese norsk er også å kunne lese sammensatte tekster. Som det å kunne lese en film, et trafikkskilt eller en bildebok. Det er også lesing , har hun tidligere uttalt til NRK.no.

LES OGSÅ: Det myndighetene ikke vil vite | Dyr lærdom

Nå møter hun sterk motbør fra fylkeslederen i Norsk Lektorlag i Hordaland, Svein Einar Bolstad. Han kaller påstanden «tåpelig».

- Ubrukelig definisjon

-Definisjonen til Nina Goga er ubrukelig. Hvis karakterer settes etter en slik mal, kan alle lese. Definisjonen er ødeleggende og tilslørende. Ut fra slike kriterier kan alle lese, selv om de i virkeligheten ikke kan det, sier Bolstad til NRK.no.

- Etter flere tiår som lektor i skolen, er det min erfaring at svært mange elever kommer til videregående skole med kamuflerte strykkarakterer i mange fag. Karakterene er i mange tilfeller betydelig oppblåste. Det gjelder ikke bare de svakeste, som reddes fra stryk av rene barmhjertighetshensyn, men også flinkere elever, hevder Bolstad.

Han mener elevene i stor grad lever et beskyttet skoleliv i en boble, og spår at boblen før eller siden vil briste.

Advarer mot snillisme

- Elevene innbiller seg at de er gode fordi de bare har fått positive kommentarer og klapp på skulderen, men i virkeligheten er de mye dårligere, sier Bolstad.

Lederen i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, sa i «Brennpunkt» tirsdag at en tiendeklassing kan få ståkarakteren 2 uten å kunne lese. En undersøkelse gjort i Bergen, viser at hver femte niendeklassing ikke kan lese en tekst .

Fylkeslederen i lektorlaget mener det ofte er de rolige elevene som kommer seg gjennom skolen med for gode karakterer i forhold til evner og prestasjoner.

- Bråkebøttene blir det gjort noe med, mens de stille svake får lov å leve et liv i stillhet uten at det blir stilt krav til dem. Den kravløse norske skolen gjør elevene en bjørnetjeneste, mener Bolstad.