Ulven er ikke sauens største fiende

Ulven har fått mye negativ oppmerksomhet i Norge. Særlig etter Gran-ulvens herjinger den siste tiden.

Men de fleste sauer dør av andre årsaker enn rovdyr på utmarksbeite. Bjørn Huso som er seksjonsleder for seksjonen miljø og klima i Landbruksdirektoratet forklarer:

– I 2016 har vi estimert tapet totalt til 104 500 sau og lam av 2 094 000 som ble sluppet. Dette er dyr som ikke kommer hjem fra utmarksbeite på grunn av ulykker, sykdom, at de ikke gjenfinnes eller at de tas av rovdyr, sier Huso.

– Det er omtrent 67 000 dyr som er tapt av andre årsaker enn rovdyr, legger han til.

Beitebruk er største trussel mot dyrevelferden i Norge skrev Nationen tidligere i år.

Jerven tar klart mest

Av totalt snaut 37 000 sau og lam meldt tapt i fjor på grunn av rovdyr, tok jerven mest. På de følgende plassene finner man gaupe og bjørn før ulven kommer rett foran kongeørnen. Det er 13,38 prosent av sauene som er tatt av uspesifiserte rovdyr.

Dette kan du se på grafen under:

Hvorfor er det slik da at ulven sine herjinger får all oppmerksomhet?

Knut Morten Vangen, som er seksjonsleder for viltseksjonen i Miljødirektoratet tror ulven får så mye oppmerksomhet siden de blant annet kan gjøre så stor skade på en kort periode.

– De gjør mye på kort tid, det tror jeg er litt av grunnen. Samtidig blir også noen jakthunder tatt av ulv, så da blir den gruppen også involvert, sier Vangen.

Han mener det er liten grunn for mennesker å frykte ulven.

– Det er jo flere som er redde, men man trenger ikke frykte ulven, selv om man bor i ulvesona.

Kun et menneske har blitt registrert drept av ulv i landet, det var på 1800-tallet, ifølge Nettavisen.

Jervesona er større en ulvesona

Nedenfor kan du se jervesona først, deretter ulvesona. Som du kan se på kartet er ulvesona betraktelig mindre enn jervesona.

Knut Morten Vangen forklarer at dette handler litt om hvor de naturlig er utbredt. Han sier også at Miljødirektoratet forholder seg til hva Stortinget har bestemt.

– Voldsomt redusert livskvalitet

Heidi Greni, stortingsrepresentant for Senterpartiet i Sør-Trøndelag mener at det ikke er beitenæringa som er det viktigste i ulvekonflikten.

– Ulven er et større problem utenfor beitenæringa. Ulven er en art som har nådd bestandsmålet for lenge siden og bare øker, så da er det naturlig at konfliktnivået også øker tilsvarende, sier hun.

Greni mener folk har gode grunner til å være redde for ulven, noe hun mener de i høyeste grad er. Ifølge henne er det områder hvor ungene må ha sikrings-skyss, de kan ikke leke på gårdsplassen, kvinnene tør ikke hente ved eller trimme i skogen.

– Det handler jo først og fremst om en voldsomt redusert livskvalitet for dem som oppholder seg i de områdene det er ulv. De har ulvene oppe på trappa omtrent. Enkelte grender blir ubeboelig hvis det ikke gjøres noe med denne problematikken.

Ketil Skogen, Seniorforsker i NINA og samfunnsforsker mener både egen forskning og ulike meningsmålinger viser at folk som bor i nærheten av ulv ofte er positive til ulven, og at en betydelig andel av befolkningen i bygde-Norge vil ha ulv i norsk natur.

– Våre intervjuundersøkelser, der vi har snakket med folk i områder med ulv, viser at det ikke er vanskelig å finne ulvevenner der. Og befolkningen i Oslo-bydelene langs Østmarka, som bor like nær ulv som de fleste av Trysils innbyggere, er veldig glade i «sin» ulv. Men verken vi eller andre har data som kan si noe om holdningene i hvert enkelt lokalsamfunn i ulvesonen. sier Skogen.

• Les også: Kastet ut av jaktlag etter ulveuenighet

Greni mener det er gode grunner til å frykte ulven mer enn andre rovdyr.

– Ulven opptrer jo mer i flokk, kom ikke å fortelle meg at det er innbilt frykt for en 6–7 åring som går på skoleveien når det kommer en ulveflokk som omringer deg og begynner å snerre. Det er en reel fare for at den ungen får psykiske problemer for livet. Hadde det vært noe annet som hadde gitt ungen den belastningen så hadde barnevernet blitt involvert.

– Byene skal ikke bestemme over bygda

Hun synes ikke de store byene skal bestemme hvorvidt vi skal ha ulv eller ikke.

– Det er veldig merkelig at folk som bor i store byer skal pålegge folk i distriktet denne angsten og denne reduserte livskvaliteten. Dette burde de som har lokalkunnskap få bestemme.

Hun mener regjeringa ikke gjør jobben sin på dette området.

– Dagens regjering løfter ikke en finger for å gjennomføre det rovviltforliket det er flertall for på Stortinget. Det her er en art som på ingen måte er utrydningstruet. Det er art som det jaktes hardt på i Russland og i Finland siden det er for mange av dem. Denne arten må fjernes fra Norge.

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen mener de nærmer seg bestandsmålet.

– I dag har vi 1,5 valpekull over målet, men antallet ynglinger er i år færre enn i fjor, og det betyr at vi har nærmet oss, sier Helgesen.

Greni mener regjeringen har skylda for Gran-ulvens herjinger i år.

– Det er mange som flytter fra grendene sine på grunn av ulven, så det er helt galemathias at de ikke tok ut ulvene i vinter når man ser på blodbadet på Hadeland. Det som skjedde var et varslet blodbad som regjeringa har det hele og fulle ansvaret for.

Helgesen synes det som skjedde på Hadeland er en fortvilet situasjon, men ingenting regjeringen kunne forebygget.

– Det er viktig å peke på at lisensfelling i ulvesonen sist vinter ikke ville hindret situasjonen på Hadeland. Ulven som står bak de store skadene i dette området har nemlig streifet hit fra Sverige, sier han.

Presentert med tallene over rovdyr som tar sau svarer Greni at også andre rovdyr må reduseres, men at det er grunner til at ulven tar mindre.

– Det er klart at tapet i de store områdene blir enormt i forhold til at de tallene du opererer med som er på landsbasis. Ulven finnes ikke over hele landet, det gjør jerv, gaupe og kongeørn. Ulven opererer i veldig begrensede områder, det har den i hvert fall gjort hittil. Vi tar ut altfor lite av andre rovdyr også.

Andre rovdyr vil Greni beholde, men de må bli færre.

– Vi skal ha levedyktige bestander av bjørn, gaupe og jerv i Norge, men de må reduseres til et sånt antall at man kan drive beitenæringa side om side. Vi har internasjonale forpliktelser i forhold til beitenæringa.

Som nevnt øverst i artikkelen dør 67 000 sauer hvert år på utmarksbeite av andre årsaker enn rovdyr, Dette mener Greni er en sannhet med modifikasjoner.

– De fleste av de 67 000 er indirekte rovdyr-relaterte. Før vi hadde rovdyr i utmarka var det jo nesten ingen tap på grunn av fall, at de ble liggende på rygg, at de kom i en bekk eller sånne ting. Så kom rovdyrene og nå er det veldig mye mer fallskader og veldig mye mere sykdom på utmarksbeite.

Ketil Skogen mener dette ikke er helt riktig.

– Ideen om at tap av sau på utmarksbeite skyldes rovdyr også indirekte er ikke i overensstemmelsene med det faktum at det er tap også i områder uten rovdyr som på vestlandet. Det er større nedgang i sauetallet på vestlandet der det ikke er rovdyr, og det er ikke lange tradisjoner for storskala utmarksbeite i det området som er ulvesonen i dag.

Les også: Mener bønder og jegere lokker ulv til boligområder

Ketil Skogen mener det er flere årsaker til at konfliktene rundt ulven er så intense. Den ene er at ulven er det rovdyret som dukket opp sist, så da får den mest oppmerksomhet.

Hundeproblematikken er eksklusiv for ulven

Han mener den berører noen interesser som de andre rovdyrene ikke gjør, nemlig jakt.

– Jegere som bruker løs hund hisser seg opp siden ulven kan ta hunden, sier Skogen.

Han nevner også at skogeierne taper jaktinntekter hvis jegere velger å ikke jakte hos dem, noe flere gjør hvis det er ulv i området.

– Dette er interessegrupper som ikke har brydd seg så mye om de andre rovdyrene, men som til gjengjeld står veldig sterkt og utgjør en ganske stor gruppe i de områdene vi faktisk har ulv.

• Les også: Selger jakthunden sin fordi han frykter ulv

Vekker følelser

Skogen sier det noen sider ved ulven som dyr som gjør at den vekker sterkere følelser enn andre.

– Den er et flokkdyr og et åpenbart intelligent dyr. Den er fremfor alt et dyr som er veldig nær menneskets beste venn, nemlig hunden. De har egenskaper som gjør inntrykk på folk. De er ikke sky og gjør seg mer synlig enn de andre rovdyrene.

Han mener ulvekonflikten generelt handler om at ulven rører ved en del ting som folk er opptatt av på bygda, for eksempel råderetten over utmarka.

– En del føler at tradisjonell utmarksbruk er truet av et moderne syn på naturen. Det vil si at det blir innført restriksjoner på mange former for ressursutnyttelser. Det innføres vern av ulver, men også av områder. Det er begrensninger som gjør at de som synes de egentlig skulle bestemme over utmarka føler de er på defensiven.

– Det her kommer på toppen av at det går litt i nedoverbakke med bygde-Norge ellers med sviktende sysselsetting og sentralisering. Ulven kobles veldig til disse tingene, legger han til.

• Les også: Bygde-Norge tømmes for folk

– Mennesket får ukontrollerbare reaksjoner

Skogen sier mange opplever ulven som mer truende enn de andre rovdyrene selv om dette er feil, i hvert fall i forhold til bjørn. Det er få tilfeller av angrep i Europa.

– Mennesker får noen psykologiske reaksjoner som de ikke kan kontrollere, noen er redde for store hunder og noen få er jo redde for alle hunder. Mest sannsynlig er mye av denne frykten genetisk, sier han.

Frykten kan forsterkes av historier man har hørt om ulver eller andre stor hunder.

– Et annet viktig element er hva man snakker om som farlig og hva man forteller til andre at man oppfatter som farlig. Ikke minst at man oppfatter ulv som farlig for lokalsamfunnet.

– Sjansen for å bli påkjørt er mye større, men man tenker at biler må vi ha, men ulven er påført oss av noen mektige folk i Oslo som ikke vil oss vel. Folk er mer forbanna på folk som er ansvarlige for at ulven er der, ikke ulven selv, sier han.

• Les også: Rovviltnemnda vil ta ut 36 ulver

– Ulvesona bør bli større

Skogen og hans forskningsteam har kommet frem til at ulvesona slik den er i dag er en dårlig idé. Det er et lite område ulven kan være relativt trygg på, med både lovlig og ulovlig jakt inne i sona.

– Får vi sona større vil det være rom for en større bestand og mulighet til å spre bestanden over et større område. Da kan man kanskje åpne for lisensjakt. Det mener vi i det store bilde vil bidra til at konfliktene reduseres på sikt, men ikke akkurat i forhold til beitenæringa da.

Han mener beitenæringa må finne seg i å bli endret i disse områdene, med for eksempel bruk av gjerder i kombinasjon med vokterhunder.

– Når man tenker på hvor mange titalls millioner man bruker hvert eneste år på å erstatte tap, så er det klart at det går an hvis myndighetene vil å vri noen av disse pengene over til slike omstillinger. Det er ikke vanskelig i det hele tatt, sier Skogen.

Denne tanken liker ikke Heidi Greni.

– Det er jeg totalt imot, det er en rasering av norsk natur. Hvis vi skal begynne å gjerde i norsk natur og begynne å ha vokterhunder og gjetere gående rundt, da klarer vi ikke å utnytte beitet i det norske fjell. sier Greni.

Hun foreslår heller en annen type omlegging.

– Omleggingen som må gjøres er at vi må fjerne ulven fra norsk natur, den har ingenting her å gjøre, det er en skremmende innført art. Den bør på svartelista. Den er uønska i Norge.