NRK Meny
Normal

Forskere: – Ulvesaken handler ikke bare om ulv

Noen mener ulven har en naturlig plass i norsk fauna, andre ønsker den landsforvist fordi den ødelegger for norske næringsinteresser og livskvalitet. Slik ble ulven en svært synlig del av valgkampen.

Ulv i Rakkestad

ULV: Denne ulven, som er fotografert i Rakkestad, er mindre populær enn sin artsfrende i Østmarka.

Foto: Petter Larsson/NRK

Ketil Skogen

Forsker Ketil Skogen i NINA mener ulvekonflikten handler om mye mer enn bare ulv i seg selv.

Foto: Privat

«Ulv». Bare ordet fyrer opp en helt alminnelig samtale. Rovdyret som i mange år var borte fra Norge, men som kom tilbake og nå forvaltes innenfor sin egen sone som omfatter deler av Hedmark og Akershus samt hele Oslo og Østfold er både elsket, hatet og fryktet. I løpet av det siste året har den funnet vegen inn i samfunnsdebatten for alvor og også blitt et element i valgkampen.

– Vi konkluderte på et tidlig punkt i forskningen vår med at konfliktene rundt ulven handler om mye mer enn bare ulven i seg selv, sier Ketil Skogen.

Han er seniorforsker hos NINA (Norsk institutt for naturforskningen) og spesialiserer seg på samfunnsmessige endringsprosesser, natursyn, miljøholdninger og konflikter om bruk av natur og naturressurser.

– Det er helt tydelig at rovdyrdebatten henger nært sammen med andre utviklingstrekk i samfunnet, sier Skogen.

Tirsdag kveld iarrangerer NRK Hedmark og Oppland og NRK Østlandssendingen rovdyrdebatt i på Jøndalsvangen Eidsvoll kommune. Forsker ved Nina Ketil Skogen er en av dem som er med i panelet når dagens rovviltforlik skal debatteres. Der stiller også Trygve Slagsvold Vedum (Sp), guri Melby (V), Kristian Tonning Riise (H), Øyvind Solum (Mdg), samt representanter fra beitenæringa og naturvernorganiasjoner.

Du kan følge debatten på NRK2 fra 19.45

I sommer har en ulv tatt flere hundre sau i Akershus og Oppland. Er det for mange ulver i Norge nå? Har de blitt for lite ville når de oppsøker bebodde områder? Det skal debatteres på beredskapsbeitet i Eidsvoll. Blant debattantene er Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum og Venstres nestleder og miljøpolitiske talsperson, Ola Elvestuen.

Genetisk betinget frykt

Det er mange saueeiere som høres høyt og tydelig når ulven angriper, men forskeren mener det er et sidespor at så mye av debatten dreier seg om de ullkledde. Det er mange uten tilknytning til landbruket som også er hissige. I tillegg er det andre rovdyr som gjør større skade på husdyr enn ulven.

– Ulven har noen særtrekk som gjør at dens nærvær føles sterkere enn andre rovdyr, blant annet at den ikke er så sky, og at den opptrer i flokk. Frykt for ulv kan være delvis genetisk. For 1000 år siden var det veldig lurt å være redd for rovdyr.

Han legger til at mange snakker om at ulven kan være farlig uten at de er redde selv. På den måten får de også fram at ulveforvaltningen, som styres av folk langt fra bygda, er en trussel mot lokalsamfunnet og særlig «svake grupper» som barn og eldre.

Anti-elitistiske opprør

For Ifølge Ketil Skogen henger ulvekonflikten også sammen med forholdet mellom samfunnsklasser. At en del av dem som bor i mindre sentrale strøk føler at de blir overkjørt på flere områder – blant annet når det gjelder ulv.

– Det er mange som føler at den urbane, akademiske middelklassen har fått for mye makt. Middelklassens dominans både politisk og kulturelt, både innen naturforvaltning og på mange andre områder som har betydning for folks liv, har blitt utålelig for mange, sier han.

Han legger til:

– Men hvor mye makt «eliten» har, sammenlignet med for eksempel de store grunneierne i disse sakene, er noe man kan spørre seg om. Når også de store grunneierne framstiller seg som forfulgt og nærmest avmektige, klinger det ganske hult siden mange av dem i praksis har mer makt over forvaltningen av norsk natur enn «eliten» i Oslo, sier han.

Dette har uansett bidratt til en allianse mellom grupper som ikke alltid har stått hverandre nær. Nettopp i et område som Østerdalen har det ofte vært en dyp kløft mellom store grunneiere og «vanlige folk», også jegere.

Nå står mange av dem sammen i kampen mot ulven. Den kampen handler også om hvem som skal ha makt over utmarka. Der er det vanskelig å se at jegere flest og de store grunneierne har felles interesser.

Ulvevenner i fåreklær?

Ifølge Skogen er det en tydelig deling mellom det urbane Norge og det rurale Norge. Mens det blir mottatt med begeistring når hannulven i Østmarka «poserer» for turgåerne, mens ulvemotstanden er stor i andre steder. Men ulven har også venner utenfor Oslo. Det ser man blant annet på de organisasjonene som opprettes for å bevare rovdyrene, og det viser seg i undersøkelse etter undersøkelse.

– Men de som bor på bygda og er positive til ulv, har gjerne ikke like sterke følelser knyttet til dette som de som er mot ulven. Det er ikke så mange som synes at livet deres blir ødelagt om ulven forsvinner, selv om de synes at det er helt greit å ha den, sier Skogen.

Og dermed blir ulvedebatten et hett tema for valgkampen og på mange måter en gavepakke for Senterpartiet, sammen politireform, kommunalreform og stadig debatt om å legge ned grendeskoler.

– Norge har historisk sett hatt en mye sterkere distriktspolitikk enn land vi sammenligner oss med. Ikke minst kan næringsinteressene i distriktene kan sette de politiske premissene for debatten på en helt annen måte her, enn for eksempel i Sverige, sier Skogen.

– En symbolsak før valget

Valgkommentator for NRK, Jon Helge Lesjø.

Forsker Jon Helge Lesjø mener ulvesaken har vekket noe i distriktene som gjør saken større enn seg selv.

Foto: Alexander Nordby / NRK

Ulven har dermed blitt mer enn et rovdyr og saken har blitt til mer enn forvaltninga av rovdyrforliket.

– Den viser til hvordan sentrale myndigheter behandler folk i distriktene mer generelt og aktiviserer dermed sentrum-periferi dimensjonen i politikken, sier samfunnsforsker ved Høgskolen i Innlandet, Jon Helge Lesjø.

Han mener at spesielt Senterpartiet har klart å utnytte stemningen som har bredt seg: «Sentrum vet best» og de har ikke til vane å høre på oss i utkanten.

– I tillegg har det kommet flere andre saker som illustrerer det samme og resultatet av det ser vi på meningsmålingene, sier Lesjø.

Han mener at også Miljøpartiet de Grønne tjener på at ulvesaken holdes varm.

– Polarisering og konflikt gir oppmerksomhet om egne saker. Og det er jo slett ikke en kompakt majoritet som vil ulven til livs, sier Lesjø.

Det teller også at MDG ikke er avhengig av å vinne majoriteten av befolkningen over på sin side, men «bare» høste stemmer nok til å komme over sperregrensa.

– I saker der 20 prosent av befolkningen eller mer er enig med dem kan de hente ut noe, som gir dem det løftet og særlig blant ungdom har de et potensial, sier han.