Ulovlig ulvejakt straffes strengere

Det starta på gårdsplassen til en trysilmann 17. desember i fjor med ett velretta skudd som drepte en ulv. Det endte ett år senere med sju måneders fengsel.

Hadde ikke Høyesterett avsagt en prinsippdom i en annen sak i høst hadde straffen blitt langt mildere.

– Første september i år avsa Høyesterett en av de viktigste miljøkriminalitetsdommer som noen gang er avsagt, sier avdelingsleder i Økokrims Miljøkrimavdeling, førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland.

Politiet mener ulovlig ulvejakt er et stort problem, spesielt øst i Hedmark, hvor populasjonen er stor. Ulveforskere mener halvparten av ulvene som dør i Norge er skutt i ulovlig jakt.

Nytt blod

Tidlig i desember 2016 fanget svenske rovdyrmyndigheter opp at de var kommet en ny «innvandrerulv» over grensen. Den skandinaviske ulvestammen (ulvene i Norge og Sverige) er prega av innavl, og en ulv på vandring fra Finland, av finsk-russisk opphav, var godt nytt.

Ulven ble sporet, mens den vandret over til Norge. Miljødirektoratet forberedte å merke ulven, for å unngå at den skulle bli skutt i lisensjakta som pågikk.

To mann fra Statens Naturoppsyn (SNO) fulgte ulven fra svenskegrensa i Engerdal og inn i Trysil, men pote-sporene endte opp på en gårdsplass i østre deler av Trysil. Der endte også livet til ulven.

Blod i snøen

Ifølge tiltalen mot 40-åringen som fikk ulven på eiendommen sin skjedde følgende: «Torsdag 17. desember skjøt han en ulv med rifle. Ulven ble skutt i høyre side på cirka 34 meters hold. Skuddet traff hjertet og medførte at ulven døde i løpet av kort tid.»

Men ulven ble altså spora av SNO, som kom til eiendommen dagen etter skuddet falt, den 18. desember. Det SNO fant var en strime med blod ut av eiendommen mot en vei. På veien fant de en blodpøl, som var forsøkt kamuflert med snø.

Politiet ble alarmert, og blodsporene i snøen avslørte en altså ulvedrapsmann. Ulven ble funnet innpakket i flere lag plast i et skur mannen i 40-åra leide i ei nabobygd.

– Spontan reaksjon

Politiet forsøkte flere ganger å kontakte mannen den påfølgende helga, og på arbeidsstedet hans på mandag. Tirsdagen meldte han seg sjøl og la korta på bordet. I retten begrunna han ulvedrapet med at han reagerte spontant, blant anna av frykt for at ulven skulle ta hunden hans.

Sør-Østerdal tingrett dømte mannen til sju måneders fengsel, for brudd på straffeloven. Og det er bruk av straffeloven som Økokrim og politiet i Hedmark mener er det banebrytende i deres jobb med å hindre ulovlig ulvejakt.

– Denne saken ble etter mitt skjønn veldig mye enklere på grunn av hva Høyesterett sa i høst, for brudd på straffeloven er jo lang strengere enn brudd på naturmangfoldloven, sier politijurist i Innlandet Politidistrikt, Henning Klauseie.

Strafferamme på seks års fengsel

Første september fastslo Høyesterett at ulovlig ulvejakt kan dømmes etter straffeloven, en rettsavgjørelse som Økokrim karakteriserer som historisk.

– Det er en av de viktigste miljøkriminalitetsdommene som Høyesterett har avsagt. Det er fastslått at den slags overtredelser skal reageres på etter straffeloven, som har en strafferamme på seks års fengsel, sier avdelingsleder i Økokrim, førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland.

Høyesterett avsa dommen etter at tingretten og lagmannsretten avga to vidt forskjellige dommer i den såkalte ulvejaktsaken i Elverum.

Storstilt politiaksjon

Saken starta svært dramatisk. Første april 2014 ble tolv menn fra Elverum, Engerdal og Trysil pågrepet i en storstilt politiaksjon, og sikta for ulovlig ulvejakt. Politiet hadde siden året før overvåka og avlytta de siktede.

Les mer om:

• Tiltalt i ulverettssaken: – Jeg skjøt på rev, ikke ulv
• Eks-politimann dømt til fengsel for å ha flyttet skutt ulv
• - Her skjøt han etter ulvene

Ett år seinere ble fem menn fra Elverum dømt til mellom et halvt og halvannet års fengsel for ulovlig ulvejakt og medvirkning. Dommen ble anka og i Lagmannsretten ble de kun dømt for brudd på Naturmangoldsloven, og straffenivået sterkt redusert.

– Det var da opplagt for alle oss profesjonelle i retten, både aktorat og forsvarere, at denne saken måtte ende i Høyesterett, sier politijurist Henning Klauseie.

Og det var aktoratet som hadde mest grunn til å være fornøyd med Høyesteretts kjennelse.

For Høyesterett dømte nå i september samtlige fem tiltalte for brudd på straffeloven, en dom som skjerper straffenivået for ulovlig ulvejakt.

Den såkalte Elverumssaken har dermed skapt presedens, og eventuelt framtidige domfellelser vil bli strengere enn tidligere.

– Høyere terskel for ulvejakt

– Høyesterett har sagt at bare det å sitte på post, uten å skyte, under forsøk på ulovlig jakt er noe man får fem måneder fengsel for. Det er klart strengere enn Naturmangfoldloven åpner for, sier Klauseie.

Dermed har Høyesterettsdommen preventiv virkning, noe Økokrim og politiet mener de allerede merker.

– Vi har inntrykk av at dette har hatt god forebyggende effekt. Og det gode samarbeidet mellom det lokale politiet og Økokrim vil fortsette. Når folk ser at de vil få streng straff for å drepe ulv, og når folk nå ser at vi oppklarer slike saker, så tror vi at terskelen for å begå lovbrudd blir høyere, sier førstestatsadvokat Høviskeland.

Ulven i Norge er freda. Enkelte individer blir merka, og stammen blir fulgt opp med store ressurser. Men ulvemotstanderne mener arten ikke hører naturlig hjemme i Norge, siden den er av finsk-russisk avstamning. Det har vært ett av krypskytternes motiv for ulovlig jakt. Økokrim mener Høyesterett har avklart også den saken.

– Vi har en norsk ulvestamme

– Jeg mener Høyesterett har slått fast at dette er en norsk ulvestamme. Den er truet av utryddelse, den står på rødlisten som kritisk truet, og velger man da å skyte den rammes det av straffeloven, sier Høviskeland.

Politiet vil fortsette å prioritere ulovlig ulvejakt framover, og er klare i sin advarsel mot dem som er motiverte for å ta loven i egne hender.

– Alt tyder på at det er mindre aktivitet på feil side av loven nå. Disse sakene som vi har rulla opp viser at det er en åpenbar risiko for å bli tatt. Det virker nok avskrekkende på mange, sier Henning Klauseie.

– Det gode samarbeidet med lokalt politi i Hedmark og SNO gjør at risikoen for at de som velger å jakte ulovlig er større, sier Høviskeland.

– Beredt til å ta straffen

Rovviltmyndighetene sitt syn samsvarer med politiets. Miljødirektoratet er klare på at Høyesterett har skapt en presedens, som gjør det mer risikabelt å skyte ulv.

– Den allmennpreventive virkninga av Høyesteretts dom er viktig. For det blir en effekt når folk ser at dette blir tatt på alvor ved en kraftig reaksjon. Da vil de fort være sånn at man tenker seg om både én og to og tre ganger, konkluderer Terje Bø.

For tryslingen som for ett år siden skjøt ulven på gårdsplassen sin har Høyesteretts retningsgivende dom fått konsekvenser.

Saken kan bli anket både av han og påtalemyndigheten, men mannen gjør seg uansett klar til å sone sin dom.

– Min klient er beredt til å ta straffen, det har han vært siden den dagen han meldte seg for politiet. Han skal ta sin straff, og er altså klar for det, sier hans forsvarer Jørn Mejdell Jakobsen.