Øl er ikke bare pils

– Det er usannsynlig mye vasking inne i bildet når man lager øl, sier Christoph Schmitz.

Han står bøyd over en plastdunk og vasker den med et desinfiserende middel. At alt utstyret er helt rent er avgjørende for å kunne lage god øl.

– Og det er jo god øl som er målet. Så god at man virkelig kan imponere, sier han og ler.

Bak ham har det begynt å putre i «braumeisteren». Vannet som varmes opp i kjelen skal i løpet av noen timer bli forvandlet til øl.

– I dag skal vi lage en IPA. Det er en multe-oppskrift vi har jobbet litt fram og tilbake med, så jeg vet det blir bra, sier han.

En bryggedag kan ta alt fra fem til åtte timer, så skal brygget stå og gjære før det kan tappes over på flasker etter noen uker. Det er en hobby som tar tid.

En ølrevolusjon

Mange snakker om det som har skjedd på ølfronten her til lands som en revolusjon. I løpet av de siste 14 årene har det blitt startet opp mer enn 50 mikrobryggerier, stadig mer håndtverksøl blir tilgjengelig både på vinmonopolet og i butikker, - også brygger vi selv.

– Synet på øl har endret seg veldig i Norge. Det har blitt et enormt mangfold og dette er noe av det beste som har skjedd med drikkekulturen her til lands, sa direktør i bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome, til NRK i sommer.

Til tross for dette viser tall fra hans egen forening at nordmenn ikke drikker mer øl nå enn for noen år siden, men at drikkemønsteret har endret seg.

– Folk er opptatt av smak og å prøve ut nye ting, ikke nødvendigvis å bøtte i seg mest mulig, sier han.

Nome tror også at den voksende interessen henger sammen med at folk er stadig mer opptatt av lokal og kortreist mat.

– Og det er en trend som jeg er sikker på kommer til å fortsette, sier han.

Trend fra USA

I 2002 startet Kjetil Jikiun og Rune Wiig mikrobryggeriet Nøgne Ø. Jikiun var langdistansepilot for SAS og hadde sett hvordan mikrobryggeriene i USA hadde vokst frem som en motvekt til de etablerte bryggeriene som ble større og større, men som lagde stadig mer smakløst øl.

– Da Nøgne Ø ble startet opp ble det sett på som ganske rart, sier ølspaltist Bjørn- Frode Løvlund.

Han starteten øl-spalte i Hamar Arbeiderblad (HA) i 1997. En ukentlig spalte som han fortsatt skriver, selv om han har byttet arbeidsgiver og nå er journalist i Østlendingen.

– Men HA valgte å videreføre spalten etter at jeg sluttet, så de to naboavisene er faktisk Norges to eneste som har en ukentlig ølspalte, sier han.

Gjennom arbeidet med spalten, og på grunn av stor personlig interesse, har Løvlund fulgt godt med på utviklingen av de norske mikrobryggeriene. Og i farvannet av dem kom oppblomstringen av hjemmebryggere.

– Ser man tilbake til 90-tallet så var det stort sett pils å få kjøpt fra tappekraner rundt omkring. Man kunne til og med se regionalt på det. På Østlandet var det Ringnes, på Vestlandet Hansa og i Trøndelag var der E.C.Dahls. Men så skjedde det noe, sier Løvlund.

Stadig mer øl ble importert til Norge fra Belgia, Tyskland, Tsjekkia og England. Nye ølsorter som folk fikk øynene opp for og ville smake på. I USA hadde det samme skjedd noen år tidligere og når langdistansepiloten fra Grimstad bestemte seg for å satse her hjemme, var hjulene i gang.

– Nøgne Ø hadde som sagt ingen enkel start, men litt etter litt ble folk kjent med dem. Dette har inspirert til oppstarten av flere mikrobryggerier som igjen har ført til at folk tenker «dette hadde det vært gøy å gjøre selv». Og nå har det jo blitt veldig populært, sier Løvlund.

Jakter på nye teknikker og smaker

I kjelleren til Christoph Schmitz er det fullt av bøtter, kar og utstyr til bryggingen. Han forteller med stor innlevelse om de forskjellige prosessene brygget må gjennon før det er ferdig. Men iveren til tross, selv anser han seg som en «middels engasjert ølbrygger».

– Men jeg blir veldig lett revet med. Det er alltid noe nytt å prøve, nye teknikker, nytt utstyr, nye smaker.. Hvis jeg setter meg ned og begynner å snakke om øl, kan jeg holde på ei stund, sier han.

Sammen med en kamerat og en annen kompisgjeng har han stadig utvidet «utstyrsparken». Begynnerutstyret er solgt og har blitt erstattet av en sølvblank tank som tar 50 liter øl og et display som piper hver gang ett steg i bryggeprosessen er fullført.

– Og selv om det ikke var avgjørende, er det klart at det ikke var noen ulempe at vi endte med et hus med eget bryggerom da vi kjøpte oss nytt tidligere i år, sier han.

Nivået på engasjement varierer, men det som er helt sikkert er at ølbryggeutstyr finner vegen inn i kjellere og boder over det ganske land. Noen klarer seg med de aller enkleste løsningene, noen kjøper inn dyrt utstyr mens atter andre bygger sine egne bryggetanker.

– De som har holdt på med dette lenge, har jo gjerne bygget sitt eget bryggeutstyr fra bunnen. Av gamle varmtvannstanker og lignende, sier Schmitz.

Det damper fra bryggekjelen og en sekk malt helles ned i vannet.

– Nå skal det maltes. Det blir en del venting, så det er fint å kunne gjøre litt andre ting innimellom, sier han.

Han lukker døra inn til bryggrommet godt, så ikke dampen skal spre seg i hele huset, så går han for å sette på en kopp kaffe.

Økende medlemstall

For tre år siden meldte Christoph Schmitz seg inn i Norbrygg, de norske hjemmebryggernes forening. Det er de som arrangerer NM i ølbrygging i tillegg til at de legger til rette for andre aktiviteter og konkurranser, ølbryggerne imellom.

Foreningen som startet opp med fire medlemmer i 1998, passerte i sommer 3000 medlemmer. Medlemstallet har skutt i været de siste årene og har blitt mer enn doblet siden 2010.

– Og det ser ikke ut til å stoppe. Per nå får vi omtrent fire nye medlemmer daglig, sier nåværende leder i Norbrygg, Jens Davidsen.

Formålet med Norbrygg var, og er fortsatt, å fremme hjemmebryggerkunsten i Norge. Lenge var bryggerne såpass få og spredt at et forum på internett var den eneste muligheten de hadde for å skape et slags samhold.

– Det har jo blitt flere av oss, men forumet er fortsatt veldig viktig. Her deles tips, triks og interessante artikler, sier Davidsen.

Selv ble Davidsen bitt av bryggebasillen i 2010 da han fikk smake øl som en kamerat hadde laget. Han ble så imponert at han fylte en interaktiv handlekurv allerede samme kveld.

– Så, før vi visste ordet av det, sto vi ute på en veranda og blandet vann og malt. Det var så mye som gikk feil den første gangen, men utrolig nok ble det godt øl likevel. Da var vi hektet, sier han.

Nå prøver han å brygge omtrent 20 ganger i året, så det blir en del øl.

– Men det er jo så utrolig kjekt å gi bort i gave. Alle blir veldig glade, og kanskje litt overrasket når de får hjemmebrygget øl, sier han.

Det er Christoph Schmitz helt enig i.

– Lager du skikkelig god øl, er det lett å «kjøpe» seg gode venner, sier han og ler igjen.

Oppstartshistoriene til de to er også svært like. Schmitz ble bedt på ølsmaking hos en nabo, tenkte at dette ville han prøve selv og fant seg en handlekurv på internett.

– Etter noen dager kom alt jeg trengte i posten og så var det bare å sette i gang.

Han legger til:

– Den økte interessen har ført til at både råvarer og utstyr har blitt lettere tilgjengelig og ikke minst billigere. Terskelen for å sette i gang med ølbrygging selv har blitt veldig lav, sier han.

– Vi var lei av masseprodusert øl

På en veranda noen mil unna Christophs bryggekjeller i Ottestad, sitter OlafEngebretsen, Ragnar Thorsteinsen og Steinar Hovland og trekker inn litt frisk høstluft. De tre tilsvarer mindretallet i bryggelauget på sju, som har sitt hovedkvarter i Engebretsens kjeller. På bordet har de satt fram glass og en flaske brygg som skal testes.

– Vi har holdt på siden februar i 2013, så vi føler at vi er godt etablert, sier Engebretsen.

De sju har brygget 15 runder på den tiden og eksperimenterer med det meste.

– Vi brygger en gang i måneden og tapper en gang i måneden, sier Engebretsen.

– Ja, også har vi kvalitetskontrollen en gang innimellom, sier Thorsteinsen.

Det er litt usikkert hvorfor de sju kastet seg på bryggebølgen, men det handler litt om at de ville ha noe å gjøre sammen, litt for at de ikke ville spille bridge.

– Også har jeg hørt at det er flest unge, urbane menn som brygger øl, og det er jo oss, sier Thorsteinsen.

Det har han forresten rett i. Rundt 98 prosent av medlemmene i Norbrygg er menn og omtrent 20 prosent av dem er fra Oslo og Akershus. Det er også større medlemsgrupper i de store byene enn i distriktene. Snittalderen på bryggerne er omkring 40 år.

– Det handler også litt om å bevare den norske selvstendighetstradisjonen, før var det jo bryggeplikt i Norge, sier Hovland.

– Ja, også blir det jo godt da, sier Engebretsen.

Alle tre ler høyt.

– Det handler vel litt om at vi ville prøve noe nytt og var litt lei den masseproduserte ølen. Vi prøver oss fram med forskjellige smaker, forskjellige styrker og øltyper, sier Hovland.

«Nakkeskudd»

Av de bryggene de har vært mest fornøyd med, var det ett som skiller seg ut. Det fikk navnet «nakkeskudd», og karene har høstet mye heder og ære for det i hjembyen Elverum.

– Vi bestemte oss for å lage et sterkt øl, brygget av menn. Så vi tok utgangspunkt i en oppskrift vi hadde, puttet i alt som kunne gjøre det sterkere og det ble veldig bra, sier Engebretsen.

I dag smaker de på en Edelweiss som ble laget en gang på vårparten, den har litt for mye futt, men smaken er de fornøyd med.

– Hvis vi legger alt tøys til side så er jo saken den at vi er glade i å smake på forskjellig og godt øl. Mikrobryggerier som vårt og mange andre har også vært med på å presse de etablerte bryggeriene slik at også de har satt i gang brygging av annet øl enn det de tradisjonelt har gjort. Det synes vi er bra, sier Hovland.

Selv de store begynte hjemme

Ølspaltist Bjørn-Frode Løvlund tror ikke de oppvoksende mikrobryggeriene kommer til å utgjøre noen reell trussel for de store, etablerte bryggeriene, men at de har blitt mer opptatt av å øke sin egen portefølje, er han ikke i tvil om.

– Det ser vi blant annet av at Hansa har kjøpt seg inn som hovedeier i Nøgne Ø, sier han.

Han tror imidlertid ikke det er en negativ utvikling, men at det tvert om er med på å opprettholde den interessen som nå finnes for håndverksøl i Norge.

– Og den interessen gjør at stadig flere vil starte opp egne mikrobryggerier. Noen av dem kommer til å falle fra, men jeg er ganske sikker på at mangfoldet blant norsk øl kommer til å bli enda større.

– Kan noen av de som nå driver småskalabrygging i kjelleren sin virkelig slå an, tror du?

– Det er mange flinke folk der ute, som lager god øl, så det er jo ikke lett å vite. Men det er verdt å merke seg at både Kjetil Jikiun, Gunnar Wiig og Gahr Smith-Gahrsen, som er av de aller beste innen norsk håndverksøl, begynte med hjemmebrygging, sier Løvlund.

Lærer hele tiden

Det er flere timer siden vi begynte bryggingen. I løpet av de siste 90 minuttene har Christoph Schmitz vært innom bryggrommet flere ganger for å legge i forskellige humletyper. De setter hvert sitt preg på det ferdige brygget.

– Derfor varierer det også hvor lenge de skel ligge oppi bryggetanken, sier han.

Vi går spent ned trappa for å se hvordan det står til i bryggerommet. Når døra åpnes slår lukta av humle mot oss. Det er ingen tvil om at det er en IPA som er under produksjon. Brygget har putret fra seg og et kjøleelement gjør susen når man raskt skal senke temperaturen. På murgulvet står de steriliserte karene klare.

– Det er en hobby der man tester og lærer hele tiden. Jeg vil helst teste og lære hvordan ting gjøres for å forstå hvorfor ting smaker som de gjør. Det gir meg glede, sier bryggermesteren.

Literne renner gjennom en slange og ned i karene. Når lokket settes på skal det stå helt tett i noen uker, før det tappes på flasker eller fat.

– Også har man jo god øl da. Man kan be kompiser over for å smake, eller være med å brygge for den saks skyld. I stedet for å dra på polet å kjøpe «rar» øl, kan jeg gå i kjelleren og lage «rar» øl. Det krever bare litt mer planlegging, sier han.