Jentene i bakken

DOMBÅS (NRK): Det er tidlig onsdag ettermiddag i alpinsenteret. Sola skinner, løypene er nypreparerte. Så kommer de en etter en. Snart vrimler det av småtass-jibbere på hopp og rails oppe i bakkene på Dombås.

Helene er her stort sett hver eneste dag anlegget er åpent. Hun er 12 år, går i sjuende klasse, og er rød i kinnene etter å ha gått langrennstur med skolen. «Jeg gikk fra alle gutta, da», sier hun med dårlig skjult stolthet til sju år eldre Johanne, som sitter og strammer alpinskoene på den slitte grønne benken i varmestua.

Johanne brukte mye av ungdomstida i bakkene her på Dombås. Nå er 19-åringen en av verdens beste kvinnelige freeski-utøvere. I februar tok hun sin første verdenscupseier. Hun er gullkandidat til OL i Pyeongchang neste år.

Og – når X Games kommer til Norge og Hafjell 8.–12. mars har jenta fra lengst nord i Gudbrandsdalen målet klart: Hun skal stå øverst på pallen.

Johanne og gutta

Det var ingen andre jenter som hoppet og kjørte på rails på Dombås da Johanne vokste opp.

– Jeg ble kalt «guttejenta». Jeg husker jeg tok det opp i klassa på skolen og sa at jeg ikke likte det. Da ble det slutt, sier Johanne og ler.

Johanne lot seg ikke stoppe. Hun kjørte med gutta i parken, satset litt råere, prøvde å være bedre enn dem.

Freeskiing har vært en skikkelig guttesport. De store stjernene i sporten var – og er – gutter. I vinter var første gang jentene fikk hoppe på det store hoppet i det som er den aller gjeveste konkurransen, X Games i Aspen.

Først nå begynner jentene å bli tatt på alvor.

– Det er virkelig på tide, sier Johanne.

Flere jenter nå

Noe må ha skjedd: I bakken på Dombås er det mange jenter med twintip-ski å se.

– Det er stor forskjell, nå er det flere jenter som hopper og sånn, sier Johanne.

Blant de ivrigste i railparken er Helene. De kjenner hverandre litt fra før. Det var Johanne som lærte henne å «grabbe», altså ta tak i skia med hånda i lufta.

12-åringen vet hva hun vil: Hun vil trene og trene og trene til hun blir like god som Johanne.

Helene og Johanne tar et parallellhopp:

Lille Dombås, tidligere mest kjent som E6-bilistenes siste mulighet til å få i seg et karbonadesmørbrød før turen over Dovrefjell, har blitt et stort navn i det internasjonale skimiljøet.

Snøbrettkjøreren Marcus Kleveland tok gull i X Games i Aspen, mens Johanne Killi altså tok bronse på ski. Også Emil André Ulsletten har kvalifisert seg til X Games i Hafjell.

Det betyr at 3 av de 13 norske utøverne er fra tettstedet med 1250 innbyggere.

Det spirer og gror så det knaker på Dombås. Når alpingruppa i idrettslaget har innendørstrening på trampoliner, er det mer enn 100 som møter opp. Nesten halvparten av dem er jenter.

Den hjemvendte stjerna

Ove Vadet åpner billettluka i den brunmalte bygningen i bunnen av bakken.

– Neimen er det du, da? Har du tid til å være her? roper han til Johanne.

Johanne får gratulasjoner fra alle kanter. Hun er hjemme noen dager etter verdenscuptriumfen i Canada før hun reiser ut på nye konkurranser.

Vadet eier skiheisene på Dombås. Han har sett Johanne og de andre unge talentene i det lille alpinsenteret utvikle seg dag for dag og år for år.

Det er ungdommen selv som har æren for det magiske som har skjedd, mener han. Utenom organisert trening har de pushet hverandre til å bli bedre og bedre på snøbrett og ski. De har hatt forbilder i miljøet, slik som Johanne er nå.

– Det er fantastisk at det er tre som er så gode her fra Dombås, og nivået på de små er så høyt at jeg er sikker på at det kommer flere, sier han.

Ville bli skiskytter

Det var skiskytter Johanne ville bli. Hun trente og var med i konkurranser nesten hver helg.

Da hun var tolv år fant hun ut at det var artigere å drive i bakken.

– Det ble stress med konkurransene. I bakken var det bare lek. Her var det ingen trenere eller foreldre som passa på oss og her handlet det ikke så mye om hvordan vi var i forhold til andre, sier 19-åringen.

Dombås IL har treninger på trampoline i en nedlagt fabrikkhall og lager hoppene i parken i alpinbakken. Utover det er det ungene som bestemmer, forklarer styreleder i alpingruppa, Jan Lyngen.

– Det er mer uorganisert enn annen sport. Det skal være et tilbud til alle. Vi vil unngå trenerpress og foreldrepress. Ungene har det artig, og nå har vi både bredde og topp i klubben, sier Lyngen.

Redde for å skade seg

De to jentene har satt seg inne i varmestua og løsner litt på spennene på skistøvlene.

Helene forteller at hun har sett veldig mange videoer av Johanne på Youtube. Det er alltid Johanne hun ser på, sier hun. Johanne smiler.

– Jeg har et mål for hver eneste dag jeg er her. Prøve en ny rail, et nytt hopp, et nytt triks, sier Helene.

Selv om det er andre jenter i bakken, synes Helene det er morsomst å kjøre med gutta.

– Jenter er mer redde for å skade seg. Men hvis flere blir med, tror jeg det kommer enda flere som tør å hoppe.

Johanne er enig.

– Jeg tror jentene blir påvirka av hverandre. Hvis andre er redde, blir de også redde.

Nivået har blitt høyere

Anne Jorunn Tysseland er freeski-utøver, trener og har de siste fire åra hatt samlinger hvor jenter møtes for å kjøre ski sammen, kalt «Hidden Skills».

– Om det er en guttesport? Jeg ser ingen grunn til at det skal være det. Det er jo en tøff sport, hvor det er viktig å være mentalt sterk og ha tro på egen ferdighet. Jentene er ofte flinkere til å lære seg det grunnleggende før de går videre.

Det er fortsatt få jentenavn å finne i startlistene til konkurranser, selv om det har blitt flere. Anne Jorunn tror de trenger å føle seg invitert og inkludert for å få lyst til å delta.

– Det kan det være vanskelig for jenter å komme inn i varmen i en sport hvor guttene alltid har vært i flertall, sier hun.

Tysseland tror nivået på de beste jentene kommer til å skyte i været i åra framover, nå som de får konkurrere i Big Air.

– Ferdighetsnivået har blitt sykt masse høyere bare på det siste året. De er på god vei til å innhente gutta, sier hun.

God sesong

Lenge så det dårlig ut for Johannes sjanser til å følge opp forrige sesongs gjennombrudd. I juni i fjor oppdaget hun at hun hadde et brudd i bekkenet etter et fall tre måneder tidligere.

Hun måtte droppe all trening og fryktet sesongen med X Games på hjemmebane kunne gå på trynet.

– Jeg hadde mange negative tanker og tenkte jeg aldri kunne komme tilbake i toppen. Derfor betydde medaljen i X Games i Aspen så mye for meg, sier Johanne nå.

Etter styrketrening gjennom høsten var hun tilbake på ski i november. I januar var hun på pallen i Aspen og i februar vant hun altså sitt første verdenscuprenn.

Høydepunktet

Men vinterens store høydepunkt for gudbrandsdølen er X Games på hjemmebane i Hafjell.

Johanne skal delta i Big Air, men det er særlig i slopestyle rail-eksperten har gode sjanser.

– Det hadde vært sjukt kult å få gull, sier Johanne.

Nå som lagvenninna Tiril Sjåstad Christiansen er ute med skade, kan den største utfordreren bli estiske Kelly Sildaru. Hun er 15 år gammel og den aller beste i den nye generasjonen jenter.

Helene er også på plass, på tribunen. 12-åringen kommer til å stå i målområdet med håp om gull til hjembygda og med en drøm i hodet om at det en gang er hun som er med.