Ole Marius Sillerud

FLIS PÅ FLISA: Ole Marius Sillerud kjører et lass med tømmer til gårds. Det skal flises opp og selges til lokale bønder.

Foto: Kristian Rostad / NRK

Grønn energisatsing i motstrøm

ÅSNES (NRK): Når olja forsvinner skal fremtidens energikilde være grønn. Skogsavfall har blitt lansert som en av de viktigste kildene til oppvarming, men i dag er det langt mellom regjeringens målsetning og realitetene.

Hjulene på tømmerhengeren borrer seg godt ned i det sølete underlaget og traktoren trekker tungt når Ole Marius Sillerud kommer kjørende. Mange tonn med metall og tømmer knirker og krenger seg frem til traktoren og hengeren stopper på gårdsplassen.

Nok et tømmerlass som skal hogges opp til flis er på plass.

På gården i Åsnes, et par steinkast fra Flisa sentrum, skal Sillerud senere sende stokk etter stokk inn i flishuggeren. Deretter blir flisa lagret og solgt til bønder i nærområdet som har satset på vannbåren varme som oppvarmingskilde.

– Da jeg begynte var det ingen som var interessert, så da produserte jeg mest til eget bruk. Men nå som mange har satt inn flisfyringsanlegg har etterspørselen økt. Jeg kunne ha levert mye mer enn jeg gjør i dag, sier flisbonden fra Flisa.

Ole Marius Sillerud ved tømmerhengeren

MED HENGER: Ole Marius Sillerud og makker Thomas Berger gjør den ene av de to tømmerhengerne klar. Oppvarming med flis koster omtrent 20 øre/ kw. Bruker man virke fra egen skog blir kostnaden enda mindre.

Foto: Kristian Rostad / NRK

Satsing på bioenergi ble for noen år tilbake dratt opp som fremtidens våte energidrøm. Siden den gang har biodieselen fått slakt for å være basert på palmeolje. Det grønne fokuset har heller ikke satt sitt preg på skogbruket, der fremtidens oppvarming i stor grad skal hentes fra.

Utflating

Norge er et land med prisgitte naturressurser når det gjelder å produsere billig energi. Det har derfor vært alt annet enn enkelt å gå i bresjen for nye energikilder. Sakte, men sikkert, håper mange at pendelen nå er i ferd med å snu.

I en virkelighet der Norge begynner å forestille seg en hverdag uten fossile inntekter og med høyere strømpriser, er oppvarming med bioenergi lansert som det kanskje viktigste området for fremtidig varmeproduksjon. Fyringsanlegg som går på flis er i dag det mest vanlige, og de skogtunge områdene av landet ligger i forkant. I Solør har det nærmest vært en boom med oppføring av slike varmeanlegg de siste årene.

Gunstig på flere måter, for slike som Sillerud.

– Prisen på flis kunne godt vært bedre, men ved å ha en avsetning på det jeg tynner ut kan jeg bruke mer tid i skogen. Dermed skjøttes skogen bedre, så det jeg tar ut til flisvirke i dag, gjør at den gjenværende skogen får bedre vekstvilkår. Det får jeg igjen for når jeg tar slutthogsten en gang i fremtiden, sier Sillerud.

I regjeringens bioenergistrategi fra 2008 var målet å øke produksjonen med 14 terrawattimer per år innen 2020. Dette energivolumet er ti prosent av energien vi i dag henter ut fra vannkraft, og tilsvarer den årlige energibruken til 700 000 eneboliger. Råstoffet hentes fra biologisk avfall, trevirke, ulike jordbruksvekster og biogass.

Men satsingen ser ut til å ha nådd en vanskelig fase. Veksten har flatet ut og satsingen foregår kun i enkelte deler av landet.

Effekt på mange områder

Enova og Innovasjon Norge er viktige institusjoner i den omfattende bioenergisatsingen. Innovasjon Norge har holdt sitt bioenergiprogram gående i 12 år og har i løpet av de siste tre årene delt ut nær 200 millioner kroner til fjernvarmeanlegg og flisproduksjonssatsinger rundt omkring i landet.

Olve Sæhlie

ENERGIGEVINST: Olve Sæhlie mener gevinsten med bioenergi er mer enn bare energidelen.

Foto: Innovasjon Norge

– Bioenergi gir miljøgevinst for samfunnet og økonomisk gevinst for brukeren. I tillegg holder man kulturlandskapet nede og skaper arbeidsplasser og nye næringsveier i lokalmiljøet. Det er viktige poenger for oss, sier seniorrådgiver Olve Sæhlie i Innovasjon Norge.

Skjev landsfordeling

Fra kontoret på Hamar trekker Sæhlie pusten over kaffekoppen før han begir seg ut på historikken til den omfattende satsingen på bioenergi, som for alvor ble satt i gang for åtte år siden.

Innlandet, deler av Akershus, Østfold og Trøndelag fremhever seg med mange gode eksempler innenfor bioenergisatsingen. Resten av landet er i stor grad fraværende på denne typen av grønn oppvarming. Kulturforskjeller, tror bioenergi-eksperten.

– Det er nok sterkest tradisjoner for å utnytte skogen i områder hvor skogsdrift historisk sett har vært en ressurs. Men klimaet spiller også en rolle. Flisfyringsanlegg går best på tørrest mulig flis, så der har Østlandet klimatiske fordeler sammenlignet med Vestlandet og Nord-Norge. Men i nord og vest er det samtidig en mindre andel av tømmeret som kan selges som sagtømmer, så gevinsten her er betydelig, mener han.

Regjeringen legger til rette for en smidigere overgang gjennom utvikling av flere alternative teknologier og markeder.

Fra bioenergiprogrammet

– Helt urealistisk

I forskningsmiljøet ved landbrukshøyskolen på Ås hersker det liten tvil om at myndighetenes mål i beste fall kan omtales som «hårete». I startåret 2008 var produksjonen på 14 twh og skulle opp på det dobbelte i løpet av 12 år. I dag er den på 18 twh, altså en økning på fire twh.

– Per i dag virker det urealistisk å nå målet innen 2020 og de siste tallene viser til og med en liten nedgang i bioenergibruken. Lav strømpris gjør det i dag lite lønnsomt å investere i varmeanlegg og virkemiddelbruken oppveier ikke for dette, sier professor i fornybar energi, Torjus Folsland Bolkesjø.

Ved Ås er de i gang med et forskningsprosjekt på feltet og Bolkesjø vil derfor ikke forskuttere strategien til regjeringen før forskningen har konkludert. Men han er tydelig på at det ligger et sprik mellom de politiske ambisjonene og dagens status.

– Strømprisen ser ut til å forbli lav i noen år framover, men på lang sikt vil bioenergi være viktig. Vekst betinger bedre markedsbetingelser og en virkemiddelbruk som er målrettet mot den typen bioenergi man ønsker å utvikle, mener energiprofessoren.

En ambisjon er at Norge på sikt skal bli en stor eksportør av fornybar energi

Fra bioenergiprogrammet

Måler vannprosent i flis

SJEKK: I lageret har Sillerud plass til 1000 kubikk flis. Her sjekkes vannprosenten, noe som er alfa omega for varmeeffekten. De fleste fyrkjeler har en 40 prosent vannholdighet som maksimum.

– Satses for lite

Støtteordningen til Innovasjon Norge dekker 33 prosent av kostnadene inntil et øvre kostnadstak på 400 000 kroner ved å sette opp et «grønt» fyringsanlegg. I fjor resulterte satsingen i 44 000 000 kwh (tilsvarer 44 gwh), en energiproduksjon tilsvarende 2200 eneboliger. Produksjonsnivået var på omtrent det samme i 2014, året da tilskuddet til å drive med flisproduksjon ble tatt vekk.

I nordisk sammenheng er bioenergi like stort som vannkraft. I Sentral-Europa er oppvarming med pellets og flis en vesentlig oppvarmingskilde, både for industri og privathusholdninger. I olje-Norge har vi mye igjen før vi når det nivået. Nettopp derfor må mer penger på bordet, mener leder i Senterpartiet og tidligere landbruksminister, Trygve Slagsvold Vedum.

– Med kuttet i tilskuddsordningen til flis ble lønnsomheten mye dårligere. Myndighetene må se på dette som et viktig miljøprosjekt som skaper lokale arbeidsplasser og gir et utrolig godt klimaregnskap. Jeg mener det må satses enda mer fremover, sier han.

Vedum mener det er vesentlig å se på bioenergisatsingen i et lengere perspektiv og tror lave strømpriser demper investeringslysten.

– Strømprisene gjør at lønnsomheten for bioenergi er liten. Men ved å tenke langsiktig bør vi se for oss at vi bruker strømmen til industri og i større grad utnytter hogstavfall til oppvarming. Det er en veldig god og bærekraftig ressursutnyttelse for landet vårt.

Bioenergimesse Wels

BIOMESSE: Hvert år arrangeres verdens største bioenergimesse i Wels i Østerrrike. Flere importører, potensielle kjøpere og andre interessenter fra Norge er til stede.

Foto: Kristian Rostad / NRK

– Satser ikke på ulønnsom energiproduksjon

I en kronikk i VG 20. april i år, tar Knut Storberget (Ap) og varaordfører i Tynset, Nils Kristen Sandtrøen (Ap) til orde for at energisatsingen i skogen må ses i et 100-års-perspektiv. Vi må gjøre det samme med skogens råstoffpotensiale som vi i sin tid gjorde med utbyggingen av olje- og vannkraft, mener de.

I Landbruksdepartementet er det imidlertid lite som tyder på at slike tanker opplever gode vekstkår.

Hanne Blåfjelldal

FAST: Hanne Maren Blåfjelldal i Landbruksdepartementet ivrer ikke for å heve støtteordningene.

Foto: Henrik Bøe/NRK

– Energiflisordninga var aldri ment som en fast ordning. Tanken med å innføre ordningen var å gi ekstra stimulans i et avgrenset tidsrom for å få avvirket mer skog til bioenergi. Etableringen falt sammen med finanskrisa i 2009, og var derfor også et tidsavgrenset krisetiltak for skogsentreprenører som den gangen ble sterkt råka, forklarer statssekretær i Landbruksdepartementet, Hanne Maren Blåfjelldal (Frp).

De som maner til å se på det langsiktige perspektivet, får ikke mange positive signaler fra regjeringshold.

– Regjeringen har som politikk at det ikke skal investeres i en energiproduksjon som ikke er lønnsom. Virkemidlene fra Enova og Innovasjon Norge er derfor tilpasset dette, sier Blåfjelldal.

Varmer opp hjembygda på flis

Men noen satser selv om markedet ikke akkurat innbyr til det. I Valdres har Tor Oxhovd Svalesen startet et av landets største privateide fjernvarmeselskaper. De to anleggene han startet i 2010 og 2012 forsyner i dag store deler av Beitostølen og Fagernes med varme.

– Vi produserer 12 000 000 kilowattimer i året som går til alle de store byggene på Fagernes og mange av de største på Beitostølen. Til dette bruker vi 4500 kubikk tømmer, sier han.

Svalesen er utdannet sivilingeniør i bygg- og miljøteknikk fra NTNU og begynte med å sette opp anleggene som et prosjekt i studietida. Etter noen år i energifaget mener han det må tydelige endringer til. Å legge inn et vannbårent anlegg kan være omfattende, så Svalesen mener det må tilrettelegges for en rettferdig energikamp.

– Utbyggere velger å spare penger på å sette inn panelovner og varmekabler i stedet for å tilrettelegge for vannbåren oppvarming. Dette er veldig kostbart å gjøre i etterkant, så derfor bør det bli et krav at det skal legges til rette for fjernvarmeanlegg når byggene konstrueres.

Tor Oxhovd Svalesen vant Bygdeutviklingsprisen 2015

SATSER STORT: Tor Oxhovd Svalesen vant Bygdeutviklingsprisen i 2015 for satsingen på bioenergianlegg. Fra venstre Anita Krohn Traaseth, Jo Oxhovd Svalesen, Tor Oxhovd Svalesen, Jon Georg Dahle.

Foto: Privat

Til tross for et vanskelig marked med gunstige priser på strøm og olje, går firmaet i dag med overskudd. Han omsetter for omlag fem millioner kroner årlig, men noen umiddelbare vyer om store inntekter ser han ikke for seg.

– Målet var å ha en arbeidsplass etter studiene og det har jeg jo klart. For å drive med dette må man se langt fremover, veldig langt, slik det ser ut i dag. Men jeg får anledning til å jobbe med et felt jeg virkelig brenner for, så jeg har trua på videre drift, sier valdresingen.

– Ikke for pengenes skyld

Idealisme, framtidstanke og praktiske hensyn er faktorer som gjør at bioenergi fortsatt er å regne som en energikilde med stort potensiale. Selv om kritiske røster mener satsingen må endres, er det fortsatt de som har tro på det grønne gullet.

På Melby gård ved Flisa ligger det mange forskjellige argumenter bak interessen for bioenergi, slik det gjør hos mange som har markert seg innenfor feltet.

– Jeg gjør ikke dette for pengenes skyld. Det er god trening, jeg får skjøtt skogen på en gunstig måte og bruker virket til noe fornuftig. Ikke minst er dette et felt som interesserer meg, så jeg ser på det som en hobby. Men jeg er heller ikke i tvil om at dette er noe det vil være gunstig å holde seg oppdatert på, oppsummerer Ole Marius Sillerud.

Fyrkjele for flis

FYRER MED FLIS: Sillerud investerte i et nytt fyringsanlegg på gården i 2010. I dag forsyner fyrkjelen på 65 kwh tre bolighus, korntørke og oppvarmede driftsbygninger.

Foto: Kristian Rostad / NRK
Del på Facebook Del på Twitter Del på Google+ Del på epost