Drømmen om et nytt OL
LILLEHAMMER (NRK): I 22 år har lillehamringene drømt om et nytt OL. Kan det bli i 2026?
OL-flaggene vaier igjen over den lille byen ved porten til Gudbrandsdalen i februar 2016. Folk i bobledresser med «Kazakhstan» og «South Korea» på ryggen går gjennom Storgata. Barn med OL-ringene malt på kinnet. Selv en og annen pins-selger er å se.
Ungdoms-OL har den siste uka gitt en flik av den olympiske stemningen fra 22 år tilbake. Nok til at forslaget dukker opp igjen: Lillehammer bør søke om vinter-OL igjen. Skikkelig vinter-OL. I 2026. Eller kanskje i 2030.
I OL-byen fra 1994 står de klare til å begynne på arbeidet på mandag.
Ideen er gammel:
27. februar 1994: OL-ilden slukkes i arenaen i Lysgårdsbakken etter vinterlekene på Lillehammer. Jubelen vil ingen ende ta når daværende IOC-president Juan Antonio Samaranch kommer med sine berømte ord om «the best Olympic Winter Games ever».
28. februar 1994: Daværende ordfører Audun Tron spaserer i Storgata, dagen derpå, med lokalavisa på slep. Han har et klart budskap: Lillehammer må søke om å få OL igjen i 2010. Håpet om et nytt OL er tent, dagen etter avslutningen av OL i 1994.
Etter å ha vært i arrangørby-diskusjonen både i 2006, 2010, 2014, 2018 og 2022 (se faktaboks), er tanken om et nytt Lillehammer-OL mer aktuell enn på lenge.
Også Trondheim er tidligere lansert som mulig norsk søkerby til 2026, i samarbeid med de svenske byene Östersund og Åre.
Men etter totalhavariene med Tromsø-OL 2018 og Oslo-OL 2022, peker Den internasjonale olympiske komité (IOC) på Lillehammer-regionen som Norges OL-håp:
– Lillehammer står fram som den store stjernen i olympisk sammenheng. Den eneste byen i Norge som har en sjanse nå, er Lillehammer, sier Norges IOC-medlem Gerhard Heiberg.
Tida og veien
Heiberg mener ungdoms-olympiaden på Lillehammer har vært svært vellykket. 75 av 92 IOC-medlemmer har vært til stede under arrangementet den siste uka.
– Jeg omgås alle IOC-medlemmene stort sett hele tiden her, og de er overbegeistret for Ungdoms-OL. Det passer veldig bra, sier Heiberg.
Heiberg mener det haster med å komme i gang med tanke på 2026. Og Lillehammer-ordføreren vil ikke kaste bort tiden:
Idretts-Norge har brent seg grundig på to mislykkede søkerprosesser, og idrettspresidenten er knapp i sin kommentar.
– Jeg har stor forståelse for at Gerhard (Heiberg, red.anm.) drømmer seg tilbake til 1994, men nå skal vi ta ting i riktig rekkefølge. Først skal vi evaluere ungdoms-OL, sier idrettspresident Tom Tvedt.
En urealistisk drøm?
Han har for lengst gitt seg som ordfører i Lillehammer, men Audun Tron (70) er fortsatt en sterk forkjemper for et nytt OL. Han mener Lillehammer må lære av hva som skjedde med Tromsø og Oslo.
– Før man setter i gang en slik runde må idretten, regjeringen og arrangørbyen møtes. Det må bygges på en klart uttrykt vilje, så det ikke sporer av en gang til, sier Tron.
– Driver dere ikke bare og drømmer dere tilbake til 1994?
– Nei. Det å gjenbruke og utvikle investeringer som allerede er gjort må være sentralt. Det tenkte jeg i 1994 og det tenker jeg nå.
Etter et ekstremt dyrt vinter-OL i Sotsji i Russland i 2014 mener Tron det er behov for endring.
– Det er ikke mulig å fortsette å ha slike typer arrangementer. All gimmicken må dempes, fortsetter han.
Er Lillehammer for liten?
«De sa vi ikke kunne gjøre det, så vi gjorde det», het det i slagordet før OL i 1994. Men er det bare «å gjøre det» for en bykommune med 27 000 innbyggere, så stort som vinter-OL er blitt?
Ta en kikk på denne oversikten:
Tallene i 2022-kolonnen er tall som søkerkomiteen til Oslo-OL samlet inn. Det er neppe færre utøvere, øvelser og deltakerland i 2026 eller 2030.
– Vinterlekene har økt betydelig i omfang siden Lillehammer i 1994. Ingen må tro at det bare er å gjenta 94-lekene. Det vil være et helt nytt arrangement, sier Eli Grimsby, leder i Oslo 2022.
OL-direktør Petter Rønningen har tidligere uttalt at det er urealistisk med nytt OL i Lillehammer og nabobyene, og pekte spesielt på transportkapasiteten og de nødvendige sikkerhetsoppleggene.
Også mannen som tidlig på 1980-tallet lanserte ideen om en olympiade på Lillehammer, den tyskfødte reiselivsmannen Wolfgang Müller, er skeptisk.
– Det er ikke realistisk. Kravene til innkvartering og anlegg er blitt så høye, sier han.
Hva sier IOC?
Gerhard Heiberg åpner for at et OL med base på Lillehammer kan spres over mer eller mindre hele landet.
– Man kan legge for eksempel innledende kamper i ishockey til Oslo og Bergen – og muligens Tromsø og Trondheim, sier Heiberg.
Det er nye toner fra IOC, som tidligere har vært opptatt av korte avstander og kompakte leker.
Det vil gjøre presset på Lillehammer og Innlandet mindre, ikke minst når det gjelder overnattingskapasitet.
– Det er opp til Lillehammer og Norge å bestemme seg, sier IOC-president Thomas Bach til NRK.
– Er det mulig – så stort som vinter-OL har blitt – å arrangere kompakte leker i Lillehammer-regionen?
– Vårt reformprogram Olympic Agenda 2020 tilbyr mange muligheter og stor fleksibilitet, så det er opp til nordmennene å bestemme om og hvordan de vil søke, sier Bach.
Vil folket ha det?
Folket ville ikke ha OL i Oslo. Hovedstadens håp strandet høsten 2014, da Høyres stortingsgruppe bestemte seg for at de ikke ville gå videre med søknaden.
Bakteppet var manglende entusiasme, også blant Oslo-folk, og ikke minst blant nordlendingene.
– Det er ikke en vinnersak i det norske folk å komme drassende med en ny OL-søknad nå, før det er gjort endringer i styringen av idretten i Norge og internasjonalt, sier Arild Hausberg, tidligere ordfører i Tromsø.
Han var sentral da Tromsø var aktuell som OL-søker i 2007 og 2008. Hausberg mener de ble motarbeidet av sentrale personer i idretten, og hevder at det «ikke var rent spill det som skjedde».
Han tror ikke folket har glemt gigantomanien i Sotsji og det som skjedde da Tromsø ble vraket og Oslo ble norsk OL-kandidat.
– Men er Lillehammer som søkerby mer spiselig for folk i nord enn Oslo?
– For oss er det et «sørafor-OL» etter gammel lest uansett, svarer den tidligere Tromsø-ordføreren.
Men redaktøren i Lillehammer-avisa Gudbrandsdølen Dagningen tror det er lettere å samle støtte til et OL i Innlandet enn det var i hovedstaden.
– Lillehammer som norsk OL-arrangør kan samle folket. Også idretten i Norge vil kunne samle seg om Lillehammer. Her er det anlegg, og Lillehammer har et ekstremt godt navn i IOC, sier Kristian Skullerud.
– Lillehammer har levd litt for lenge på drømmene etter 1994
Avisredaktør Skullerud er tilhenger av at byen må søke OL på ny. Men han ser noen farer ved dyrkingen av 1994 og håpet om å gjenta suksessen:
– Det er farlig hvis en lever på en drøm. Lillehammer har levd litt for lenge på drømmene etter 1994. Da kan vi risikere å bli stående stille, sier Skullerud.
Wolfgang Müller, som altså ofte kalles OL-ideens far, sier byen heller bør satse på andre arrangementer for å bygge seg opp videre som vintersportsmetropol.
– Kan vi ikke være fornøyd med det vi har? Lillehammer har fortsatt et navn etter 1994, ikke minst i Tyskland. Når du prøver å gjenta suksess, går det alltid i vasken, sier den tyske Lillehammer-patrioten.
Gammelordfører Audun Tron ser annerledes på det:
– Mange sier det er vanskelig å gjenta en suksess, men hvis en ikke skal gjenta en suksess, hva i all verden skal en gjenta da?
Arrangørbyen for vinter-OL 2026 blir utpekt på IOCs sesjon i 2019.