Doping på timeplanen

– Jeg tror det går greit, men det blir spennende siden det er mange språk og utøvere fra mange land med. Det å ikke miste noen av syne blir utfordrende, du skal passe på noen som er like gamle eller yngre, det blir nok litt vanskelig å være den som skal sjefe over dem, sier Andrea Glæserud.

Hun og Anniken Herberg Hansen er to av totalt ti elever ved Mesna videregående skole på Lillehammer som er plukket ut til å være frivillige sammen med «dopingjegerne» fra Antidoping Norge under Ungdoms-OL i februar.

Elevene vil bruke erfaringene i undervisninga og får blant annet testet seg på viktige elementer fra arbeidslivet, som profesjonalitet, likebehandling og taushetsplikt.

– Vi må følge dem hele tiden, vi kan ikke miste dem av syne! Vi skal passe på så alt går riktig for seg, men vi kommer ikke til ta urin- eller blodprøver, sier Hansen.

• – Har hørt at det ligger igjen veksthormoner på hotellrom
• Wada ser skummel dopingtrend blant unge

Må fotfølge utøvere

Elever på videregående skoler i Oppland er på ulikt vis involvert i Ungdoms-OL gjennom forskjellige undervisningsrelaterte opplegg. Bakgrunnen er at fylkestinget har ønsket at arrangementet skal ha ringvirkninger for ungdommer i fylket.

Andre- og tredjeklassingene på helse- og oppvekstfag skal fotfølge de jevnaldrende utøverne, uansett om de skal fotograferes, gratuleres eller diskuteres med trener eller andre. Som i større mesterskap, er praksisen streng, for å unngå at utøvere kan gjøre avstikkere før prøveglasset skal fylles.

Elevene skal ikke gjennomføre selve dopingkontrollen, men bistå AND med fraktetappene som såkalte «chaperones», eller assistenter.

– Det kan godt hende at ikke alle klarer å tisse på kommando. Da kan de vente litt sammen med dere og det vil være tilgjengelig drikke på stedet. Vær obs på at dere ikke skal gi utøverne flasker eller annet som ikke er plombert!

Frode Hestnes retter en pekefinger ut i lufta et sekund, før han fortsetter å artikulere ut ordene ved hjelp av hendene. Det er langt fra første gang han har sagt dette, understreket viktigheten av en renest mulig idrett.

Han har et takknemlig publikum denne ettermiddagen. Elevene følger oppmerksomt med og flere brede smil lokkes fram når Hestnes forklarer hvor få som egentlig har adgang og anledning til å utføre oppgaver relatert til antidoping under Ungdoms-OL.

• Les mer: Ungdoms-OL i NRK Hedmark og Oppland

WADA bekymret

Testingen er som oftest rettet inn mot de større arrangementene, men organisasjonen ønsker å bidra med å skape gode holdninger hos de yngre utøverne. Når man trener mye, men resultatene uteblir, kan en snarveg virke fristende.

– Det er et lite antall tester i et ungdoms-OL sammenlignet med et ordinært OL, men her er det mer fokus på informasjon og opplæring for utøvere, forteller Hestnes.

I sommer uttrykte Det internasjonale antidopingbyrået (WADA) bekymring over økende bruk av dopingmidler blant unge idrettsutøvere. I flere saker skal også foreldre ha vært delaktige i å bistå barna. WADA tester kun eliteutøvere, ressursene er ikke store nok til å kunne følge opp på samme måte blant ungdommene som sikter mot toppen av seierspallen.

Her i landet jobber Antidoping Norge tett med Olympiatoppen, Norges Idrettsforbund, lag og foreninger, og har fokus på å nå ut til unge utøvere med holdningsskapende kampanjer.

– Vi har et utstrakt samarbeid med idretten på forebyggende plan og informasjonsarbeid og mye av det materiellet vi bruker under lekene er det samme som brukes opp mot norsk idrettsungdom ellers, forklarer Hestnes.

– Gode holdninger viktig

– Vi har en egen handlingsplan i forbindelse med antidoping. Elevene har antidopingopplegget «Ren Utøver» som en del av skoleløpet og jeg syns det er gode holdninger å spore i elevmassen, sier rektor Kjell Arne Steira ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) på Lillehammer.

Noen erfarne steinkast unna klasserommet der elevene ved helse- og oppvekstfag øver på å henvende seg til en utøver som er tatt ut til dopingprøve, ligger NTG. Den lille, grå brakkebyen ved Lysgårdsbakken er pakket inn i en grå, tung dis.

Underkjølt regn polerer bakken på sekunder, hopp-elevene har måttet utsette treningen som følge av nedbøren. Ganger og klasserom er nærmest renset for elever. De er ute på samlinger rundt omkring i distriktet, der de legger grunnlaget for det som kan bli en framtid innen idretten.

– Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke føler dette har vært noen utfordring her hos oss. Da Ungdata-undersøkelsen (anonym undersøkelse blant elever på ungdomsskole og videregående skole, red.anm.) ble gjennomført blant elevene, så man at flere var kjent med at ungdommer tilbys dopingmidler på treningssentre og lignende, men alle herfra svarte nei på om de hadde benyttet seg av slike stoffer, sier Steira.

Elever ved skolen kan potensielt bli testa og Antidoping Norge har tidligere kommet på uanmeldt besøk.

Rektoren er opptatt av at det skapes gode holdninger hos de vordende toppidrettsutøverne. Han mener fallhøyden ved dopingbruk er stor her i landet, blir du som utøver tatt stenges du ikke bare ute fra idretten, men også fra samfunnet. Det kan i beste fall ha en preventiv effekt.

– Jeg skal ikke si at det ikke forekommer doping i Norge, men det er i liten grad.

– Bloddopet 18-åring

I et nærmest tomt klasserom sitter tre framtidige toppidrettsutøvere bøyd over skolebøker og datamaskiner. De går siste året på sykkellinja, med fokus på enten landeveis- eller terrengsykling, og har vært gjennom flere runder med antidoping-læring.

– Vi må jo følge e-læringsprogrammet, men det alene gir ikke full forståelse av absolutt alt som er forbudt, for eksempel når det gjelder kosttilskudd. Så man må jo sjekke opp sjøl også, sier Petter Fagerhaug.

Han har, i likhet med de andre, deltatt i internasjonale konkurranser og ser for seg å satse på idretten også inn i tjueåra. De kjenner til tilfeller av doping blant jevnaldrende utøvere som konkurrerer internasjonalt.

• Les også: – Unge doper seg for å se bra ut

– Et skrekkeksempel fra feltet er en 18-åring som ble tatt for EPO (bloddoping), men det er uvanlig, forteller Tobias Foss.

Sykkelsporten har vært belastet når det kommer til dopingsaker. Men NTG-gutta prøver å bry seg mindre om det og heller fokusere på å prestere på egne vegne.

– Trenerne toner det ned, de vil ikke skremme elevene. Det er greit, for doping har jo ikke en dritt med idretten å gjøre egentlig, sier Foss.

– Må være nøytral hele tida

De blir på sett og vis stående på hver sin side av kontrollregimet, elevene fra de to skolene på Lillehammer. De frivillige assistentene fra Mesna videregående skole vil etter fullført «tjeneste» kunne gjøre samme jobb i seinere mesterskap. Men først venter altså ungdomslekene i den aldrende OL-byen.

– Hva om vi blir starstruck da? Spør en av jentene Hestnes, når han forteller at man skal forholde seg helt nøytral til utøveren man har ansvar for, uansett hvor kjent vedkommende måtte være.

De frivillige kan rett og slett ikke bli det, de skal bare gjøre jobben sin, lyder svaret.

– Oi da, det kan bli vanskelig!