Thor Bendiksen

HATER STILLHET: Thor Bendiksen er en av mange rockemusikere som sliter med tinnitus og som hater stillhet.

Foto: Lars Opstad

De som hater stillhet

Musikere lever av å gi oss gode opplevelser. Mange av dem betaler selv en høy pris.

Bylinebilde Ola Bjørlo Strande

Han var trommeslager i det norske 70-tallsbandet Rufus. Men det var etter å ha spilt med visper for et taffelorkester i 14 dager på Grand Hotel i Oslo at livet til Thor Bendiksen ble fullstendig snudd på hodet. Datoen var 12. mai 1994, klokka 02.00 på natta.

En foss i øret

– Det var da, midt på natta, at jeg fikk tinnitus, i form av en foss.

Slik beskriver Thor Bendiksen sitt første møte med øresus, eller tinnitus.

– Det var et helvete. Det var en såpass høy lyd at den tok all oppmerksomheten min, og det ble ikke noe særlig soving på en fire - fem ukers tid.

For første gang i sitt liv måtte han ta sovetabletter for å klare å sove. Nå bruker han mye tid på å lære andre musikere å leve med tinnitus.

– Sjøl har jeg ei bestemorklokke stående på soverommet mitt. Tikk, takk - tikk, takk. Da har øra en lyd å jobbe med. Stillhet er i grunnen det verste. Jeg oppsøker ikke helt stille steder, jeg vil helst ha litt lyd rundt meg.

500 navn på lista

Til daglig jobber han som driftssjef ved Rikskonsertene. Musikkarrieren er mer eller mindre lagt bort. I stedet bruker han tid på andre musikere; musikere som sliter med de samme problemene som han selv.

Stillhet er i grunnen det verste.

Thor Bendiksen

– Det går nesten ikke en dag uten at jeg får telefoner fra musikere om dette. Jeg har vel på lista mi bortimot 500 musikere med tinnitus, sier Bendiksen.

Som er overbevist om at dette tallet ikke er reelt. Han frykter store mørketall.

Husker ikke stillhet

Gaute Ormåsen slo gjennom som artist da han ble nummer to i Idol i 2003, 20 år gammel. Da hadde han akkurat stiftet bekjentskap med tinnitus.

– Jeg merka det første gang da jeg var 19 år. Jeg gikk ut av bilen og hørte en ganske høy pipelyd. Jeg skjønte ikke hvor den kom fra.

Etter et halvt år ble pipelyden gradvis mildere før den gikk over til en permanent suselyd. En lyd han nå har levd med i mange år.

Det er lenge siden vi klarte å dra til månen, men øresus klarer vi tydeligvis ikke å gjøre noe med.

Gaute Ormåsen

– Den øresusen jeg har er på mange måter ikke så slitsom lenger, for jeg har hatt det i drøyt 12 år. Men jeg husker ikke hva stillhet er lenger...

Gaute Ormåsen

SAVNER STILLHET: Gaute Ormåsen sliter med tinnitus. Han har nesten glemt hva stillhet er, men han savner det.

Foto: Solveig Selj

Kronisk øresus

– Savner du stillheten?

– Ja, det gjør jeg. Det er en drøm jeg fortsatt har, at jeg en gang skal få høre stillhet, sier Gaute Ormåsen og sukker.

– Det er lenge siden vi klarte å dra til månen, men øresus klarer vi tydeligvis ikke å gjøre noe med.

Men hvordan arter egentlig tinnitusen seg for artisten fra Brumunddal? Han spør meg om jeg har hatt øresus etter en konsert, en sus du merker når du skal legge deg å sove.

– Det er den lyden jeg har, hele tida, kronisk. Den går ikke bort.

Sliten og sur

Øystein Skar startet å spille piano da han var seks år gammel. Etter musikklinja på videregående skole hjemme i Vinstra gikk han jazzlinja på musikkhøgskolen i Oslo. Nå spiller han med bandet Highasakite - og er en av tinnitusens nyeste musikalske ofre.

– Jeg har ikke tenkt noe over tinnitus og hørselsproblematikk før jeg fikk det sjøl, i mai. Jeg våkna opp med piping, det kom fullstendig ut av det blå.

Han klarer å leve helt greit med øresusen, men rent kvalitetsmessig påvirker den hverdagen.

Jeg våkna opp med piping, det kom fullstendig ut av det blå.

Øystein Skar, Highasakite

– Jeg kan bli veldig sliten og sur, hvis det er mye piping. Det tærer jo på humøret. Og så må jeg alltid passe på at jeg har mye lyd rundt meg, at det ikke er stillhet. Jeg ligger med lyd om natta, en pute med sånne bølgelyder.

Highasakite

IKKE FLINKE NOK: Øystein Skar (til høyre på bildet), keyboardist i Highasakite, mener unge musikere i dag ikke er flinke nok til å tenke på muligheten for å få hørselskader.

Foto: Lillehammer YOG2016

Doktorgrad om tinnitus

Carl Christian Lein Størmer er utdannet lege, men også vokalist og gitarist i punkbandet Turdus Musicus fra Tromsø. For rundt ti år siden, under medisinutdanningen, valgte han å fokusere på tinnitus blant rockemusikere i en studentoppgave. Men han skjønte fort at dette emnet var altfor stort og omfattende for en studentoppgave. Han endte opp med å gjøre en litteraturstudie, og fikk publisert en artikkel i tidskriftet til Den norske lægeforening.

– Da jeg var ferdig studert tok den gamle veilederen min kontakt og spurte om jeg ikke burde fullføre det her og gjøre det til et doktorgradsprosjekt. Så det holder jeg på med nå, sier Lein Størmer.

Flere rockemusikere sliter

Og studiene til punklegen fra Tromsø viser at musikere har en større risiko for å få tinnitus enn andre.

Det kan være susing, det kan være pipelyd, det kan være en tone, det kan være flere toner.

Carl Christian Lein Størmer

– Det er jo en betydelig høyere andel rockemusikere som har tinnitus sammenlignet med normalbefolkningen. I materialet vårt fant vi at 20 prosent av musikerne hadde konstant tinnitus. I kontrollgruppa vår var det ingen som hadde permanent tinnitus, sier Lein Størmer.

Men hva er tinnitus?

Lein Størmer sier at tinnitus primært dreier seg om såkalte kokleære støyskader, altså skader på hørselorganet og hårcellene i det indre øret, som resultat av høy lyd.

– Men man er jo ikke helt sikre på hva tinntius egentlig er. Det er beskrevet som en fantomlyd, en lyd som kun oppfattes subjektivt av den som har det. Det er veldig individuelt.

Han mener dessuten at tinnitus - eller øresus på norsk - ikke er en helt dekkende beskrivelse.

– Det kan være susing, det kan være pipelyd, det kan være en tone, det kan være flere toner. Den kan arte seg på veldig mange måter.

Carl Christian Lein Størmer

DOKTORGRAD: Lege og punk-musiker Carl Christian Lein Størmer jobber for tiden med en doktorgradsavhandling om tinnitus blant rockemusikere.

Foto: Terje Arntsen

Mellom to stasjoner

– Det høres ut som en radio som står mellom to stasjoner, 24 timer i døgnet.

Slik beskriver fløytist og heltidsmusiker Tori Erlien-Årva sin tinnitus. For tinnitus rammer ikke bare rockere, men også musikere i for eksempel symfoniorkestre. Selv fikk hun tinnitus for noen år siden etter et krampeanfall, og innrømmer at det er utrolig slitsomt å leve med.

Prøver å glemme det

– Det er en måte å gjøre det på, og det er å prøve å dytte det lengst mulig bak i bevisstheten, sier Erlien-Årva, og legger til at hun tror mange av dem som har tinnitus er flinke til nettopp det.

Det høres ut som en radio som står mellom to stasjoner, 24 timer i døgnet.

Tori Erlien-Årva

– For jo mer man tenker på det, jo sterkere blir lyden. Noen har melodier, og det er klart at når du kommer til vers 180 så blir du jo sliten av det...

Kognitiv adferdsterapi

Alle som sliter med øresus må lære seg å leve med det, for ifølge Carl Christian Lein Størmer finnes det ikke noen gode behandlingsformer mot tinnitusplagene.

– Den eneste behandlingsformen som har en viss empirisk støtte er det som heter kognitiv adferdsterapi. Det betyr egentlig at man skal lære seg å leve med det. Jo mer du er bevisst tinnitusen, jo mer plagsom er den.

Har prøvd alt

Likevel har Gaute Ormåsen prøvd mange ulike veier for å bli kvitt sin øresus.

Jeg har prøvd nesten alt. Det eneste jeg ikke har prøvd, er Snåsa-mannen.

Gaute Ormåsen

– Jeg har prøvd alt. Jeg har til og med vært i Estland på en øresus-klinikk. Jeg har prøvd akupunktur, jeg har prøvd fire - fem healere. Det eneste jeg ikke har prøvd, er Snåsa-mannen, sier Ormåsen og flirer.

Han sier at det beste er å prøve å ignorere det, og det fungerer periodevis. Spesielt når det er andre lyder som har oppmerksomheten din.

– Men så fort du går inn på et bad eller soverommet og det er stille, så er jo øresuset det eneste du hører.

Spesialstøpte ørepropper

Lein Størmer sier at de fleste rockemusikere håndterer det å ha tinnitus veldig greit. I undersøkelsen han har gjort, der 20 prosent av musikerne hadde tinnitus, ba han musikerne si hvor plagsom de opplevde tinnitusen i hverdagen, på en skala fra en til ti. Ingen rapporterte over fem.

Legen og punkmusikeren er krystallklar når han skal gi gode råd til musikere om hvordan å forebygge tinnitus:

– Bruk hørselvern. Jeg anbefaler alle, også de som går mye på konserter, å ordne spesialstøpte ørepropper. De fjerner jevnt alle frekvenser sånn at du får et tilnærmet likt lydbilde.

Problemet med såkalte "sov-i-ro"-propper, som man ofte får utdelt gratis på konserter, er at de fjerner de høyeste frekvensene. Da blir lyden ullen og konsertopplevelsen blir dårligere.

– Som musiker er du jo avhengig av et fintfølende hørselsorgan. Og da er det vel investerte penger å skaffe seg spesialstøpte ørepropper, sier Lein Størmer.

Angår ikke meg

Øystein Skar i Highasakite er en av dem som har investert i øreplugger med lyddempingsfilter, som han alltid bruker når bandet har konserter. Han bruker ikke lenger ørepropper når han hører på musikk, er veldig nøye på at musikken han hører ellers ikke står på høyt og selv i studio jobber han på et så lavt volumnivå som mulig.

Men han tror at musikere generelt, og kanskje spesielt de unge musikerne, ikke tenker på faren for å få hørselsskader eller øresus.

– Folk, inkludert meg sjøl, har kanskje en tendens til å tenke at dette ikke angår meg.

Epilog - fossen som ble borte

Thor Bendiksen

FOSSEN BLE BORTE: Etter å ha levd med en foss i øret siden 1994, kan Thor Bendiksen endelig oppleve stillhet igjen.

Foto: Lars Opstad

Vi går tilbake til der vi startet - med Thor Bendiksen, som fikk sin tinnitus i form av en fosselyd 12. mai 1994, klokka 02.00.

– Jeg har bodd ved siden av denne fossen min, da, og jobba der og sovet og spist der, nesten tilbrakt hele livet mitt der. Så plutselig, for tre måneder siden, våknet jeg midt på natta av at susinga var borte, sier Bendiksen.

Han sier at dette er veldig uvanlig. Leger og forskere han har pratet med, klør seg i hodet. Han regner derfor med at fossen vil komme tilbake, før eller senere.

– Hvorfor den plutselig ble borte, vet jeg ikke. Men en ting er sikkert: Nå nyter jeg dagene - og stillheten.