Fra forsoffen bohem til folkebibliotekenes far

Haakon Nyhuus kunne like gjerne ha blitt en av de mange nordmennene som gikk til grunne i det forjettede land.

– Men han kom tilbake og gjorde en revolusjon i norsk bibliotekvesen, sier førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Øivind Frisvold.

Vi treffer ham på Deichmanske bibliotek sin filial på Grünerløkka der han ivrig forteller om den store bibliotekreformatoren.

– Hele landet ble forsynt med bøker like effektivt som i en amerikansk Ford-fabrikk, sier Frisvold.

Etter den turbulente tida, ble Nyhuus Deichmanskes legendariske sjef og selve bygget er et stående monument over det han fikk utrettet i løpet av sitt korte liv.

I 2016 er det 150 år siden han ble født.

Ener i flokken

Han kom fra gode kår i Trysil. Faren var stortingsmann og bestyrer for de store skogene til AB Mölnbacka – Trysil, og han bygde og eide storgården Ørnsminde.

Yngstesønnen Haakon skulle tidlig bli en som andre la merke til.

– Han var en villstyring og en lystig laks, men det viste seg allerede i ungdommen at han hadde helt naturlige lederegenskaper, sier Frisvold.

Sambygding Sven Moren forteller i sin bok «Møte og minne» om oppveksten der Haakon Nyhuus var en ener i flokken. Blant annet forteller han livaktig fra dagen da Nyhuus skal lære bygdens ungdommer å svømme.

«Vi skalv av redsle, og gjorde som han sa,» forteller Moren.

Nyhuus hadde tatt med seg ungdommene i båt ut i elva, og tvang de til å hoppe uti.

Men han var også opptatt av å gi dem åndelig føde:

«I samtalelaget som Haakon Nyhuus fekk til, hadde alle medlemmene taleplikt, og i ungdomsforeningen – som snart vart til eit frilyndt ungdomslag – diskuterte dei alle saker og retninger som høyrde tida til», skriver Halldis Moren Vesaas i boka «Sven Moren og heimen hans».

En god skalle mot avgrunnen

Haakon Nyhuus dro til Kristiania for å studere. Om han og brødrene skriver Sven Moren:

«Dei vart tidleg sende ut på lærde skuler, og det skulle vera eit mirakel til skaller på desse gutane».

Men det blir ingen eksamener på Haakon Nyhuus, for i Oslo er det andre krefter som frister.

– Det er det som er det merkelige. At en som var så sunn, frisk og oppegående havnet i et nærmest dødslengtende miljø, sier Frisvold.

For Haakon Nyhuus blir en av de hardeste ranglefantene i Kristianiabohemen, en politisk og kulturell bevegelse med unge opposisjonelle. I dette miljøet var det kulturpersonligheter som Hans Jæger, Oda Krogh, Edvard Munch og Bokken Lasson.

Haakon Nyhuus deler bolig med den beryktede Hans Jæger.

– Han slo seg på flaska. Og det ble nok absint, for å si det slik, sier Frisvold.

Sven Moren forteller sin bok om ryktene som nådde hjembygda Trysil, og om hvordan han kom hjem til Trysil som en fillefant, kvelden før han skal gå om bord i Amerikabåten.

«No har eg sigld mi skute på grunn», sa Nyhuus før han svingte seg i dansen med damene og skjemtet med karene.

Dagen etter var han borte.

Gulvfeier i Chicago

– Myten vil ha det til at han forlot Norge med 20 kroner i lomma og tre flasker konjakk i kofferten, sier Frisvold.

Han havnet i Chicago. Og der fortsatte livet som det slapp i Norge. Han levde på bommen.

Men tilfeldighetene brakte ham til Chicago Public Library. Der fikk han jobben med å feie gulvet. Senere ble han betrodd oppgaven med å sette bøkene tilbake i hyllene. Og det var der blant bokhyllene i Chicago at vendepunktet kom.

– De oppdaget snart at Nyhuus var begavet, og en ressurs. Og Nyhuus ble kjent med de nye størrelsene som var i ferd med å revolusjonere den amerikanske bilbitotekverdenen.

Hans sjef var den anerkjente bibliotekaren William Frederic Poole. Han la merke til Nyhuus, som derfor avan­serte raskt. Etter et par år ble han ansatt som leder for kata­log­av­de­lin­gen.

Bøkene ble katalogisert etter Melville Deweys desi­mal­klas­si­fi­ka­sjon, en banebrytende oppfinnelse som hadde kommet noen år tidligere.

Men kanskje sterkest inntrykk gjorde den demokrati- og folke­opp­lys­nings­ånden som gjen­nom­sy­ret biblio­te­kene i Amerika på denne tiden.

– USA var en smeltedigel med immigranter fra hele verden i 1890-årene, og bibliotekene ble landets viktigste redskap for integrering av disse, sier Frisvold.

Da Nyhuus i 1897 vender nesen hjem mot Kristiania har han byttet ut konjakkflaskene med sterke demokratiseringstanker og Deweys katalogsystem. Han er blitt avholdsmann og har giftet seg med Kathinka Korsvig fra Kristiansand.

Revolusjonerer Deichmanske

Året etter hjemkomsten blir han sjef for Deichmanske bibliotek.

– Den gang var Deichmanske mer et bokmuseum enn et bibliotek, sier Frisvold.

Bøkene var stuet bort, og låneren må spørre etter bøkene de var ute etter.

– Ja det er nesten som i gamle dager på Vinmonopolet. Du vet du er på jakt etter en god vin eller en god konjakk, men du må kunne navnet på den for å få tak i den, sier Frisvold og ler.

I løpet av kort tid skjer det store endringer. Nyhuus får bøkene ut i åpne hyller, og katalogiserer samlingen etter Deweys system for at det skal være lettere å finne fram.

– Men det viktigste er nok hva han gjør med innholdet i bokhyllene, sier Frisvold. Han skaffer litteratur som passer for tidsånden med demokratisering, stemmerett og industrialisering.

Han finner også finurlige måter å få bøkene ut til folket på. Han plasserer bøker i melkebutikker, ute i parkene om sommeren og andre steder der han vet folk ferdes.

– I motsetning til de tidligere almuebibliotekene, som hadde litteratur som holdt folk på plass, åpnet Nyhuus for at biblioteket ble det springbrettet mange trengte for å avansere i samfunnet.

I løpet av Nyhuus sine 15 år som sjef på Deicmanske øker utlånet av bøker fra rundt 20 000 i året til rundt en halv million.

Revolusjon for hele folket

Nyhuus stopper ikke med en revolusjon i Oslo. Han vil ha bøkene ut til hele folket, i alle landets kommuner. Han vil opprette en egen bibliotekforening, og han vil at det opprettes en bibliotekutdannelse.

Det siste får han aldri oppleve. Den kommer først i 1940, men forarbeidet han gjorde var viktig.

Den energiske sjefsbibliotekaren drev sterk agitasjon mot myndighetene for biblioteksaker. Og i 1901 lyktes han i å få kirke- og undervisningsministeren til å nedsette en komite som skulle utarbeide retningslinjer for folkebibliotek i Norge.

I 1902 vedtok Stortinget den nye biblitotekreformen.

– Nå lagde Nyhuus et effektivt system som sendte bøker rundt til alle landets kommuner, nesten like effektivt som en Ford-fabrikk, sier Frisvold.

Innkjøp, innbinding og katalogisering ble gjort i en egen sentralekspedisjon, og dermed kunne bøkene sendes gryteklare ut i landets rundt 600 kommuner. I tillegg var det knyttet en statsstøtte til ordningen, som gjorde at de kommunene som satset på bibliotek fikk refundert noe av utgiftene.

Folkebiblioteket var født.

I 1914 åpner landets første folkebibliotekbygning på Grünerløkka. Dette er året etter at Nyhuus døde. Men han hadde sjøl stått bak det meste av planleggingen. Det ble et bibliotek etter hans hjerte, og en modell for folkebibliotek i hele landet.

– Her er det egen lesesal for barn, egen lesesal for voksne, romslig utlånsavdeling og en teatersal i andre etasje. En bygning for folket, sier Frisvold.

I 1913 er hans epoke over. Han dør av en blodsjukdom. En sjukdom som kan ha oppstått som følge av en gasslekkasje.

Man vet det ikke sikkert, men i legens søknad som enkepensjon for Nyhuus' kone anfører han en sprukken gassledning på kontoret hans som mulig dødsårsak.

I et siste møte med sambygdingen og vennen Sven Moren ser han tilbake på livet med disse ordene:

«Eg er nøgd med det som livet gav meg. Det var morosamt å vera til. Og her skal ikke falle ei tåre så lenge eg er herre i huset.....Men du, du må helse heim att til Trysil.»