Hopp til innhold

Vitnepsykolog: – Inntil 12 prosent av anmeldelser er falske

Vitneekspert Ellen Wessel sier at inntil 12 prosent av anmeldelsene i overgrepssaker er falske, men at det er vanskelig å skille mellom hvem som lyver og ikke.

Psykolog Ellen Wessel

Psykolog Ellen Wessel snakket generelt om vitnepsykologi.

Foto: Reidar Gregersen / NRK

Psykolog Ellen Wessel er forsvarets vitne i ankesaken mot Rune Øygard, men har ikke snakket med noen av aktørene i saken. Hun har likevel satt seg inn i saken gjennom å ha lest dommen fra tingretten, og ikke gjennom media. Hun snakket generelt om vitnepsykologi i retten i dag, og ikke om denne saken.

Løgn kan skyldes skilsmisse

– I utgangspunktet lyver vi ikke om overgrep, men det er noen som lyver. I studiene er det opptil 12 prosent av anmeldelsene som er falske. De fleste av disse kommer ikke fra barnet selv, men fra andre. Skilsmisser og barnefordelingssaker er eksempler på dette, sa Wessel.

På spørsmål fra aktor Thorbjørn Klundseter bekreftet Wessel at disse anmeldelsene ofte retter seg ofte mot far.

Wessel sier at falske anmeldelser forøvrig kan skyldes hevn, sjalusi, avvisning eller omsorgssvikt, og at det skjer impulsivt.

– Disse anmeldelsene trenger ikke å være rettet mot den som står bak omsorgssvikten, sa Wessel.

LES: Vil bruke tøffere linje for å så tvil om jentas forklaring

Vanskelig å skille løgn og sannhet

Ifølge Wessel kan det også være vanskelig å skille hvem som lyver og ikke.

– Vi lyver alle daglig. Allerede i fireårsalderen begynner vi med det. Vi er gode til å lyve, men ikke avsløre løgnen. Dette skyldes at vi tror at løgneren oppfører seg på bestemte måter som å flakke med øynene og er nervøse, sa Wessel.

– Folk som lyver oppfører seg ikke på spesielle måter.

– Sanne og usanne historier skiller seg heller ikke fra hverandre når det gjelder detaljer eller sammenheng over tid, sa hun.

Barn uten påvirkning er troverdige

Wessel sa i retten at barna oftest er troverdige vitner.


– Barn er pålitelige vitner dersom de ikke utsettes for påvirkning og at det ikke stilles ledende spørsmål. Fra de er sju-åtte år kan gi sammenhengende forklaringer dersom de ikke påvirkes. De har også god hukommelse, sa Wessel.

– Forskning tyder på at mange barn ikke forteller at de har blitt utsatt for overgrep, men at de forteller mer når de blir tryggere i avhørssituasjonen, forklarte Wessel.

Hun påpekte også at forskningen viser at forklaringene endres oftere når de ikke er sanne.

Flere saker fra Innlandet