Vil undersøke om dette er dyreplageri

– Det kan være skadelig for hørselen, og jeg vil tro det er stressende å ha en så høy lyd nærme ørene hele tiden, uansett hva du gjør, sier Kristian Ellingsen, forsker ved Veterinærinstituttet.

Han ønsker å finne ut av dette i et forskningsprosjekt, og ser nå etter midler for å kunne sette forskningen i gang.

– Jeg vil måle hvor høy lyden er over tid. Når de spiser, løper eller hviler. Dette for å se om lyden er konstant. Det hadde vært interessant å finne ut om dyrene oppfører seg annerledes med bjelle, og om de for eksempel får høyere puls, dårligere hørsel og hormonendringer, sier han.

Ellingsen mener det er interessant at alle ting bortsett fra øremerker og bjelle krever dokumentasjon i forskriften om velferd for småfe, når man ikke vet effekten på dyret.

– Det er ikke usannsynlig at lyden fra sauebjellene kan komme opp i 100 desibel, noe som er veldig høyt. Det høres mye ut, men det kan hende.

Bjørnar Stavenes, som er seniorrådgiver i Mattilsynet, seksjon dyrevelferd mener bjellene ikke krever dokumentasjon siden de er innarbeidet som en del av det tradisjonelle saueholdet. Han sier at bjeller som lager for mye lyd er forbudt å bruke.

– Ifølge reglene skal støyen fra bjellene være så lav at det ikke er til ubehag for dyrene. Bjellene skal uansett ikke støye mer enn 65 desibel, sier Stavenes.

Hans forskning på sauebjeller kan gi sauenæringa og Mattilsynet et bedre grunnlag for å vurdere hvilke bjeller som oppfyller støyreglene.

– Forskningen kan også gi Mattilsynet grunnlag for å vurdere om støyreglene bør endres. Det er Landbruks- og matdepartementet som avgjør om og hvordan bruken av sauebjeller eventuelt skal reguleres.

– Her kommer maten

At lyden er høyere enn 65 desibel er imidlertid forsker Kristian Ellingsen ganske sikker på. Han forteller at lyden fra kubjeller i Sveits har blitt målt til 113 desibel. Der hadde dyrevernere vært inne for å prøve å få redusert lyden. Det er nemlig bevist at kuene endrer oppførsel som følge av lyden.

– I en forskningsartikkel på ku sammenligna forskerne dyrene med og uten bjelle. Da så de at dyrene var mer stressa da dem hadde gått med den bjella rundt halsen.

Ellingsen mener en annen ulempe med bjella, er at rovdyr hører sauene på lang avstand.

– Det blir litt sånn, «her kommer maten». Og sauen hører jo ikke noe til rovdyrene heller, så det kan være lett å snike seg opp på de.

Han tror det soleklare løsningen, hvis bjellene viser seg å være skadelige, kan være et mer teknologisk halsbånd.

– På sikt er nok GPS veien å gå. Det er fremtiden.

Mener alternativet er altfor dårlig

Det er sauebonde Tormod Enok Skramstad enig i. Han har over 700 voksne sauer. Sauene får på seg bjellene når de er rundt ett år gamle, og har dem på til de dør når de blir rundt fem år.

Han mener det er altfor mange problemer med GPS-halsbånd, slik det er i dag.

– Jeg har slikt halsbånd på flere av dyrene, men de fungerer ikke, vi sliter voldsomt med at de slutter å virke. Hadde jeg hatt på god GPS på alle sammen hadde jo det vært best, men per i dag koster det også altfor mye.

Avhengig av bjellene

Skramstad er dermed fortsatt avhengig av bjella for å kunne lokalisere dyrene. Han er uansett spent på om et forskningsprosjekt vil vise at bjelle-lyden er skadelig.

– De har alltid hatt bjelle så lenge jeg kan huske. Sauene er jo ikke født med bjelle på, så det kan være litt plagsomt, men jeg tror det er en vanesak. Dyrene venner seg nok til det.

Han har ikke latt merket til noe spesielt med oppførselen deres.

– Det virker ikke som det irriterer dem veldig. Hvis det er skadelig for ørene må vi se på det. Det er i så fall ikke bra. Hadde sauene blitt 100 år hadde det vært kjempeskadelig. Det er jeg ikke i tvil om.