Bevisstgjøring og stolthet skal redde nynorsken

Bare 13 prosent av elevene i grunnskolen har nynorsk som hovedmål, mot 34 prosent i årene etter andre verdenskrig. I Hedmark, Vestfold, Oslo og Akershus er det bare 1-2 nynorskbrukere. I Østfold er det ingen.

I Oppland har bare 19 prosent valgt nynorsk og her kjempes det nå for å beholde målformen.

Lærer og nynorskentusiast Anne Berit Strømmen Strand, mener det er avgjørende å starte tidlig:

– Det som jeg tror er viktig er at foreldrene og barnehagene setter fokus på høytlesning av bøker med nynorsk fra ungene er bitte små. Foreldrene må skjønne betydningen av å ta vare på talemålet, sier hun.

• LES OGSÅ: Bare 1 av 4 synes sidemål er viktig

Ser lyst på framtida

Hun får støtte fra Noregs Mållag, som driver en egen barnehagekampanje hvor de ønsker å bevisstgjøre nynorskbrukere allerede i barnehagen. Til tross for negative tall, ser leder Håvard Øvregård lyst på nynorskframtida.

– Min drøm for nynorsken er at en skal slippe å drive målarbeid. For at en skal lære nynorsk godt så må en møte mer nynorsk rundt seg enn en gjør i dag. Det er mulig og det jobber vi for, sier han.

• LES OGSÅ: Lærer starter parti mot nynorsk

Må følges opp i skolen

I klassen til Anne Berit Strømmen Strand på Slidre skole i Valdres er alle nynorskbrukere. Hun tror nynorsk i skolen er avgjørende for å bevare målformen.

– For at du skal ha et godt utgangspunkt så er det viktig at vi lærer at skolemålet er nynorsk. Vil en bevare nynorsk så er skolemålet punkt en slik jeg ser det.

Hun mener også det ville hjulpet hvis lærerne hadde vært flinkere til å formidle verdien av nynorsk.

• LES OGSÅ: Folkeavstemning om målform